søndag 9. februar 2020

Skyggejegeren av Camilla Grebe

WOW! Dette var en overraskende god krim. Jeg har hørt mye bra om den, men hadde ikke så veldig store forventninger etter å ha lest Husdyret, som jeg synes var skuffende ujevn. Men dette var andre boller.


Historien starter i 1944 da en kvinne blir funnet drept og fastspikret i leiligheten sin. Politisøster Elsie Svenns blir skubbet ned trappa og drept da gjerningsmannen flykter fra åstedet.
30 år senere skjer det samme; en kvinne blir funnet på samme måten; fastspikret gjennom hendene til golvet. Saken blir ikke løst, og det skjer lignende drap senere.
Vi følger Britt-Marie i 1970-årene, Hanne i 1980-årene og Malin som er nåtidens etterforsker.  Britt-Marie er pioner som kvinne i politiyrket og møter skepsis og diskriminering fra sjefen og kolleger. Hun er dyktig, men blir satt til enkle papiroppgaver.  Hun får delta i etterforskningen av drapet som ligner det som ble gjort i 1944. Hun lever i et vanskelig ekteskap med en mann; Bjørn Odin, som drikker for mye, noe hun en dag blir lei av. Hun reiser bort noen dager og skriver beskjed til mannen om det, men kommer aldri tilbake. Sønnen deres Erik, vokser til og greier aldri å tilgi sin mor som stakk.
Ti år senere: Hanne blir engasjert som profiler i en politisak som ligner den Britt-Marie etterforsket. Er denne personen på ferde igjen?
Hanne er gift med en psykiater, en ganske snobbete en, som er mye på reise.  Hanne møter også motstand, særlig når hun avviser en innpåsliten mannlig kollega.
Motstand møter også Malin, nåtidens etterforsker. Det er mer vanlig med kvinner i politiet nå, men hennes kvinnelige sjef er ute etter henne, særlig fordi Malin er småbarnsmor som prøver å kombinere det med jobben sin. Sjefen krever av Malin at hun må prioritere jobben , godtar ikke at hun må dra tidligere pga sykt barn, o.l. hvis hun skal jobbe med etterforskning. Ekle hersketeknikker blir brukt.

Camilla Grebe har i Skyggejegeren skrevet en godt komponert roman som spenner over mange tiår rammet inn i et kvinnehistorisk perspektiv. Det synes jeg hun lykkes godt med. Boka er spennende, interessant og velskrevet. Det er flere som kan mistenkes underveis her, og jeg holder en knapp på et par stykker, men blir overrasket så det holder på slutten. Nesten så jeg fortsatt ikke tror det enda. Jeg synes ikke det var sannsynlig, men la gå, det henger i hop slik mysteriet nøstes opp med moderne DNA-metoder, godt etterforskningsarbeid og litt flaks. På slutten når Malin bare må gjøre noe på egenhånd, er pulsen høy og pusten anstrengt, som det ofte er i slike krimromaner.
Jeg tar meg også ofte i å nikke gjenkjennende til tidskoloritten på 70- og 80-tallet, fine detaljer og god research. Gjenkjennende er også kvinnesynet på den tiden, og opplevelsene kvinnene ble utsatt for. Jeg ble også berørt av flere av hendelsene og historiene. Siden boka går over flere tiår, og er delt inn i med en hovedperson for hver del, trengte jeg litt tid til å la det synke mellom hver del før jeg ga meg i kast med en ny historie, nye personer. Det tror jeg var lurt..

Anbefales.
Terningkast 6!

Min omtale av Husdyret her
Før du døde av Grebe & Treff- 2014
Bitrere enn døden av Grebe & Treff - 2011

Omtaler og anmeldelser:
Bjørnebok- terningkast 5,
Tine - terningkast5
Astrid Terese

VG- terningkast 5
Dagbladet- terningkast 4- mener denne er overhypet
Adressa- terningkast 5

Camilla Grebe er aktuell for Krimfestivalen 5-7.mars

Foto: Gyldendal. Viktor Fremling


Camilla Grebe: Skyggejegeren, 415 s
Gyldendal 2019
Mottatt bokgave av forlaget



19 kommentarer:

  1. Så kult at du flesket til med en 6`er :) Takk for lenke, som du vet likte jeg denne veldig godt også :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, denne synes jeg fortjente det.:) Den var bortimot helstøpt- på tross av en temmelig overraskende slutt. Synes det var godt gjort å konstruere en historie over så mange år og å holde tråden på denne måten på flere plan.

      Slett
  2. Oisann - du ga den full score. Jeg ser jeg har en god 4-er på den. Syntes den blant annet sviktet en del på slutten - Husdyret syntes jeg var en tanke bedre.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg vurderer motsatt. Likte ikke Husdyret så veldig godt. Den ville bli ca en treer, tror jeg.

      Slett
  3. Så linken din på fb og måtte inn å se hva dette var for noe. Tenkte først at det måtte være noe forvirrende med alle disse fortellerstemmene men det virker som forfatteren har full kontroll og sikkert lurt med en pustepause mellom slagene. Etter "Den tause pasienten" fikk jeg lyst til å lese mer krim så noterer meg denne selv om det ikke er helt i samme gate.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, her er det full kontroll. Tidsepokene med de forskjellige personene, får en fin overlapping av en fortellerstemme som binder det hele sammen. Men det er noe med at jeg lever meg inn i og lurer på hvordan det går med de forskjellige, så jeg må tenke litt på det og la det synke før jeg leser videre til neste kapittel..

      Det er en bra krim dette, og en helt annen type bok enn Den tause pasienten, som er mer en psykologisk thriller og dessuten ren underholdning. Camilla Grebe vil noe mer enn bare å underholde med denne kriminalromanen.

      Slett
    2. Hyggelig å se deg innom Beathe.:) Håper du blir med i diktsirkelen igjen:)

      Slett
  4. Enig i alt du skriver om ei skikkelig god bok!
    Takk for link.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra! Her er vi på linje. Bare hyggelig å linke:)

      Slett
  5. Denne har jeg bestilt, gleder meg til denne!

    SvarSlett
  6. Her er vi helt enige. (Jeg skrev om den i innlegget før smakebit på søndag) :-) Jeg har lest Grebe siden hun skrev sammen med Åsa Träff. Det var også meget gode krimromaner, men jeg liker henne kanskje best når hun skriver alene. I denne boken var det spesielt at hun deler opp etter ulike politikvinner og tidsperioder, men jeg syntes det var mesterlig gjort. Det var en bok det var vanskelig å legge fra seg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, ikke sant, dette var mesterlig gjort. Skal sjekke innlegget ditt.:)

      Slett
  7. Det virker som om det er mye god krim for tiden - og det er bra (nok av dårlig krim)!
    Din fine utfyllende omtale frister. 130 på venteliste på biblioteket, men kun 1 til den svenske versjonen. Da blir det svensk krim på svensk for meg om ikke lenge :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, enig- og bra er det. Så morsomt at du lar deg friste.:) At det er så lang venteliste, er kjedelig, men sier vel mye om populariteten.
      Å lese svensk for deg som bor så nær grensa, er vel ikke noe problem:);)

      Slett
    2. Folk har blitt mye flinkere til å bruke biblioteket. Stor forskjell på ventelister nå og for ett år siden. Kjedelig for meg og bra for verden ... :)
      Gleder meg til å lese denne. Ikke mange krimbøker som får 6 ere.

      Slett
    3. Det kan godt være. Bibliotekene har jo så omfattende tilbud etterhvert..
      Håper du blir fornøyd med boka, at den står til, forventningene.. Sjelden jeg gir seksere, men her synes at jeg måtte dra til, selv om jeg tenker den ligger mer på 6-/5+.

      Slett
  8. Har hørt meg gjennom hele serien (4 bøker) i kjapt tempo, og selv om jeg synes (tror jeg) at dette var den beste, ble jeg ganske irritert av alle tidsskiftene. Har etterlyst mer rammehistorie og mer om etterforskerne i de tidligere bindene og ble derfor glad da Hanne dukket opp. Synd at det ble så kort. Tenkte kanskje at det ble som hos Arnaldur, (da han kjørte seg fast med gammel Erlendur, gikk han tilbake til da han var ung). Ikke mitt favorittgrep, men hadde likt det bedre enn å stadig ble revet ut av historien. Uansett: LIkte denne SÅÅ mye bedre enn Michaelides sin.

    SvarSlett
    Svar
    1. Synes jeg har lest du skrev det et sted, kommentarfelt eller GR, men jeg finner ikke blogginnlegg på denne boka.
      Synes nå dette er en annen type bok enn Pasienten, men man kan jo like den ene bedre enn den andre alikevel..

      Slett