mandag 1. desember 2014

Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lodz av Marit Kaldhol

Så mange bokbloggere har lovprist denne boka, at nå var det på tide for meg også å ta den ut av hylla, og få den lest.  Så mange har skrevet rosende innlegg om den, så mitt skal bli kort. Jeg henviser til deres innlegg under her. Jeg likte også boka, den er poetisk skrevet, naken, nær, sår, og belyser viktig tematikk.




Boka handler om to søstre, Storesøster Solrunn, Søster Sol, og den tre år yngre som er fortellerstemmen. Lillesøster minnes, tenker tilbake på barndom og tiden før Solrunn ble en opprørsk tenåring, før hun begynte å røyke hasj, få seg kjæreste- og hun forteller om tiden etter, om de vanskelige tenårene, om all bekymringen, om Solrunns vei utfor stupet og alt som ble værre etter at mora deres døde.

Solrunn ville være best i alt, ville bli Norgesmester i svømming, være best på skolen, men noe skar seg.

" Plutselig såg eg blikket ditt. Korleis du såg på meg akkurat då. Som frå eit hol i jorda. Du var fjorten. Eg var elleve. Det var første gongen eg så mørket ditt. Like etter vakna fuglane. "(s.25)

Solrunns mørke, lillesøsterens konstante bekymring, moras maktesløshet, går som en tråd gjennom boka. Lillesøster har en støtte i den blinde bestefaren Olvar, når mora dør, men også før. Ellers er lillesøster ganske alene etterhvert.

Enhver som har gått med langvarig bekymring for en av sine nærmeste kan antageligvis kjenne seg igjen i hvordan dette beskrives gjennom lillesøster. Å vente på en telefon, være redd for en telefon, konstant uro, drømmer, alt dette som gjennomsyrer dagliglivet.

Beskrivelsen av å være pårørende til en rusavhengig person, og hvordan den rusavhengige Sols utvikling forløper er troverdig, slik jeg kjenner det gjennom mitt arbeid og ellers.

Kaldhol har skrevet en god og viktig bok.  Slutten gir håp. Men er også litt, lettvint? Selv ville jeg lest mer om hvordan dette gikk. Selv var jeg hele tiden forberedt på det værste.
Jeg lurer også på hvor skillet mellom lyrikk og roman går. Kaldhold roman er for meg like mye lyrikk som for eksempel Ruth Lillegravens Manillahagen.


Dette er den første boka jeg har lest av Marit Kaldhol. Takk til forlaget for leseeksemplaret.

Samlaget har mer om boka HER
Marit Kaldhol er født i 1955 i Ålesund, lærer av utdanning og har en stor produksjon av bøker bak seg. Hun har skrevet  både for barn, ungdom og voksne, romaner, drama , lyrikk og noveller. Hun har også fått flere priser.

Et unisont begeistret bloggerkorps:
Groskrosverden, LesMye, Siljes skriblerierMedbokogpalett, Tones bokmerke, Frøkenflink

Tv og aviser:
NRK


Foto: Dagbladet.no


Marit Kaldhol: det skulle vere sol, vi skulle reise til Lodz, 176 s

Samlaget 2014


Pstt--Aktuell for nominasjon til Bokbloggerprisen 2014

8 kommentarer:

  1. Først; takk for at du linket til mitt innlegg. Tenkte også på det med grensen mellom lyrikk og roman. Jeg har ikke lest noe av Lillegraven ennå, men det jeg har lest om den siste, også hennes egen opplesning, ligner det veldig på formen i boka til Kaldhol.

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare hyggelig.:) Ja, de har faktisk mye til felles i form.

      Slett
  2. Så bra du likte boken Anita, for denne var en stor opptur for meg i våres. Den er så fint skrevet, om et trist tema, men Kaldhol formidler det utrolig fint.

    Line, Silje og jeg har også snakket om om dette er en roman, eller lyrikk, men har vel ikke konkludert med noe. Men Samlaget karakteriserer det som en roman, så derfor har jeg satt den på listen for romaner fra 2014.

    Takk for link! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, den var fint..
      Så interessant at dere også har diskutert skillelinjene..tydelig at dette er en bok som ligger i grenseland. Men det er jo riktig å forholde seg til forlagets kategorisering når BB-priskomiteen skal kategorisere. Noe annet ville jo fort blitt bare tull..

      Slett
  3. Da har jeg endelig fått lest denne romanen selv. Det er lenge siden jeg har lest en bok som har gitt meg så mye å skrive om. Godt å se at du som har litt mer innsikt i tematikken enn kanskje mange av oss føler historien er troverdig, det var også slik jeg oppfattet den uten å ha personlig erfaring med temaet. En fin tekst, og jeg kan være enig med deg i dette med lyrikk vs. roman. Noen er kanskje en mer flytende mellomting, verken helt roman eller dikt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra at du fikk lest den og likte den. Ja, den er veldig godt skrevet.:) Har lest din fine omtale nettopp, og oppdaget kommentaren din her nå. :)

      Slett
    2. Ja, nå kunne jeg endelig lese alle de fine omtalene av boka. Det ville jeg ikke før jeg hadde skrevet min egen :)

      Slett
    3. Ikka sant, slik bruker jeg å gjøre det også. Hvis jeg da ikke har lest boka på grunn av de fine omtalene jeg har lest før. Det hender det også. Men som regel leser jeg dem enda grundigere, i tillegg til andre som jeg ikke har lest når jeg selv har lest boka. Hvis jeg har funnet ut selv at jeg skal lese boka fordi jeg har lest om den i nyhetsbrev eller en avisanmedlelse prøver jeg å unngå å lese bloggomtaler før jeg selv har lest boka..

      Slett