fredag 9. januar 2015

Til Nuuk av Espen Haavardsholm

En norske, en danske og en inuitt. Eller flere. Psykiatrisk, Riget og Null-avdelingen i København, et sammenbrudd eller to, familiekonflikter og gammelt grums. Spøkelser i sinnet og på høylys dag, og grønlandshval. Mest i Køben, men til slutt en tur til Grønland, til Nuuk for Klaus og Espen. Filmskaperen og forfatteren og Klaus`grønlandske familie.  Ungdommer på skråplan, musikk, gamle minner, gammelt vennskap ruster ikke, men en har dødd. Dette og mye mer handler Til Nuuk om. Interessant, omfangsrikt, frodig og faktisk en del morsomt skrevet også av den gamle ringreven;  69 år gamle Espen Haavardsholm .



Espen reiser fra Oslo til København for å besøke sin gamle venn Klaus og hans familie. Klaus blir innlagt på psykiatrisk, de sier at Klaus har fått et "illebefinnende",  men kona Sara vil at Espen skal komme på besøk alikevel. Hun har vel et håp om at Espen kan være til hjelp for Klaus, som har forsøkt å ta livet av seg.  Espen spekulerer mye på årsaken, og om han og Sara egentlig har det så bra. Hva skjuler Klaus og hva skjuler Sara? Og hva med deres tvillingbarn som spiller i band og er ganske outrerte? Klaus`mor bor også ved siden av og er ikke akkurat venn med Sara. Sara er fra Grønland, og har flere slektninger i København, blant annet et par heroinister som Espen støter på.

Espen treffer også en gammel venn på toget til København, som er adoptivfaren til sønnen til hans bestekompis Roger fra tenårene, som døde ved en ulykke, eller var det egentlig det? Rikard Myhr inviterer Espen til seg og sønnen Kai i København og det bygger seg opp grove mistanker etterhvert, og Espen må gjenoppleve ting han har gjemt langt i sitt indre. Saken er den at Espen også skrev en roman om Roger, og der har beskrevet noe om hvordan han døde, og tematikken om hva som  er virkelig, selvbiografisk, hva som  er løgn, og hva har man rett til å utlevere om andre menneskers liv i en roman blir et sentralt tema i møte med Myhr og sønnen og i Espens mørke selvransakelser. Sønnen er journalist og kjører Espen hardt i et intervju om boka:

Så du ser for deg at en forfatter har rett til å anvende hvilket som helst stoff litterært?
Ja.
Uten noen form for menneskelige hensyn?
Det må en jo.
…..
 Men synes du ikke at det ligger en form for brutal kynisme i dette å blande fakta og fiksjon på den måten du gjør i en roman som den du leste fra i dag?

.. (her grubler Espen på om han kan ha noe rett i sine insinuasjoner og tenker..:)

Er det i realiteten sånn jeg har holdt på i de mest personlige hensynsløse av bøkene mine? Er det en slags satans snylter og parasitt jeg har blitt? (s. 115-116)

Det er jo umulig å ikke få Knausgårddebattassosiasjoner her, og flere forfattere har tatt opp temaet både i sine romaner og i debatter etter dette.

Det skjer flere dramatiske ting i denne romanen der Espen prøver å hjelpe Klaus, finne ut av Sara og familien Myhr, samt at en gammelkjæreste også dukker opp. Etter en ulykke på jernbanestasjonen som Klaus og Espen blir vitne til, tilter de begge og får et opphold på psykiatrisk. For Klaus;-  igjen. Etter det, får de endelig tatt seg en tur til Grønland, som jeg som leser også har sett frem til å få bli med på.

I en passasje fra Null-avdelingen, Riget, viser Haavardsholm flere ganger sin humoristiske side, som forøvrig dukker opp her og det gjennom boka.  Han våkner etter koma og har avdelingsoverlegen på besøk:

Er du bare en "ting" nå? Her på Null-avdelingen kjennes det noen ganger sånn mens du fra høyt der oppe under taket iakttar den slitne gubbekroppen din som ligger i senga og studerer , eller beveger seg gjennom avdelingen med små, slepende og kraftløse skritt. Da du en stund etter ankomsten får din audiens hos Hans Mørke Majestet, overlegen med de tjukke brilleglassene, presenterer han seg som professor Hieronymus.
  Men er ikke det tittelen på en roman av Amalie Skram? mumler du lydløst fra langt der inne i tåkeheimen din. ( s.251)

Haavardsholm har skrevet en innholdsrik roman med mye handling, men også mye tilbakeblikk fra en eldre mann, mye refleksjon og skjelmske grublerier.  Språket er direkte, røfft til tider, replikkene kan være saftige, dialogene godt spikket. Fortellerperspektivet forstyrret meg dog en del. Fortelleren er Espen, i jeg-form, som skifter plutselig over i du-form, og dette gjentas gjennom hele boka. Jeg forstår det slik at det skal vise Espens to sider, der han ofte ser på seg selv utenfra, som beskrevet på baksiden av boka:

Jeg er den jeg er, og samtidig iakttar jeg meg sjøl utenfra. Til og med i livets mest intime øyeblikk kan det være sånn. Tenk om denne Andre en dag skulle vokse til å bli den sterkeste, og overta makten over deg?

Jeg har forøvrig lest lite av Espen Haavardsholms mangfoldige forfatterskap, men leste vel noe for mange år siden, som jeg ikke husker så mye av nå. Hvor mye selvbiografisk denne romanen er, vet jeg heller ikke, men har forstått det som at han bruker seg selv mye i sine romaner. Han skriver også i sluttordet at han har nikk til flere av sine romaner i denne boka.

Dagsavisen skriver dette:
Espen Haavardsholm har et stort talent for å skrive forførende lett om det intenst ubehagelige. Han gjør det med overbevisning i sin nyeste roman «Til Nuuk», som i likhet med flere av hans senere romaner legger seg tett på eget biografisk stoff. 
Hele saken HER

Janneke Øverland hentyder også til at det er mye selvbiografisk stoff i denne romanen i sin anmeldelse.
(snutt fra hennes anmeldelse og andres på forlagets hjemmeside)

Spørsmål som romanen kretset om er også hvor viktig ungdomstiden er for resten av livet, hva som setter merker, hva som legges i skyggen og dukker opp før eller siden. Dette er ingen slukeroman. Til det er den for tettpakket med så mye handling og refleksjon, med ord, antydninger, musikalske, filosofiske og litterære referanser at jeg brukte noen dager på denne. Og så fikk jeg lyst til å sykle rundt i København da, men enda mer lyst til å reise en tur til tåkete, isete Grønland. Så du kan si, hvis jeg falt ut under lesingen, så drømte jeg kanskje akkurat om det.

Har du lyst på flere smakebiter, så finner du en del HER

Monika har også blogget om boka og likt.  

Boka lånte jeg på biblioteket.

Espen Haavardsholm, født 1945 . Debuterte i 1966.



Foto: Forlaget Oktober

Espen Haavardsholm: Til Nuuk, s354
Forlaget Oktober 2014

35 kommentarer:

  1. Jeg blir glad over at du likte boka, og er enig i alt du sier. Jeg sa til Ingalill tidligere at vi burde lage tvangslesingsommerleir på Grønland. Det store spørsmålet mitt er om den ble nominert til BBP2014? Håper flere får øyene opp for denne etter innlegget ditt (og julegavetipset fra Erna).

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er en interessant og god bok på mange måter. Mange lag, som de sier noe forslitt… Mye å tenke gjennom i ettertid.
      Tvangslesingsleir på Grønland tror jeg må egne seg bra. Regner med de har noen gode kafeer uten pinnestoler i Nuuk. Det er sikkert best å holde seg inne der i blåst og isende kulde, i tåke osv.. Så kan man gå ut under de små solglimt som brekker opp for å strekke beina, eller bli med en båt på hvalsafari hvis vinden har løyet.
      Nominert? Hm.. jeg rakk å lese 46 norske voksenromaner før fristen gikk ut, og med denne enormt gode bøkhøsten hadde jeg så mange valgets kvaler.. Til Nuuk rakk dessverre ikke opp blant mine syv. Hadde den blitt lest tidligere kunne den kanskje vokst seg sterk nok, men det vet man aldri. Jeg tror nemlig dette er en roman som vokser.. De jeg leste veldig fort, har jeg omtremt glemt innholdet av..
      At Erna tipset om den hadde jeg helt glemt, men det så jeg jo på TV.

      Slett
  2. Denne forfatteren har jeg faktisk ikke hørt om før. Boken har jeg så vidt lest om i det siste, men nå har jeg startet lørdagen med å kose meg med omtalen din. Grønland er jo fascinerende, men det har vel ikke så mye med handlingen å gjøre? Takk for fin lesetips Anita, ha en herlig lørdag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Har du ikke? Han er blant de gamle litterære radissene vi vokste opp med på 70-tallet ( og før for de som er enda eldre) , som Dag Solstad, Edvard Hoem , Kjell Askildsen m.fl..
      Så fint du koste deg med omtalen. Nei, ang Grønland så har det ikke egentlig så mye med handlingen å gjøre, men med det at forfatteren makter å skildre Nuuk, reisen dit, stemningen, stedet, en liten fjelltur, naturen, så godt, er det som frister.. Og jeg tenkte mens jeg lest og kjente havspruten slå, hva er det med dette som fascinerer? Jeg som hater å fryse og ikke liker vinter og kulde.. Jeg er nok litt svak for det forblåste alikvel, det er noe med naturkreftene.. Jeg har jo vært på Island, på Hebridene, irske øyer i dårlig vær, Lofoten, Finnmark, bodd på Frøya.. Og det er noe der. Selv om jeg helst foretrekker å dra på besøk, ikke bo der når det kommer til stykket.
      Grønland er jo mer spesielt enn de andre plassene dog, siden det er mest is. Og lite grønt.. om det finnes. Nå får vi nøye oss med serien Tjukken og Lillemor som starter i morgen kveld på TV2, med Cecilie Skog og Truls på ski over Grønland. Ønsker deg en fin fin helg Tine.:)

      Slett
    2. Så fin bloggen din har blitt siden i går!
      Ser ut som jeg begynte å lese for sent. Hadde ikke lest Edvard Hoem før heller, men nå har jeg no lest hans siste. Jeg liker også drittvær, men helst fra innsiden av et hus hvor det er fyr i peisen. Får mye av det denne helgen her i Bergen, men skulle gjerne vært på et forblåst skjær i storm en gang. Jeg ser aldri tv, så derfor var det stort for meg da jeg så den tungtvannserien forrige gang. Skal se om jeg greier å få med meg litt Grønland i kveld :)

      Slett
    3. Å? Er det noen forandring her? Så at du likte Hoem ja. Selv vet jeg ikke om jeg kommer til å lese den boka.. kanskje en dag. Så mange bøker, du vet.. Ser veldig lite TV jeg også, men tenket at søndager blir litt TV-kveld fremover med Tungtvannserien og kanskej Tjukken og lillemor, eller Vet du hvem du er som også går på nRK samtidig med Tjukken på Grønlandstur. Men NRK kan man jo se om på nett også da..

      Slett
  3. Låter ganska intressant! Tack för smakebiten!

    SvarSlett
  4. Om det påminner om Knausgård så är det nog inget för mig :) Tack för smakebiten!

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, det gjør den ikke. Det var ikke det jeg skrev, men at diskusjonen om å bruke virkelige karakterer og deres liv, blande fiction og fakta, som tas opp i romanen ga meg Knausgård-debatt-assosiasjoner.. Denne debatten raste etter MinKamp-bøkene og kommer opp med jevne mellomrom.

      Slett
  5. Sterk smakebit, men jeg tror nok ikke den er noe for meg. Ønsker deg en flott søndag, hilsen Anette :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hver sin smak, Anette… Takk i lige så.:)

      Slett
  6. Tack för smakebiten och trevlig söndag.

    SvarSlett
  7. Jeg har faktisk glemt Haavardholm en stund, men er glad for å bli påmint om han. Han har skrevet mye bra, så denne boka må jeg få tak i før eller senere. Har begynt å se meg litt om når det gjelder vårens bøker, så de vil nok bli prioritert. Ønsker deg en fin søndag, Anita!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, ikke samt, lett å glemme i alt som lest og utgitt de siste årene..
      Takk, en fin søndag til deg også.:)

      Slett
  8. Tack för smakbiten och intressant beskrivning.

    SvarSlett
  9. Jeg har lest en novellesamling av Espen Haavardsholm kalt Dødsøyeblikket og andre noveller. Den var virkelig bra og gjør at jeg godt kan lese mer av Haavardsholm. Ønsker deg en fin søndag! :-)

    SvarSlett
  10. Tack för smakbiten och ha en fin söndag! :)

    SvarSlett
  11. Tack för smakbiten och trevlig söndag :)

    SvarSlett
  12. Til Nuuk skulle jag gärna vilja läsa! vackert omslag också! tack för smakbiten!

    SvarSlett
  13. Har hørt om forfatteren, men ikke lest noe han har skrevet. Takk for smakebiten

    SvarSlett
  14. Har ikke lest noe av forfatteren enda, men vurderer å lese denne en eller annen gang. Tusen takk for omtale og smakebit:-) ha en fin kveld, Anita :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det må du gjøre vet du Beathe.:) Takk selv.:)

      Slett
  15. Svar
    1. Tja, kanskje litt ? Men ikke vanskelig å holde styr på..

      Slett