onsdag 18. september 2019

De uskyldige av Kristine T. G. Hardeberg. En interessant og gripende roman

Jeg er litt svak for bøker med handling fra Italia. Jeg har etterhvert lest ganske mange, og alle er nok ikke like bra. Spent var jeg da jeg gikk igang med denne. Enda en norsk kvinne som reiser til Italia for å lete etter noe? At romanen har handling fra Firenze gjorde det ekstra spennende. Der var jeg en uke i 2013. Jeg har også vært utenfor barnehjemmet som nå er et institutt -Innocenti-instituttet- som har en sentral plass i boka. Da var det stengt pga restaurering, ellers hadde jeg tatt meg en tur inn.


Forlaget om boka:
"Vi er heldige, sa han, og stirret ut i luften, – som kan bo akkurat her! Som kan gå på disse brosteinene som er tråkket flate og glatte gjennom hundrevis av år, av mennesker med evigheten som mål og hele verden som perspektiv."

Sandra leter etter faren sin, en jakt som fører henne fra en liten bygd på Vestlandet til Firenze i Italia, byen som er hennes eneste spor. Men, søket etter faren skal vise seg å avsløre sjokkerende hemmeligheter om begge foreldrene. Under buegangene i Europas aller første barnehjem opplever Sandra hvordan historie og nåtid henger sammen, hvor sterkt båndet mellom mor og barn kan være. 

For parallelt med Sandras historie følger vi også Teresa, en oppvakt jente i frigjøringskrigens Italia, en tid da muligheter og begrensninger går hånd i hånd. Mest av alt ønsker hun seg utdannelse, men følgene vil bli skjebnesvangre for henne – og for Sandra. Er det mulig å stole på et annet menneske? 

De uskyldige handler om livsvalg og tilhørighet, om mysterier og håp. 
Bli med inn i inn i de trange gatene i en av de viktigste italienske renessansebyene i denne gripende slektsromanen som portretterer både skjørheten og styrken i det å være en familie.



Jeg likte denne romanen godt. Den bygger seg sakte opp og vi blir kjent med historien til Sandra (nåtid 1995) , hennes vanskelige forhold til sin mor, og Teresa (i fortid- 1857--) fra hun er ung pike til hun blir godt voksen.
Til å begynne med ble jeg mest interessert i Sandra, men etterhvert tar Teresas historie mer og mer over. Teresa er en av få jenter som får gå på skole i Firenze på slutten av 1800-tallet. Hennes far har trumpet det igjennom, selv om moren ikke skjønner vitsen. Jenter skal jo bli gift og stelle hjemme. Faren ser at datteren har gode evner og vil at hun skal få muligheten til å bruke dem og få seg en utdannelse. Det er en ny tid i emning.
Teresa begynner senere på klosterskolen enn mange andre, hun få det vanskelig fordi hun blir litt utenfor, men hun gjennomfører og forsetter med privatundervisning etter dette. Læreren er ung og det oppstår følelser. Det ligger også an til krig i nord-Italia og det er mye spenning i luften. Uten å røpe for mye, håper jeg, får vi også et innblikk i barnehjemmet Innocenti, et kjent og gammelt barnehjem, som hadde en ordning med at de som ikke kunne ta vare på barna sine puttet dem innenfor et barnevindu slik at de små kunne bli tatt vare på. Noen ble adoptert bort, noen ble hentet igjen når mødrene fikk muligheten til det, noen ble satt bort til ammer- som det var en del av. Vi får også et innblikk i den profesjonelle amme-ordningen.

"Handlingen i romanen dreier seg rundt Europas eldste barnehjem, Ospedale degli Innocenti i Firenze, hvor uønskede spedbarn har blitt levert inn anonymt siden 1400-tallet. "(sakset fra litteraturhuset i Trondheim sin side, ifb med at forfatteren kommer hit i oktober. Det må jeg få med meg)

De uskyldige er en gripende, velskrevet og interresant roman. Jeg ble tidvis svært berørt, og anbefaler  sterkt denne boka. Det er en lavmælt roman uten de store faktene språklig sett, men det skjer veldig mye på det indre og ytre planet til hovedpersonene. Jeg er glad for at jeg leste denne.

Forfatteren f. 1971, er debutant, oppvokst både i Trøndelag og Oslo, og har hatt lengre og kortere opphold flere steder i utlandet. Hun jobber som fotograf og formidler, er nå bosatt på Gjøvik sammen med mann og barn.

Lillasjel har også blogget om boka. Det har også Tine


Kristine T.G. Hardeberg: De uskyldige, 410 s
Liv forlag 2019
Leseksemplar

6 kommentarer:

  1. God omtale Anita. Jeg kjenner ikke til denne. Men fikk litt innblikk i den nå.

    SvarSlett
  2. Denne fikk jeg lyst til å lese. Notert og takk for tips!

    SvarSlett
  3. Lenge siden jeg har lest noe med handling fra Italia nå så kanskje denne må bli lest i løpet av høsten en gang! Boken ligger heldigvis klar.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, den er fin. Så kjekt at du har boka liggende klar.:)

      Slett