mandag 17. februar 2020

Dukken av Yrsa Sigurdardottir - Slappe greier

Huldar og Freyja #5.
Jeg har lest mange bøker av den islandske krimdronning Yrsa, og fulgt hele serien om politimannen Huldar og barnespykologen Freyja, og var selvsagt veldig spent på den nye boka, Dukken. Forsiden minner meg om en bok av den avdøde Lofotværingen Frode Granhus; Malstrømmen, hvor også en dukke som dukker opp fra havet er sentral i handlingen. Dukken til Yrsa er langt fra så spennende som dukkehistorien fra Landegode utenfor Bodø, selv om forsiden er ekkel og været spiller en stor rolle i begge bøkene. Sorry to say.




For det første tar det utrolig lang tid før vi får se en sammenheng mellom de tragiske og mystiske hendelsene i boka. For det andre er det langtekkelig og for pratsomt veldig lenge, ja, omtrent til siste slutt. Så hvorfor slet jeg meg gjennom over 400 sider?
Det er vel noe med at jeg liker Huldar og gjengen, at jeg gjerne vil følge dem, vil finne ut hva som skjer mellom Huldar og den humørsvingende sjefen Erla, om det anstrengte forholdet mellom Freyja og ham og Erla går seg til, om om.. Og så er det noe med den islandske sjarmen. Øykrim, været.

Historien i denne boka starter med to scener:
1, En fisketur med en mor og en datter; Rosa og båteier Fridrik, der de får noe tungt i garnet, noe som viser seg å være en gjengrodd dukke med rur og hvite ormer. Mor har lyst til å kaste den ut igjen, men datteren vil ha dukken. Vel hjemme blir den illeluktende dukken satt i badekaret. Mor våkner av lyder i huset og går på badet. En inntrenger kommer brått på, mor faller og dør, noen forsvinner med dukken. Ble mor  drept? Datteren er overbevist om det.

2. Spania: Et britisk par er lei av heten og blir tilbudt å ta over et par flybilletter til Island, noe de med glede tar imot. Så forlokkende kjølig det høres ut. Det er også sykler leid som de kan ta over, og telt har de. Dårlig råd også, så de setter opp teltet litt utenfor allfarvei.
De er svært uheldige, for første natta blir de overfalt.

-
Deretter får vi lange transportetapper som handler om etterforskning av seksuelle overgrep på ungdommer på en barneverninstitusjon hvor lederen er satt i varetekt basert på anmeldelse fra en av ungdommene, Tristan. Han er venn med Rosa, som også har vært på den samme barneverninstitusjonen. Siden begge foreldrene er døde har hun ingen til å ta seg av seg.
Freyja får i oppdrag å delta i avhørene og Huldar blir lånt bort til sedelighetsavdelingen inntil han får nok å gjøre på egen avdeling med flere lik som blir funnet, noen tydelig drept.

Det er som sagt langtekkelig, pratsomt, og i tillegg irriterer det meg at jeg aldri får være med på etterforskningen. Det er ingen tråder å ta tak i, ingen mistenkte å følge, med unntak av et par stykker som ikke virker så veldig realistiske, men man skal aldri si aldri...
Politiet står i stampe og det gjør jeg og. Halve moroa er jo å delta i etterforskningen som leser, gjette seg til hvem, gjerne være litt foran politiet..

Historien i seg selv, når den omsider blir nøstet opp, er spennende og god i seg selv, men den kunne vært skrevet mye bedre, redigert mye bedre. Slutten på etterforskningen er overraskende dårlig, der Huldar sitter og forteller Freyja (ja, de har blitt godvenner igjen du) under flere glass med vin og øl hva som skjedde og hvordan de løste drapsgåtene.  Noen tråder er litt uklare, men de får vi i et slags etterspill.  Hm..Skjebnens ironi, say no more.

Yrsa kan prestere så mye bedre enn dette. Jeg håper dette kun er et hvileskjær og at hun kommer sterkere tilbake. Jeg harc lest gjennom omtalene av de tidligere bøkene og ser at jeg synes de fleste i Huldar&Freyja-serien er for omstendelige og pratsomme, mer eller mindre. Denne boka er mer..
Jeg tror jeg skal finne frem en av de gamle bøkene hennes, som jeg har ulest i hylla; Jeg vet hvem du er, for å se hvordan jeg liker den nå, siden jeg likte de eldre bøkene hennes veldig godt.

Andre bøker av Yrsa jeg har blogget om:
Galgen  (Huldar og Freyja 4)
Syndsforlatelse (Huldar og Freyja 3)
Dragsug (Huldar og Freyja - 2)
DNA (Huldar og Freyja- 1)
De uønskede

Andre bloggere: 
Ingen så langt..
Oppdatert: Tine har blogget og den økte ikke pulsen hennes noe særlig heller


Yrsa Sigurdardottir: Dukken, 436 s
Kagge forlag 2020
Leseeksemplar

23 kommentarer:

  1. Det er kjedelig når en forfatter en liker skuffer. Håper den neste passer deg bedre :) Det er for mye krim som er pratsom.

    Jeg leste en Yrsa i 2006 som ikke fristet nok til å lese noe mer av henne.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er sant..
      Hun kunne ha strammet inn og tatt bort 100 sider med intetsigende prat..
      Med tanke på de andre krimbøkene jeg har lest i det siste, så var de mye bedre, strammere..

      Slett
  2. Sier som Marianne at det er synd når en forfatter ikke innfrir som forventet. Har ikke lest noe av henne før men kunne tenke meg å lese krim av en islandsk forfatter.
    Ser du leser Bergquist sin nyeste diktsamling, jeg kom halvveis så måtte jeg ha pause-det er mørkt altså, men han kan skrive og det treffer bra.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er det.. Men ser når jeg nå leste de andre omtalene at jeg som regel har syntes at hun blir for omstendelig og pratsom, selv om jeg har likt bøkene. Men denne tok nok kaka..

      Arnaldur Indridason er også en bra islandsk krimforfatter, som jeg har likt flere av bøkene til.

      Har lest bare 2-3 av diktene til Bergquist så langt. Ser at det er (døds)mørkt, så jeg har tenkt å porsjonere..
      Liker jo diktene hans, da.

      Slett
  3. Phew... så var det ikke bare meg :) Har skrevet om boken men ikke lagt ut. Fester lenke til ditt innlegg, så andre lesere skal tro meg når jeg gjentar dine ord om platthet, vi er hjertens enig denne gangen! (PS: Sjekk ut lenken til Malstrømmen)

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, det var ikke bare deg. La jo merke til at du ikke syned en innfridde, men jeg ble ikke påvirket av det. Innrømmer at jeg skummet litt innimellom, ikke bare fra patologisk som jeg bruker, men også der det ble for ordrikt og kjedelig..
      (takk- skal sjekke.. )

      Slett
    2. (rettet- takker for at du var oppmerksom)

      Slett
    3. Måtte jo inn og se på coveret. Jeg leste boken i 2011, før jeg begynte å blogge om alt jeg leser, men ser at jeg ga den en 5`er, noe jeg tror alle bøkene til Frode Granhus fikk :)

      Slett
    4. Coveret er ikke så likt (bare litt), men tema med en dukke fra sjøen, er.. Granhus sine bøker var knallbra!

      Slett
  4. Jeg las noe av henne for mange år siden, men har ikke fulgt opp. Uten noen annen grunn enn at det er så mange bøker jeg ønsker å lese, og må prioritere.

    SvarSlett
  5. Sjekker raskt innom her - AHA! - da trenger jeg ikke å bekymre meg om denne. Dessverre. Takk! Neeeext ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Har ikke du nettopp oppdaget dem?
      Men de andre er bedre enn denne, absolutt..

      Slett
    2. Skal lese mer Yrsa ja, men hopper over Dukken. Den var egentlig først i Yrsa-køen nå 😊

      Slett
    3. Ok. Håper jeg ikke ødela gleden din;) Men det er jo godt du har flere.

      Slett
    4. Jeg HAR igrunnen bare DNA, og den ligger hjemme. Hadde planer om å anskaffe meg Dukken, men etter omtalen din så velger jeg meg heller en annen bok - foreløpig ;)

      Slett
    5. Ok. Skjønner..Men det er jo nok å ta av både i Barnehuset-serien og de gamle mer spooky krimbøkene hennes.:)

      Slett
  6. Grundig omtale, men tror ikke jeg skal prioritere denne. Det er utrolig mye krim som publiseres. Holder på med Emelie Schepp for tiden jeg. Spennende men veldig voldelig....

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, må jo prøve å begrunne hvorfor jeg synes den er slapp.;)
      Ja, mye krim på markedet, ja. Ca 50 norske i året, pluss det utenlandsk-oversatte.
      Schepp skal jeg styre unna skjønner jeg. Det som er alt for voldelig orker jeg ikke annet enn i små porsjoner..

      Slett
  7. Synd at du ikke likte den godt siden jeg venter på den i postkassa i en av de nærmeste dagene, og har tenkt å lese i neste måned. :/Jeg har lest noen få bøker av henne og det er Den som graver en grav, og den var ikke så verst.

    SvarSlett
    Svar
    1. Håper du liker den bedre enn meg:)
      Skjønt jeg opplever deg som ganske kritisk, så det spørs..
      "Den som graver en grav" er blant de tidligere bøkene, den kom etter "Det tredje tegnet", som jeg likte veldig godt da jeg leste den for en del år siden. De var ofte mer spooky, grøssende, i en del av de bøkene i alle fall så hadde hun en del okkulte innslag som jeg likte godt.
      Kan imidlertid ikke huske at jeg har lest akkurat den.

      Slett
  8. Om man leser for mye av en forfatter er det lett å bli skuffet over en bok. Man får så høye forventninger til sine favoritter. Tror det ligger der.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei. Ja, det kan det være, men her mener jeg at denne er den dårligste i serien.

      Slett