Frostgraven av Sonja Holterman (med krim-smakebit)

I anledning den internasjonale kvinnedagen  8. mars i går la jeg Frode Granhus` Djevelanger litt tilside og kastet meg over den splitter nye boka til Sonja Holterman ; Frostgraven.  Det høres litt kult ut å si det slik, men sannheten er at jeg brant etter å lese boka, etter å ha hørt forfatteren snakke om den på et bokmøte på Hovedbiblioteket sist torsdag. Jeg startet like så godt og leste den nesten i ett strekk kun avbrutt av litt spising og TV-titting utpå lørdagskvelden. Det sier jo litt...

Frostgraven har handling i fortid og nåtid. Vi blir kjent med lille Peder som  er liten gutt under krigen. Han bor på Ekne i Nord-Trøndelag, like ved fangeleiren på Falstad. Peders mor er kjæreste med Hans som  er tysk soldat. Mor blir gravid med Hans og får et barn som blir bortplassert etter krigen. Etter krigen ser Peder at Hans blir drept av en norsk motstandsmann og nabo; Eirik Husum, men ingen vil høre på Peder. Mor sier at Hans ble fraktet til Tyskland i en båt. Mor blir også syk og Peder blir plassert på spesialskole for evneveike på Ekne. Han blir hundset med og mobbet på det groveste fordi han  er tyskerunge.

I nåtid møter vi journalisten Ira Torgrimsson (som også figurerte i Holtermans første bok Presteskapet). Ira bor sammen med sin tenåringsfostersønn Kevin, og jobber i avisa Dag og Kveld. Hun oppdager også at hun  er gravid og vet ikke hvem faren er.  Ira er i ferd med å rulle opp en stor barnevernssak hvor kompisen til Kevin er innblandet. Sondre får permisjon fra institusjonen på Skogn  for å besøke Kevin en vinterferie. En nær venninne av Sondre fra institusjonen blir funnet halvdød på grunn av overdose i Oslo, og Sondre forsvinner.

Peder er nå en eldre mann og søker å finne ut av noe fra sin fortid. Hans historie har en forbindelse til hendelsene i nåtid, og en stygg sak rulles opp.

Sonja Holterman har skrevet en meget god krim, inspirert av faktiske hendelser på Falstad under og etter 2.verdenskrig. Falstad leir var kanskje Norges mest brutale fangeleir, og mange ble henrettet i Falstadskogen under krigen. Før og etter krigen ble bygningene brukt til anstalt og spesialskole for evneveike.

Som sagt var dette en bok jeg knapt greide å legge fra meg. Stilen er ren, boka godt komponert og velskrevet, det er ikke noe overflødig prat og fyllstoff her. Karakterene er interessante, og jeg ser frem til å følge både Ira, politivennen Tommy og Kevin videre. Måten trådene flettes sammen er suveren. Jeg hadde mine mistanker om hvem forbryteren var, men måtte revurdere dette flere ganger underveis. Tematikken er også veldig interessant. I disse dager har også Skammens historie kommet ut, en bok om Norges mørke sider. Det som skjedde med mennesker som Peder og hans mor etter krigen er også en skamplett det er på høy tid å få mer bevissthet om.  Vi vet en del om hva som har skjedd av overgrep på institusjoner, men skammen som henger igjen etter å ha vært på feil side under krigen, sitter i hos mange og er tiet i hjel, slik Holterman har vært opptatt av å belyse. Krimgenren er en utmerket måte å belyse slike temaer på. Enkelte episoder fra Peders barndom i boka er hjerteskærende. Men ifølge forfatteren var virkeligheten værre.


Frostgraven er en meget spennende og interessant krim, som jeg anbefaler på det sterkeste. Forfatteren viser med denne boka at man ikke trenger å skrive makaber parteringskrim med detaljerte voldskildringer for å skape spenning. Tvert i mot. Dette er en bok som vi bokbloggere bør være oppmerksom på når vi skal nominere til bokbloggerprisen 2014.

Jeg gir ikke alltid terningkast, men denne vil jeg gi en god FEMmer.

Jeg vil også si tusen takk til forfatter Sonja Holtermann for boka. 

* Selv om jeg har fått boka, er anmeldelsen min ærlig og oppriktig. Jeg er en ganske kritisk leser, og ville skrevet det hvis jeg synes noe hadde skurret eller om boka hadde vært ufullendt på noen måte. Det eneste jeg heftet meg med var en setning om at politimann Tommy kikket utover havet på Levanger. Og det er fordi jeg delvis har vokst opp på Verdal, og ikke tenker at Trondheimsfjorden er hav, men fjord. Men dette er jo flisespikkeri. Jeg funderte også en del på fostermorrollen som Ira har, siden jeg selv jobber med fosterhjem. Jeg bestemte meg for ikke å henge meg for mye opp i min fagbakgrunn da jeg leste, men hadde det skurret voldsomt hadde jeg reagert. Vel er Ira noe vidløftig, men hun sørget for at Kevin var under ganske trygge kår når hun var ute og reiste, og reagerte adekvat som en omsorgsperson skal gjøre i visse situasjoner som oppsto. Men nettverket hennes er nok absolutt i tynneste laget som alenefostermor. Nå skal det sies at jeg ikke har lest første boka Presteskapet, og ikke kjenner foranledningen til at hun ble fostermor. 

Siden det er søndag kommer det også en liten smakebit fra boka:

" Et lite dunk høres idet mannen som henger i greina mister taket og faller i bakken. Rett på rumpa. Det ser morsomt ut, og Peder kniser lavt. Så tøysete de er. Gogol bøyer seg ned. I hånda har han en pinne. En sånn som mormor bruker for å få kyrne inn i fjøset. Plutselig løfter han armen og slår. Rett i ansiktet på fangen. Det blir rødt i snøen, men Gogol ser det ikke. Han slår og slår. På hodet og ryggen og overalt." (s .25-26)

Du kan lese mer om boka HER, og om forfatteren HER. Holterman er journalist av yrke. 

Andre begeistrede bloggere:
Tine- veldig begeistret
Rita- god utvikling fra første krim, ganske begeistret

Intervju med Sonja Holterman i Adresseavisen HER

Falstadsenterets hjemmeside - Falstadsenteret er i dag minnsted for menneskerettigheter
Ekne  - skolehjem, spesialskole, kompetansensenter , oppdragelsesanstalt, fangeleir

Foto: Juritzen

Sonja Holterman: Frostgraven, 329 s

Juritzen forlag 2014

Flere smakebiter finner du i søndagsspalten   hos Mari i Flukten fra virkeligheten