torsdag 12. november 2015

4 norske bøker 2015: Naturhistorie, Liljekonvallpiken, Samtaler med onkel Nica og tante Viola, Lev vel, alle.

Det er knapt to måneder igjen til vi bokbloggere skal nominere norske bøker til Bokbloggerprisen 2015, og det leses på høygir. Derfor må jeg innimellom ty til noen samleinnlegg for å få lest alt jeg vil og skrevet om det. I dag får du en kort omtale og vurdering av fire norske bøker. De handler om mor-barn-relasjoner, om mann-kvinne-relasjoner, om å reise bort, om natur. Blant dem finnes garantert minst en roman jeg kommer til å nominere.






Naturhistorie av Marte Huke ( 167 s)
Marte Huke er en kjent poet i Trondheim. Hun har gitt ut fire diktsamlinger, og har i år kommet med sin første roman.
Naturhistorie er en finstemt liten roman om ei 19 år gammel jente som har sommerjobb som selger i en camp hvor turister stopper for å kjøpe steiner, samekniver, spekepølser med mer. Jenta treffer mange spesielle personer, blir med på fest, får en kjæreste og andre menn prøver seg på henne. Hun skal begynne å studere i Bergen til høsten, noe hun ser frem til. Huke har et vakkert, stramt språk, poetisk.  Jenta leser også Cora Sandel og Tor Ulven og blir tipset om Jon Fosse. Og så skriver hun selv setninger som hun samler i en pose. Jeg likte å lese denne boka. Er det noe poeter ofte kan så er det å si mye på få ord. Det liker jeg.  Denne ble lest på et par timer. Anbefales!

Tiden forlag 2015
Kilde: Biblioteket





Liljekonvallpiken av Anne Oterholm ( 249 s)
Merete, en nyskilt kvinne på medio 40, advokat, to barn;- sønnen Haldor- som hun er nært knyttet til, og datteren Karin som hun har et komplisert forhold til. Merete prøver å skape seg nytt liv, nye relasjoner, men det meste dreier seg om det nye vennskapet til de yngre naboene Karianne og Mikke. Kompisen Jonas, som hun har kjent lenge, blir satt på sidelinja. Historien fortelles via Jonas, som forestiller seg Meretes liv, hennes tanker og beveggrunner, han undrer seg, observerer, venter på at hun skal gi ham tid, en telefon, kaffe, men Merete utsetter stadig.
Det er noe rart, litt urovekkende over hele historien, som om noe skal skje, men hva? Boka har et godt driv, men jeg blir både forundret og litt irritert over Meretes handlingsmønstre- hva er det hun egentlig vil? Merete er et eksempel på et av de mennesker som handler så irrasjonelt at vi undrer oss, så på tvers av hva man forventer av en tilsynelatende rasjonell og intelligent kvinne. Men vi mennesker er kanskje ikke så rasjonelle når det kommer til stykket? Er det kjærlighet hun ønsker? Er det å få bekreftet at hun enda er ung og attraktiv?
Oterholm skriver godt, og dette er en roman skrevet på en spesiell måte med en spesiell synsvinkel, men den er absolutt ikke tunglest. Jeg håper flere leser den. Dette er en roman som egner seg for diskusjon. Og slutten er sterk.

Liljekonvallpiken er nominert til Brageprisen 2015.


Oktober forlag 2015
Kilde: Biblioteket




Samtaler med Onkel Nica og tante Viola av Pedro Carmona-Alvarez  (91 s)
Carmona-Alvarez`sin siste diktsamling er en sprelsk samling små historier (eller samtaler? ) i diktform. Vi leser om å oversette Yahya Hassan (i samme messende stil), vi er med til et fiktivt Mexico - hvor han vokste opp/ikke vokste opp, om kusinene som forandret seg etter som, hvor de var, ansikter fra poeter og forfattere, artistiske mennesker her og der, om Bergen, drikking, festing, frodighet, om å dikte, musikk og mye mer.
Det er egentlig vanskelig å si noe kortfattet og enkelt om denne samlingen. Språket er det ikke noe å si på. Samlingen har en sammenheng, alt henger sammen på et vis, gjennom samtalene med onkelen og tanta, slik vi ser flere diktsamlinger for tiden gjør.
Jeg har tidligere lest Rust og Været skifter, det ble sommer og så videre av forfatteren, som jeg likte godt. Jeg er mer avmålt til diktsamlingen.  Jeg tror bare at den ikke traff meg helt, selv om det er mange setninger og formuleringer som er fine. Jeg tror derimot den hadde egnet seg veldig godt til høytlesing. Å høre på dikt, særlig når poeten selv leser dem, er som regel veldig fint.

Beathe har blogget om boka HER

Kolon forlag 2015
Kilde: Leseeksemplar





Lev vel, alle av Hilde K. Kvalvaag ( 288 s)
Denne romanen fikk jeg overraskende i posten fra forlaget. Og gjett om jeg ble glad for det. Jeg hadde lest noen gode omtaler på blogger her og der, og så frem til å lese den. Jeg ble ikke skuffet, noe jeg lett kan bli hvis forventningene er høye på grunn av mye god kritikk. Romanen har ikke blitt omtalt noe særlig i avisene, ikke som jeg har fått meg med i alle fall, og det er veldig synd. For dette er en meget god roman.
Boka handler om en mor og en sønn, Gunhild og Knut på 16 år. Gunhild og Knut har levd alene sammen i mange år. Knut har droppa ut fra skolen etter en voldsepisode. Gunhild ønsker å reise til Canada for å gå i oldefarens fotspor, samt at hun håper det blir et vendepunkt for Knut. Oldefaren forlot familien sin og 6 barn i Norge for aldri å komme tilbake. Knut har ikke lyst til bli med, men må. Forholdet mellom mor og sønn er ikke det beste, og det blir satt ytterligere på prøve flere ganger under turen. De drar til Vancouver i bobil, de leier seg inn på et guffent motell, de drar til et par øyer med mange ville dyr, bjørn, ulv, de telter i villmarka og mora blir syk. Mora leser på Hamsuns Pan, som oldefaren eide og skrev notater i.

Lev vel, alle er muligens den sterkeste norske 2015-romanen jeg har lest i år, i alle fall er den blant mine topp tre. Kvalvaag skriver så finstemt om et skjørt mor-sønnforhold, om en sårbar gutt, om en sliten mamma. Karaktertegningene er ypperlige, jeg ser dem for meg, og jeg har møtt flere ungdommer som Knut før. Mora  er svingende, enten lider hun av at hun elsker ham for høyt og engster seg for ham, for i neste øyeblikk fortviles av frustrasjon og følelsen av mislykkethet fordi hun ikke greier å nå inn til ham , og dermed anklager hun ham. Hvordan de begge lider er så utrolig godt skildret, det er så jeg får vondt langt inn i sjelen.
Historien rammes inn av dramatikken i reisen deres, av den ville naturen, av dyrene og folkene de møter. Det er så vakkert beskrevet, så vilt, så trist. Ja, rett og slett knakende godt. Overraskende bra faktisk. En bok det var vanskelig å legge fra seg.

Jeg ble berørt, jeg satt med klump i halsen og tårer i øynene rett som det var, men også med smil om munnen for det er ikke bare elendighet her, selv om det er komplisert. ( og så ble jeg fristet til å reise til Canada. Dette er den andre norske romanen om å dra ut i villmarka i Canada jeg har lest på kort tid, Ulveøya var den første)   Terningkast 6 ******

Alle bokbloggere der ute: Les les les, dette er en høyaktuell kandidat til Bokbloggerprisen 2015. Og alle andre lesere; les les les!

Disse har lest: Tine, Åslaug, Aina Basso, Littkritikk  (er det flere som har lest og blogget om boka, legg gjerne igjen link i kommentarfeltet)


Bjørn på Nootka Island der Gunhild og Knut vandret og teltet en uke. (foto: tripadvisor.com)

Samlaget 2015
Kilde: Leseeksemplar



12 kommentarer:

  1. Det var litt av en oppsamling av bøker lest. Herlig at du falt for Lev vel, alle, den er en sterk kandidat til prisen. Onkel Nica kan jeg ikke skryte av å ha lest, for jeg har bare brukt tid på den. Beathe var grei å låne meg den, men jeg skjønte raskt at det ble for mye for meg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, Lev vel, var en overraskende god bok, som fløt lett- selv om jeg måtte ha pauser for å trekke pusten, og kjenne på /fordøye innimellom... Godt å lese en bok som utmerker seg, som hevder seg innimellom alt det andre... Onkel Nica har ligget en stund hos meg også, siden den ikke traff sånn umiddelbart..

      Slett
  2. Naturhistorie kastet jeg meg over i dag og er hvert øyeblikk ferdig med den, sammen med "Tiger i hagen", Jeg liker veldig godt det fine språket hennes og kunne tenkt meg å lest noen av diktsamlingene hennes. Liljekonvallpiken skal leses her også sammen med Lev vel, alle som jeg står i kø på på ebokbib. Tusen takk for link til Onkel Nica boken, syntes at den minnet litt om Yahya Hassan dikt på en måte. Jeg lar meg villig rive med av norsklesingen deres så det blir sikkert litt mer norsk på meg fremover enn den opprinnelige planen var, men viktig å ha masse godt grunnlag når det skal nomineres. Ha en fin kveld, Anita :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Spent på hvordan du liker Lev vel, og Naturhistorie når du er ferdig, samt Liljekonvallpiken.. Jeg likte også Naturhistorie godt som du så. Men det e ren litt stillferdig bok som lett kan drukne i den store bokhøsten.. Vi får snakke den frem, Det er jo ikke lange boka. Jeg har hørt Huke lese fra egne dikt noen ganger på tilstelninger her i byen, Hun er flink.
      Ang Pedro og Yahya Hassan, ja, noe er litt likt i stilen, særlig den første delen..
      Takk- og ha en fin kveld du også Beathe.:)

      Slett
  3. Du verden, her var det mangfold - ser jeg er ganske på etterskudd ja. Tror jeg får gjøre en krise-løsning på slutten av året.....

    SvarSlett
  4. Godt! Liljekonvallpikene er herved på lista. Stod og leste baksiden på Eldorado igår og tror den passer meg. Lev vel - vel - ikke helt enig med deg der, men har ikke helt greid å formulere misnøyen i hodet mitt ennå. Kanskje det løsner hvis jeg skriver om den. Naturhistorien derimot har jeg trua på. Den ligger nå her.
    Meeen - betyr dette at du nå har gitt opp Tellemarck?
    Could it be?

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det kan godt hende Liljekonvallpiken passer deg. Den er ganske spesiell, og viser noen sære relasjoner og adferd. Spent på hva du synes om den og Naturhistorie. Hva du ikke likte så godt med Lev vel, er jeg spent på.. Fant ikke noe ikke å like med den, jeg. Men vi kan jo ikke være enige om alt, men det er vi jo ikke heller, feks ang Tellemarck. Nei, det var ikke boka for meg, og nå har jeg ikke tid til å kjempe meg gjennom bøker altså.. Her er for mye som står på spill, rekke det man må- skjønt jeg har lest flere gode romaner i år, men håper fortsatt på å at noen skal overgå dem. Håper vi er enige om Havboka da. Tenker jeg skal starte på den i helga. Etter Birger Emanuelsen som jeg startet på i går kveld (enda en håpløs figur, en kvalmsekk av en idiot i hovedrollen, så mye bedritne folk som omtales i litteraturen- akk sann, snart må jeg ha en feelgood, håper Havboka er litt sånn)

      Slett
  5. Jeg og elsket Lev vel, alle! Det er den beste norske boka jeg har lest i år. Håper flere får øynene opp for den!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra! Enig i at flere bør få øynene opp for denne.:)

      Slett
  6. Det var en skikkelig oppsummering!
    Jeg har lest Lev vel, alle og falt også for den. Det var en sterk historie. Jeg har familie på Vancouver Island, så det var ekstra morsomt å lese om hvordan det ser ut der og om dyreliv osv. Liljekonvallpiken har jeg nettopp lastet ned på eBokBib og er spent på om jeg vil like den. Jeg tror kanskje ikke det er helt min stil. Samtaler med Onkel Nica og tante Viola har jeg i bokhyllen. Det var godt du minnet meg på den. Men Naturhistorie hadde jeg ikke hørt om før så den må jeg slå opp :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra at vi er flere som falt for Lev vel, alle... Jeg har også familie/slekt (tante og fettere) i Vancouver (ikke på V Island, tror jeg, men hvem vet), uansett så har jeg ikke vært der, men kan tenke meg å dra dit en dag.:)
      Jeg er også spent på hvordan du liker Liljekonvallpiken.
      Jeg har lest flere bøker i det siste som jeg ikke har rukket å blogge om, det blir vel et nytt samleinnlegg. En utrolig festlig, interessant og lærerik bok er Frihet, likhet, Island av Mimir Kristjansson. En slags reiseskildring. Veldig bra! Har startet på Alt inkludert av Marit Eikemo i kveld. Den lover også bra så langt.. Har du lest den?

      Slett