Kanskje du er frisk? av Kaveh Rashidi

Det gis ut ganske mange populærvitenskaplige bøker om helse i diverse varianter. Aviser og blader er fulle av sånt stoff. Tabloidenes helsestoff kan gjøre hver og en syk etter å lest om diverse symptomer og mulige sykdommer. Er jeg usynlig hjertesyk? Har jeg kanskje kreft eller begynnende Alzheimer? Hva er den stikkende smerten i beinet? Kreft? Frykten sniker seg sakte og ekkelt inn, hvem har ikke kjent på det? Eller man lar seg lokke av alskens reklamer om tilskudd vi må ha for å føles oss bedre. VitaPro, Collagen Plus, SuperChaga  etc. Alternative behandlere florerer som aldri før. Dette er kort sagt tematikken i Kashidis bok hvor hans hensikt er å få folk til å bli mer kritiske til alt som forsøker å selge oss en bedre helse, og heller innse at noen ting må vi faktisk leve med og det er helt normalt.

Kashidi (f. 1988) er allmenlege, debattant og forfatter. Han bor i Oslo, men er fra Elverum.

Forlaget om boka:
"En positiv og opplysende bok om alt du ikke trenger å bekymre deg for! 

Nordmenn har aldri vært friskere. Likevel bruker vi mer tid og penger enn noen gang på å bli enda sunnere. 

Tenk på alt du gjør for å holde deg frisk. Fra kosthold og trening, til medisiner fra legen, eller naturlige kosttilskudd. For ikke å snakke om alt vi unngår for helsas skyld - en dag er det rødt kjøtt og poteter som er farlig, den neste er det strålingen fra høyspentmaster. Blir vi egentlig friskere av å følge alle rådene? Media, blogger, reklame og Google bombarderer oss med helseinformasjon. Alternativ medisin tjener milliarder på vår frykt og dårlige samvittighet. 

Kaveh Rashidi skal lære deg å skille de gode rådene fra de dårlige. Dette er en skarp og viktig bok som viser at du kan bli friskere simpelthen ved å legge lista for hva som er «friskt nok» litt lavere. "

Dette er en kort liten bok på ca 200 sider, med gode kildelister bak.

Kashidi tar systematisk for seg alt folk gjør for å få en bedre helse og veldig mye av det mener han er unyttig. Han mener at naturmedisiner, helsekost, kosttilskudd, supermat er salgstriks og ikke har noe belegg i vitenskaplig forskning og er unyttig, i værste fall skadelig.

Når det gjelder forskning forsøker han å lære oss forskjell på god og dårlig forskning, hvordan skille det, og går inn på forskjellige forskningsmetoder og vitenskapsteori. Han viser oss også hvordan vi kan skille god og dårlig helsejournalistikk, men utgangspunktet er at vi bør lese all helsejournalistikk som publiseres i generelle aviser og blader med et kritisk blikk, aller helst unngå det som står i avisene.  Det er ikke gitt at journalister kan lese forskningen rett, bruker gode kilder, sette sammen artiklene fornuftig, vinkler riktig etc. Mye av helsejournalistikken skaper kun frykt.

Kashidi vier et helt kapittel til intoleranser, sukkersensivitet, el-overfølsomhet, ADHD og søvnproblemer som er populært i disse dager, samt tarmhelse. Hva er sykdom? spør han. Hva er normalt? Hva bør vi leve med? 

Han får oss ned på jorda og mener at vi som har bedre helse enn noengang, totalt sett i samfunnet, oppfører oss som om vi er sykere enn noen gang, og det er vi ikke. Vi sammenlikner oss med det uoppnåelige og føler at det er noe galt når vi kjenner på noe, eller har litt vondt eller noe skurrer. Da er veien kort til å kjøpe diverse kosttilskudd, kurer, dietter, alternative behandlere etc. Og hvem tjener på det? Som regel kun de som lager og selger produktene og tjenestene.

Han tar også et oppgjør med farlige CT-bilder, screeningprogram, intetsigende helsesjekker etc og tar med flere eksempler- anonymiserte pasienthistorier- for å illustrere hvor feil det kan bli. Vaksiner, vaksinemotstand, helse- hva er det? er også omhandlet.

Angående alternativ behandling så listes opp diverse metoder. Akupunktur og homeopati er det gjort en del forskning på som viser at det ikke har noen effekt.

Andre metoder er det ikke gjort nok studier på til at det kan kalles god forskning. 

Han refererer også til at en del folk sier de har nytte av alternativ behandling, dietter, kosttilskudd, men Kashidi mener det handler om placebo-effekten. Placebo og nocebo er også viet en del plass, og det er interessant lesing.  

Noen mener at det alternative behandlere kan gi er tid til samtale, føler at man blir sett og hørt. Til det sier Kashidi at det skal fastlegen din kunne gjøre også. Hvis de ikke gjør det, så skift fastlege, oppfordrer han.

Kashidi har også noen interessante historier bl.a. når det gjelder en dame med uhelbredelig kreft som ønsker en resept på en type hjertemedisin som hun har lest kan hjelpe. At folk prøver alt i en slik situasjon er ikke ukjent for fastlegene. Kashidi mente denne medisinen ikke ville hjelpe hennes type kreft, men han kom i et dilemma: Skulle han skrive ut resept på noe han ikke mener virker, ville ikke det være feil? Han endte med at det ikke kunne skade, siden hun så sterkt ønsket det. Kort tid etter dro hun til Tyrkia for å ta en behandling man ikke får i Norge og hun døde der.

Da gikk det opp for Kashidi at det det han burde behandlet var hennes dødsangst. Det er dødsangsten som får mange til å prøve alt mulig når de lider av uhelbredelig dødelig sykdom. Dødsangsten kunne han ha hjulpet med gjennom samtaler på legekontoret.

Kashidi er nok en lege som tar seg tid til pasientene. Boka ha flere slike historier, blant annet en hvor en pasient kommer hver fjortende dag for samtale om sin angst istedet for å fortsette på medisiner som han har fått tidligere av en annen lege. Kashidi så at dette var en type angst han kunne hjelpe den unge mannen med. Etter tre måneder kom den unge mannen over kneika og  lærte å leve med den personligheten han hadde istedet for at det hemmet ham.

Det er ikke sikkert alle fastleger tar seg denne tiden, men jeg synes det et godt å lese historier der de gjør det.

Det er veldig mye jeg kunne ha referert til her, men det er best om du leser boka selv.  Den er lettlest og mye er interessant. Noe av forskningsstoffet kan være litt kjedelig eller tungt, alt avhengig av din interesse og bakgrunn for det. Kashidi skriver da også at det ikke er meningen at man skal gå og huske slikt, men at det er viktig for å forstå hva forskning er og at hensikten at man blir mer kritisk til det man leser og hører. Selv har jeg studert forskingsmetode og vitenskapsfilosofi da jeg tok et masterstudie på universitetet, der læreren min var spesialist innenfor helsevitenskap, så mye av dette er kjent for meg. Jeg anser meg for en relativt kritisk leser, men heller ikke jeg kan garantere for at jeg ikke blir lurt, så å lære mer om dette er bare fint. Selv om det ender opp med at jeg ikke tror på noe. Jeg har selv brukt mye tid og penger på dietter, mat-trender, kosttilskudd som urter, supermat og annet opp gjennom årene, også brukt alternativ behandling og mener at noe har hatt effekt, noe ikke. Men det er kanskje bare placebo? Hvem vet.. 

Uansett er det problematisk hvis man ender i det en smertepsykolog jeg hadde på Ryggskolen en gang for noen år siden kalte; Alternativkarusellen: Man starter å shoppe alternative behandlinger for et ellet annet, og hvis det ikke virker, eller slutter å virke etter en stund, så går man til andre og andre og havner i en karusell hvor man bruker enormt med tid og penger uten garanti for å blir bra for noe som helst, tvert imot kanskje værre. 

Men jeg mener uansett at Kashidi er vel bombastisk i forhold til alternativ behandling, selv om jeg kan skjønne det sett ut fra hans perspektiv,  og Berit Nordstrand (ja, han nevner henne spesielt- fordi hun går ut med råd som ikke er vitenskaplig dokumentert godt nok, og at hun misbruker sin legetittel på den måten) . Han mener at hvis alternativ behandling hadde virket så hadde det vært skolemedisin. Nå er det vel ikke sånn at det har vært forsket på all slags alternativ behandling, fordi forskning koster enormt mye penger, og hvem skal finansiere det ? 

Han glemmer også det spirituelle/åndelige perspektivet som er viktig for en del mennesker. Innenfor en del alternativ behandling ivaretar man også det behovet. Feks nevnes sjamanisme som en behandlingsform, noe jeg mener er litt feil, eller begrenset siden sjamanisme er en spirituell retning som riktignok kan innebære healing og behandling, men det er mer enn det.

Og du Kashidi; Sjaman Durek har kanskje blitt den mest kjente i Norge etter mediaoppslagene etter at han ble sammen med Prinsesse Martha Louise, men jeg tror ikke han er spesielt representativ for sjamanistiske utøvere her til lands. 

Bokas styrke er at den er lettlest og godt oppbygd og leseren får mye å tygge på for å oppøve sin kritiske sans såfremt den ikke er der fra før. Den bidrar til å senke skuldrene, sparer penger og kanskje bør man ta til seg at man bør holde seg unna alt som heter helsestoff i aviser og magasiner, ikke høre på venner og svigermors råd, tenke at man stort sett er frisk og bra nok, men at man skal gå til fastlegen hvis man tror man feiler noe!

Boka er en slags hyllest til fastlegen også slik jeg leser den. Heldig er den som har en god fastlege, skift hvis ikke, er vel Kashidis råd, kort oppsummert.

Kaved Rashidi: Kanskje du er frisk? , 237 s

Vigmostad Bjørke 2020

Leseeksemplar