Fleur av Marit Tusvik

Fleur av Marit Tusvik må være en av årets mest ufortjent undersnakkede bøker. Hadde det ikke vært for en god bokanmeldelse jeg leste i en avis, og en god bloggomtale for lenge siden, samt at Jon Michelet har fremsnakket boka, tror jeg den hadde gått meg hus forbi. Jeg trodde kanskje det var en ungpikeroman, skrevet av en ung pike, men slik er det jo absolutt ikke. Selv om Marit Tusvik var ukjent forfatter for meg, har hun et langt forfatterskap bak seg, og er selv en godt moden kvinne. At det handler om en ung pikes ferd ut i verden, er en annen sak.

Siden jeg har flere bøker på vent i jula, prøver jeg  å skrive korte bokomtaler, og tar også her den enkleste veien til informasjon om romanen.

Dette skriver forlaget skriver om boka:

Oasen overstrødde Maria med gaver. Maria hvisket: Tusen takk, du er vakker. Oasen hvisket tilbake at det var hun. Du er vakker, sa den. Du er en sol. Håret ditt. Det får meg til å tenke på solen. Jeg elsker når du går rundt i meg!

En sommerdag kommer Maria til en oase nær ørkenen Sahara. Hun er nitten og fra Norge. Der er året 1970, i Tunisia er det 1390. Maria er enroumíja, en fremmed, men det er som om hun har kommet hjem.

I en seng i et rom uten tak ligger Maria og Aziz. De hvisker og kysser mens hendene stryker den andres hud. Utenfor høres hanegal og eselskrik og lyden av nakne føtter. I oasen bor også Déde som snakker om månen – «de har jo ingen måne der Maria kommer fra» – og Bab som drikker hårvann og snakker om alt som er vanlig og uvanlig, om forskjellen på ro og uro, og om betydningen av å ligge våken om natten. Her blir Maria forelsket.

Fleur er en original og inspirert kjærlighetsroman om ømhet og eros, om betydningen av å sette seg selv i bevegelse, og om lengselen etter ikke bare å finne sin plass på jorden, men å finne sin plass i kosmos.

Mer HER, hvor du også finner snutter fra anmeldelser.

Fleur er en av de bøkene jeg ikke hadde planlagt å lese, men som nappet i meg der den sto i nyhetshylla på det lokale biblioteket. -Jada, så tar jeg med deg hjem, sa jeg, og siden den fortsatte å nappe, ikke hyle, men stille nappet uten å gi seg, gikk den foran en hel bunke av andre bøker jeg har planlagt å lese. Noen bøker er bare sånn. Og siden jeg forsøker å lytte, valgte jeg å lese den. Nå. Og det angrer jeg ikke på.

Fleur er en helt nydelig bok om unge Maria som reiser til Tunis på et hjelpeprosjekt sammen med ungdommer fra mange land. Her skal hun være i 3-4 uker. Hun skal begynne på folkehøgskole når hun reiser tilbake til Norge. Men slik blir det ikke. Hun forelsker seg i Aziz, og blir. For å få egen leilighet må de gifte seg.
Romanen beskriver så fint deres kjærlighet, hennes optimisme, naivisme. Etterhvert kommer forskjellene frem, hun er jo tross alt hans kone og må finne seg i hans luner, hans skiftende humør, forholdet slår sprekker. Dette er er beskrevet så fint, også forholdet til familien hans, og vennen Bab, og alle stedene de reiser til. Beskrivelsene av naturen, maten, folket, støvet, varmen, skorpionene,  sykehuset der Maria blir innlagt. Romanen er lekker, delikat, eksotisk, også litt lavmælt. Selv om det handler om ung kjærlighet, merker man at det er en voksen og erfaren forfatter som skriver med sin livsvisdom, uten fordommer, men med klokskap. Jeg får en god forståelse av hvordan det er å være Maria, nitten år i et fremmed land, å slite med kommunikasjon på grunn av språket, å være utenfor men likevel møte varme og inkludering, om hvordan hun langsomt forstår hvordan det også kan være å være ham, Aziz, som har skaffet seg en hvit kone, krysspresset mellom å være en araber og det som forventes av ham som mann, som kompis, som sønn, og det hun, Maria forventer.

Når jeg nå sitter og skriver får jeg nesten lyst til å lese romanen om igjen, gå inn i stemningen på nytt, og det er vel noe av den beste rosen jeg kan gi en bok.

Det er ganske utrolig at romanen har gått under radaren til de fleste bokbloggere og anmeldere. Det er synd, og jeg håper flere får øynene opp for denne skatten av en bok. Selv skal jeg utforske mer av Marit Tusviks forfatterskap.

Hvis du er interessert i temaet ungdom/ung kvinne som reiser ut og finner seg kjæreste fra andre kulturer og land, kan også Gunn Marit Nisjas Naken i Hijab og Olivensteinen  (Egypt) være noe for deg. Også Paris Tanger  (Marokko) av Grete Moljord er en slik bok, men den er mer en personlig beretning enn en roman.

Om Marit Tusvik, født 1951
Marit Tusvik debuterte i 1979 med dikt- og prosasamlingen Reisa til mandarinlandet. Hun har siden skrevet flere kritikerroste romaner, skuespill, diktsamlinger og barnebøker, og i 2008 kom Samlede dikt ut. Skuespillene Mugg, Etter William, Alle vakre jenters hambo og Angerhøy er alle oppført ved norske teatre, og de to første er filmet for fjernsyn. Marit Tusvik har mottatt en rekke priser, blant annet Ibsenprisen, Nynorsk litteraturpris, Narvesens kulturpris, Amalie Skram-prisen, og i 2004 mottok hun Doblougprisen for hele sitt forfatterskap. (forlaget Oktober)


Blogger og anmeldelser:
Beathes Bokhyllle - "Dette var en meget stemningsfylt, godt og tildels poetisk skrevet kjærlighetsroman med mange nydelige skildringer av både mennesker og landskap. Det var nesten som jeg lå der på en seng under åpen himmel jeg også og tittet opp på stjernene."
Merethe Granlund - "Fleur er nydeleg tvers gjennom. Blikket forteljaren ser bakover med er ikkje kritisk og problematiserande, men heller ikkje idylliserande. Det er ope og vennleg, slik den unge Maria opplevde det nye i eit land der ho var den framande, ikkje dei ho møtte. "
Bok&Blogg:  - "En god bok om beundring og forelskelse, og hvor det som ikke fungerer i forholdet kommer som små drypp til ettertanke uten den store dramatikken."
NRK - "Likevel, tiden i Tunisia blir aldri borte, fortiden blir nåtid, blir fysisk, nærmest, i Marit Tusviks vare og generøse fortelling."

Boka er lånt på biblioteket.

Foto:Forlaget Oktober

Marit Tusvik: Fleur, 224 s

Forlaget Oktober 2014

Ps: aktuell for nominering til Bokbloggerprisen 2014