tirsdag 31. januar 2017

60 damer du skulle ha møtt - Jokeroverraskelsen er nå på kortlista til Bobloggerprisen 2016

Marta Breen og Jenny Jordahl har skrevet og tegnet "Norsk kvinnehistorie for deg som har det travelt", en bok med hovedtittel 60 damer du skulle ha møtt. Pionerer som kjempet seg frem i en mannsdominert verden. Kvinner som nektet å la seg kue og diskriminere. Kvinner som ikke godtok at de ikke skulle ha de samme rettigheter og muligheter som menn, muligheter vi i dag tar som en selvfølge. 60 damer du skulle ha møtt har blitt en artig og viktig bok som gir en kort innføring i norsk kvinnehistorie.


Jeg har nettopp hentet boka på biblioteket. Min venninne fra Frøya og jeg har kost oss og ledd mye av tegningene i denne boka i helga.
60 damer du skulle ha møtt, havnet på langlista til Bokbloggerprisen 2016 og var den store overraskelsen for de fleste. siden ingen, nesten ingen?,  hadde blogget om den, i alle fall ikke noen som mange hadde sett. Så hvor kom alle stemmene fra? Da ble det diskutert på facebook om man ikke burde blogge om bøkene som man hadde lest som man mente var så gode at de kunne bli stemt på, slik at alle andre også fikk vite om disse bøkene, osv.. Meningene var delte, og det er per i dag intet krav og blir det vel neppe heller. Men det oppfordres til at hvis man kommer over gode bøker så bør det skrives om, på en eller annen måte. 



 Oda Krogh, malerinne, bohem, den første dama på kafe i Oslo med sin søster. Jeg leste Ketil Bjørnstad biografiske roman om Oda på 90-tallet, og den gjorde sterkt inntrykk.


Men altså, nå er boka på kortlista. Og jeg og mange flere fikk lest den etter at den kom på langlista og det endte altså med at den fikk stemmer nok til å bli jokeren som fikk plass på kortlista. Teoretisk sett kan den nå vinne hele greia i Åpen Klasse. Det er godt gjort for en underdog, altså.



Åsta Hansteen var ei tøff dame, ingen silkehansker der i gården. 


Noen savner noen i denne boka, og slikt må det vel være, siden det skal godt gjøres å få plass til alle som har gjort en pionerinnsats for kvinnesaken. Flere forfattere og diktere er nevnt, journalister, fotografer, sanitetskvinner, skuespillere, politikere, professorer, lærere, de som kjempet for stemmerett og likestilling i arbeidslivet og hjemmet med mer.



På 70-tallet, nærmere bestemt i 1972, da jeg var tenåring, fikk faktisk ikke kvinner enda lov til å delta i Holmenkollstafetten. Noen kvinner gjorde opprør og deltok likevel. Etter tre års kamp fikk de i 1975 lov til å stille lag. Da var jeg 15 år.

Andre ting som skjedde på 70-tallet var at kvinner kjempet seg inn i pressen, som var en svært mannsdominert bransje.
Kvinner startet band, Amtmannens døtre la grunnlaget for mange andre kvinnelige artister der de reiste land og strand rundt med sine sanger.

I 1975 fikk 13 kvinner sparken på Våler, fordi de var kvinner og kunne bli forsørget av sine menn.  Saken engasjerte kvinnebevegelsen som fikk mye mediaoppmerksomhet og bedriften ble tvunget til å snu.

Tenk, dette er ikke lenge siden, det var i min ungdomstid.
Jeg husker selv hvor urettferdig jeg synes mye var fordi jeg var jente. Ting jeg hadde lyst til fikk jeg ikke komme i posisjon til å gjøre, feks innen musikk. Jeg var veldig interessert i musikk, og gikk mye på diskotek. Det var uhørt med jenter som discjockeys feks, noe jeg gjerne skulle vært.

Alle som betydde noe var gutter, menn, det var de som ble hørt innen musikk og også journalistikk på den tiden. Men da jeg var 18  (1978/79) gikk jeg på medialinje på folkehøgskole og fikk faktisk praksis i ukebladet VI MENN av alle steder. Jeg ble greit behandlet og fikk noen småoppgaver, og fikk delta på fotograferingen av DET NYE-piken som var i samme mediahus.
Det Nye-piken og Frøken Norge var populært på den tiden, til protester fra kvinnebevegelsen for sin ensidige kroppsfiksering med badedraktbilder og den slags. (jeg synes jeg hører ekkoet nå, vi er ikke mindre kroppsfiksert i dag) Konkurransene ble også endret og jeg tror de ble borte en stund også.  Jeg levde mine ungdomsår i en sterk brytningstid i forhold til kjønnsroller. Det var ikke bare enkelt.

Og det skjedde store endringer i løpet av 70- og 80-tallet. Som det gradvis har skjedd siden slutten av 1800-tallet. Kvinner som Camilla Collett, Aasta Hansteen, Fernanda Nissen, Gina Korg, Ragna Nielsen, Amalie Skram, Marie Høeg, Nanna With, Ellisif Wessel- stemmeretten i 1913 (tenk, det  er bare knapt hundre år siden kvinner fikk stemmerett) .. med flere med flere..
Les boka selv og du vil garantert få en aha-opplevelse.



Aasta Hansteen fikk gjennomgå.



Gerda Grepp var ei tøff dame som utfordret en mannsdominert verden innenfor journalistikken.



Det var også Lise Lindbæk, en utenriksreporter, den tidens Åsne Seierstad og Sissel Wold? Det ble tøft for henne, og mye ble dempet med alkohol. 



Elisabeth Meyer var en pioner innenfor fotojounalistikken.  Hun traff også Gandhi i India, og reiste alene i Persia. 




Kvinnelige journalister på 70-tallet samlet seg mot mannbastionen.

Dette er bare noen små smakebiter av boka. Jeg håper dette gir nok nysgjerrighet til å ville lese hele boka. Jeg kjenner folk som har gitt den bort i gave til unge tenåringsjenter, andre som mener den bør bli pensum i barne- og ungdomsskolen.  Boka nevner blant annet at i noen skolebøker så navngis flere nazister enn kvinner. Det er et tankekors. Og 8 av 10 biografier handler om menn. En svensk undersøkelse viste nylig at 87 prosent av alle personer som nevnes  skolens lærebøker er menn. De fleste statuene i norske parker forestiller menn. ( I Trondheim har vi Torgkona på torget, og Kristin Lavransdatter ved Ila kirke, men de er blant de sjeldne her i byen)

Det gjelder å kjenne sin historie.
De e itnå som kjæm tå sæ sjøl, som Vømmøl sang i sine glansdager på 70-tallet.


P.S. Jeg håper de retter opp en feil i neste utgave. Bergljot Hobæk Haff døde i 2016, ikke i 2009. 
Og så savner jeg Berit Ås i boka, dama som "oppfant" eller satte ord på hersketeknikkene. 

Andre bloggere:

Jeg ser ikke bort fra at denne boka kan stikke av med hele greia. Følg med samlesinegn av boka i august, og avstemning i september.



Marta Breen og Jenny Jordahl: 60 kvinner du skulle ha møtt, 157 s
Forlaget Manifest 2016
Kilde: Lånt på biblioteket

10 kommentarer:

  1. Så bra at du har skrevet et så fyldig innlegg! Til tross for at jeg selv er veldig interessert i kvinnehistorie og stadig vekk blir kjent med nye sterke damer, så er det noe med tegneserieformatet som ikke tiltaler meg. Skal på foredrag med Elisabeth Aasen om en times tid og høre om Norges antatt første kvinnelige forfatter Dorothe Engelbretsdotter, sto det om henne i boken du har lest?

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Tine. Jeg er heller ikke glad i tegneserier, men denne gikk det greit å lese/se, akkurat som å lese enkelte striper i avisene (skjønt det er kun noen få jeg fikser å lese der og) Nei, hun Dorothe er ikke med i boka. de har nok ikke greid å ha med alle, da hadde vel boka blitt mye større. Kanskje det kommer et bind to? 60 nye kvinner osv..

      Slett
    2. Etter foredraget i går, bare må jeg se nærmere på denne boken :)

      Slett
    3. Håper du får noe ut av den, det tror jeg. :)

      Slett
  2. Jeg har bestilt denne på biblioteket og gleder meg nå å få den. Litt komisk at jeg ikke har fått med meg denne, siden jeg har jobbet med kvinneprosjekter i mange år, kunstnerisk. Både med utstillinger og reist rundt med skolesekkprosjekter om kvinner. Gleder meg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har sett at den har vært annonsert en del, men så leser jeg også Klassekampen hver lørdag.
      Gled deg, tipper du liker denne godt når kvinnehistorie er så aktuelt for deg.:)

      Slett
  3. Så moro at boken er med på kortlisten! Jeg leste om den på barnebokkritikk.no og har lånt den på biblioteket, mest fordi jeg nettopp hadde lest "Kvinners spor i skrift" av Elisabeth Aasen. Nå gleder jeg meg virkelig til å lese den!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, ikke sant? Dette er virkelig en artig bok, så bare gled deg.:)

      Slett
  4. Definitivt en bok å bla i, en man kan ta frem og snakke om, år etter år. Pensum på skolen? Ja!

    SvarSlett