tirsdag 14. april 2020

Gå med meg av Sonja Holterman (krim)

Gå med meg er den tredje krimromanen til journalist Sonja Holterman. Jeg har lest Frostgraven tidligere, en bok jeg likte veldig godt. Spent tok jeg fant på denne. Mulig at det å lese denne var som å hoppe etter Wirkola, siden jeg nettopp er ferdig med Bernard Miners Natt. La oss si det slik: Det er to helt forskjellige krimbøker. Skjønt slutten/oppklaringen er litt i samme gate når det gjelder overraskelser og action.

Ellers er dette en mye kortere roman og enklere når det gjelder språk og plott. Nesten litt kjedelig ganske langt på vei, men interessant nok til at jeg ville fortsette.

Handlingen tar utgangspunkt i et russetreff i Kongeparken i Rogaland. (Jeg måtte google og det er Rogalands største turistattraksjon, noe jeg ikke visste. Jeg trodde den lå i Stavanger eller i Sandnes. Jeg er ikke særlig kjent i de traktene)
På en høyde over parken ligger en død kvinne i myra, med russedress fra 1990 på seg. Gammelrussen har også hatt treff. Det er journalist Ira Torgrimssom som finner henne, på leting etter noe moro å skrive om. Drap, som det viser seg at det er, er definitivt ikke noe moro og snart tar det av med en journalist og kompani som leter etter svar parallellt med politiet.
Det fører Ira ut i en del situasjoner med sære bygdefolk og skumle episoder. Hun blir advart om at ikke alle er så ufarlige som de kan virke som, men hvem vil henne vondt?
Ira blir mer nysgjerrig en vanlig og dess mer hun finner ut om Kristine; den drepte kvinnen, dess mer vil hun vite.

Kristine har bakgrunn fra et kristent miljø på Jæren og det ligger noe i denne oppveksten og ungdomstiden som fortjener oppmerksomhet for å finne svaret på drapsgåten.
Vi blir dratt inn i en historie om klam religion, streng tro, skam og foreldres forventinger. Statskirke vs bedehusmiljø.

Jeg hadde ventet noe mer sekterisk av en eller annen grunn, skjønt kristen praksis i Bibelbeltet kan være ille nok, ut fra det jeg har hørt og det bekrefter denne boka også. Mest av alt er dette en ganske ordinær kriminalroman , type journalistkrim, med et kristent miljø som bakteppe. Men det er mer her enn kristentroen som skaper trøbbel for de involverte. Vi får også et oppgjør med tabloidpressen og hvor langt enkelte vil gå for å skape klikk og lesere, kontra det etiske som Ira får problemer med. Ingen ny problemstilling, men det har nok sin plass i jourmalistkrimsjangeren.

Holterman skriver enkelt og greit uten fiksfakserier. Jeg synes dette er en helt grei krim, men jeg synes nok Frostgraven var mye bedre. Som nevnt likte jeg veldig godt. Liker forøvrig at noen skriver litt kortere krimbøker innimellom alle de lange tykke. Overflødighet av ord skal jeg ikke beskylde Holterman for.

Andre bloggere :
Boktimmy (hvis navn er det samme som en politimann i boka- Simen Ingemundsen)


Min omtale av Frostgraven her


Sonja Holterman: Gå med meg, 230 s
Forlagshuset i Vestfold, Liv, 2020
Leseksemplar fått av forlaget




10 kommentarer:

  1. Stemmer at er boktimmy som er Simen i boka

    SvarSlett
  2. Takk for lenke Anita, kjekt å lese denne samtidig med deg. Jeg likte den godt, men ser hva du tenker på når du kaller skrivestilen/tematikken litt "enkel"

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare hyggelig Tine. :)
      Nå må jeg ha en annen bok enn krim før jeg fortsetter på krimbunken. Leser Pesten i porsjoner, men må ha en feelgood nå.

      Slett
  3. Denne ligger på nattbordet mitt :-) Jeg ser frem til å lese den, et er ikke ofte det kommer ut lokal krim i Rogaland. Jeg er også glad for at noen krimforfattere skriver kortere bøker. Noen gangr synes jeg at jeg leser og leser og det skjer ikke så mye at det rettferdiggjør alle sidene som handler om det samme. (Men selvfølgelig er det tykke bøker som også er veldig gode) :-)

    Jeg tenkte også jeg skulle lese pesten .Jeg ser jeg kan låne den som ebok på biblioteket. Men jeg har endel jeg bare må bli ferdig med først. Jeg leser litt for mye på en gang akkurat nå :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det har dessverre blitt slik at alt for mange skriver alt for langt, ja- uten at det rettferdiggjøres i kvalitet,
      Skjønner godt at du gleder deg til å lese en krim fra området der du bor, det gjør det jo ekstra interessant. Akkurat som jeg synes det er ekstra gøy å lese krim fra Trondheimsområdet.
      Det er jo mye lokalt i Gå med meg, mtp miljø og geografi.

      Pesten er veldig bra, verdt å lese. Leser litt hver dag, siden jeg leser på mobil. Har bestilt den i papir også. Mye jeg kan tenke meg å gå tilbake til å lese på nytt, sitere..

      Slett
    2. Jeg holder på med en krim fra Trondheim akkurat nå; Alle fugler små av Hanne Gellein. Den er veldig annerledes idet at den har en dommer og en patolog som "etterforskere". Anbefales :-)

      Jeg skrev forresten opp i kalenderen at neste i diktlesesirkelen er En gammel favoritt i mai. Da vil jeg være med og lese Jakob Sande :-)

      Slett
    3. Den har jeg lest. Spent på hvordan du liker den når du er ferdig. Jeg har blogget om den, så du kan lese min mening når du er ferdig.
      For meg er den boka veldig lokal.

      Bra du vil delta i diktsirkelen i mai.:)

      Slett
  4. Hmm, hadde skrevet opp denne serien på kanskje-hvis-jeg-finner-på-loppis lista, etter å ha lest om den hos Tine, men hopping etter Wirkola er nedtur, dvs, jeg kjøper den kanskje fremdeles (if posesalg), men iveren er dempet.

    (Veldig inne i nyeste Stina Jackson btw)

    SvarSlett
    Svar
    1. Har ikke tenkt på bøkene til Holterman som serie. Det går jo mange år mellom de tre bøkene hun har skrevet. Riktignok er journalisten- Ira - den samme, men det er ikke så viktig. De kan godt lese uavhengig. Jeg har ikke lest den første; Presteskapet. Vet du er avhengig av kronologi, men når det gjelder disse bøkene , så er de blant dem hvor det ikke er viktig.
      -
      Frostgraven er interessant, fra Falstad utenfor Levanger. Den er mer hjemlig for oss trøndere, interessant og gripende historie med bakteppe i det som skjedde der under krigen og etter da det var barnehjem der.
      -
      Liker du Stina Jacksons bøker? Har ikke lest noe, men har sett mange lovprise Sølvveien.

      Slett