torsdag 12. september 2019

Drapet på Entry Island av Peter May. Like fantastisk som Lewis-trilogien


Peter May har skrevet den fantastiske Lewis-trilogien som er blant noe av det beste jeg har lest på noen år. Drapet på Entry Island følger absolutt opp i samme sporet.
Det er klart at det er med en viss forventning og spenning jeg starter på en ny øykrim av denne forfatteren.  Vil den skuffe eller innfri? Og det kan jeg si med det samme; den innfridde så til de grader.



Denne boka er en frittstående kriminalroman fra Madeleine-øyene utenfor Canada, men har en parallellhistorie som befinner seg i fortidens Ytre Hebridene; nærmere bestemt Isle of Lewis, som vi kjenner fra før.
I nåtid drar den søvnløse kriminalbetjenten Sime MacKenzie fra Montreal for å delta i et team som skal etterforske drapet på den velstående forretningsmannen James Cowell. Mye tyder på at hans kone Kirsty er den skyldige. Hun er eneste vitne og hevder at det kom en ukjent svartkledd gjerningsmann med finlandshette som egentlig var ute etter å ta henne, men siden mannen kom i veien ble han knivdrept.
Politiet tror henne ikke, ikke alle i alle fall, hun virker merkelig, har motiv vil det vise seg, folk på øya sier at de skjønner det om hun har tatt livet av den utro mannen sin. Sime er usikker. Fra første øyeblikk føler han at det er noe kjent med henne. Da hun reagerer på hans signetring, føler han det enda sterkere. Hun sier hun har et smykke med det samme symbolet i, det er et slektsvåpen. Hun  skal hente det, men så er det borte. Hm, bare oppspinn? Er dama litt sprø?
Vel, etterforskerne gjør det de skal gjøre, men Sime slites mellom å forholde seg til sin eks som også er i teamet , sin rolle som profesjonell politimann, søvnproblemer og en slags tiltrekning til Kirsty. Han drømmer om henne, underlige drømmer som fører ham tilbake til barndommen og historier som bestemor fortalte.
Vi får vekselvis innblikk i disse historiene, som kommer fra en forfaders dagbøker fra en skotsk fortid på Isle of Lewis. Han kjente en jente som het Kirsty.
Det er en fascinerende og vond historie vi blir vitne til i fortid, basert på en periode på 1800-tallet da veldig mange mennesker ble fordrevet fra Ytre Hebridene. Mange av dem flyktet til Canada og bosatte seg der.
Og hva er forbindelsen til dagens krimgåte og Simes besettelse av Kirsty?
Den som leser får se.

Drapet på Entry Island er vakker, grusom, spennende, interessant, velskrevet og levende skildret. May er utrolig god på karakter- og miljøskildringer og det er så levende at det er som man befinner seg midt i historien. Jeg likte å være på Lewis igjen, men også og bli kjent med Madeleine-øyene, som jeg ikke visste noen ting om fra før. Denne boka må du ikke pløye gjennom i full fart. Nyt språket og stemningen. Fortidspartiene bærer heller ikke preg av å være en krim, det er som en egen roman i romanen, men de har en forbindelse som avdekkes til slutt.
Anbefales sterkt!

Boka har jeg lest som en av ti heldige utvalgte i forlagets Prøveles-prosjekt.

Andre bøker av Peter May som jeg har blogget om:



Peter May: Drapet på Entry Island, 428 s
Goliat forlag 2019
Leseeksemplar


11 kommentarer:

  1. Fin omtale - denne finnes ikke i lyd enda, så jeg får ikke lest den. Ser interessant ut ja.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Randi. Fin bok . Tror knapt den har kommet i butikkene, så det tar vel lengre tid med lydbok.

      Slett
    2. Eller , den har kommet, men den er veldig fersk..

      Slett
  2. Nydelig omtale av en bok jeg snart må lese skjønner jeg. Høres ut som en bok helt i min gate og jeg elsket jo Lewistrilogien. Boken ligger her klar til å leses så kanskje det er denne som kan få fortgang i lesingen min.

    Tenker at man som oftest bør ta seg noe tid med bøkene en leser for å få best mulig utbytte. Selv om det blir til at man innimellom kan treffe på bøker som nærmest leser seg selv. Jeg liker å bruke noe tid men så leser jeg heller ikke noe spesielt fort.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Beathe for fine ord.:)
      Boka er veldig bra, og det er en mer saktegående krim med mer vekt på historien, karakterene og miljøskildringer. Den fortidshistorien er så fæl, jeg greide ikke å finne noen dekkende ord for de grusomhetene folk som måtte flykte ble utsatt for, i tillegg så var den eldre forfaderen så veldig uheldig. Elendighet på grensa til for mye, men samtidig så utrolig fint skildret også..så menneskelig.
      Ja, jeg tror du vil like boka Beathe, når du har likt trilogien.
      Både denne , Gjemsel av JE Fjell og Mamma er trygda er alle sånne bøker som det gikk fint å lese nå, som er så bra skrevet og så fine, gode å lese selv om de berører veldig..eller kanskje også derfor.

      Slett
    2. Om ikke bøkene er spesielt lettleste i den forstand så hjelper det nok at det er tema som man interesserer seg for og som engasjerer en. Jan Erik Fjell har jeg tilgode å lese noe av men jeg har tre- fire av bøkene hans liggende så kanskje jeg skulle hatt meg et aldri så lite krimår her på bloggen? Jeg har mye mer krim liggende enn det kan virke som :-D

      Slett
    3. De er jo lettleste disse, fordi forfatterne skriver lett og godt, med bra flyt og uten humper, jålerier og dikkedarer.. Ikke lettlest i den forstand at det blir for enkelt språk, heller tvert i mot, fordi det er så godt språk. Godt funksjonelt språk til denne type bøker. Skjønt May er jo også rene poeten i sine naturskildringer..
      Ja, hvorfor ikke et krimår? Hehe.. Man kan gå lei krim også. Jeg må porsjonere, maks to i slengen som regel..og så noe annet i mellom.

      Slett
  3. Hvis du får Beathe til å lese krim, så hiver jeg meg rundt å leser denne med en gang. Har bommet litt i det siste, prøver å lese en krim og en roman samtidig, men denne måneden ble det to krim samtidig og nå to romaner samtidig, får forte meg ferdig med Havsang og begynne på denne, så ordner det seg :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, hun har allerede begynt.:) (så det på fb og insta)
      To krim og to andre romaner samtidig høres voldsom ut.
      En krim av gangen her, men jeg kan lese sakprosa eller dikt samtidig..
      Havsang har jeg tatt frem flere ganger, men tror den blir med på tur om et par uker istedet. Liker du den?

      Slett
    2. Det er som oftest en av hver, men nå ble det to like, ikke fire bøker samtidig! (måtte bare si det)
      Liker at hun leser krim, og at du holder meg oppdatert :)

      Jeg har slukt Havsang, ble positivt overrasket over at det er oppfølgeren til Biter av lykke. Liker moralen, og ikke minst klimafokuset i boken, også skriver hun veldig bra da :)

      Slett
    3. Å sånn ja, haha-- mer forståelig det :)
      Må visst ta med Havsang på tur, tenker jeg. Likte også Biter av lykke, ganske godt.

      Slett