Det gode menneske i Sandvika av Vigdis Hjorth. En perle av en roman.

 Jeg er mangeårig fan av Vigdis Hjorth sine bøker. Jeg var også veldig spent på hennes siste roman. Nå er den lest og likt. Så mye kan jeg si. Kort og tett som et lite kammerspill, der det meste foregår på Puben. Interessant og tankevekkende. Les mer om min mening under bildet.

Det er et par uker siden jeg leste leste ferdig boka. Jeg satt på toget på vei til Savalen og var helt oppslukt. Historien er i grunn ganske enkel. Forfatteren går ofte på puben ved jernbanen for å skrive og ta seg et glass vin. Her får hun være i fred. Etterhvert får hun et slags forhold til noen av stamgjestene. Særlig ei dame som kalles Ada. De snakker ikke sammen før det går lang tid, men Ada liker å klappe hunden til forfatteren som ligger under bordet, og spør om hun kan få gi den en godbit iblant. Det får hun. 

Forfatteren observerer og tenker over hvem denne Ada er, hva hun gjør her, og observerer at hun med jevne mellomrom sitter med lottokupongene og sjekker om hun har vunnet.

Både Ada og de andre stamgjestene er folk som ikke har så mye penger. Der er alkoholikere og trygdede. På puben er det fullt når trygda har kommet. Da går ikke forfatteren dit, men det er roligere dess lenger ut i måneden det går. Etterhvert kommer forfatteren i snakk med andre typer også. 

Jeg skal ikke røpe så mye mer, men det skjer en utvikling her, som får store konsekvenser for Ada, en alkoholisert mann på puben og forfatteren selv.

Jeg synes det er en veldig god roman som viser frem et annet bilde av samfunnet. De som lever på utsiden av det etablerte, de som lever på trygd, de som er ensomme og avhengige. Om kontrasten mellom den vellykkete forfatteren med penger, og de andre. Om tankene hun gjør seg, i møte med disse folka. Og om hvor langt hun lar de komme inn på seg. Den som setter størst avtrykk i henne er Ada. 

Jeg anbefaler Det gode menneske i Sandvika varmt. Tittelen er en referanse til Brechts skuespill Det gode menneske i Sezuan, bare med lokalt utgangspunkt til en pub i Sandvika. Hva er godhet? Hvem er god? De rike som gir til de fattige, eller den fattige som deler det den har uten å forvente noe tilbake?

Dette er en annerledes roman enn de som Hjorth har gitt ut de siste årene siden Arv og miljø. Jeg liker det. 

Andre bøker jeg har anmeldt og lest av Vigdis Hjorth:

Gjentakelsen

15 år

Kristin må vekk sammen med Line Hjorth

Er mor død

Arv og miljø - meget bra

Snakk til meg - meget bra

Et norsk hus -sånn passe

Hjulskift - likte godt
Dubrovnik - likte godt

Tredje person entall - interessant, likte godt

Å tale og å tie - likte godt

Hva er det med mor - likte godt

Lærerinnens sang - likte ganske bra

Drama med Hilde (lenge siden, husker ikke noe)

Fransk åpning ( " )

Tredve dager i Sandefjord - likte ikke så godt

Fryd og fare (essays) - meget bra!

Vigdis Hjorth: Det gode menneske i Sandvika, 147 s 

Cappelen Damm 2025

Leseeksemplar fått av forlaget