Men du ser ikke syk ut av Ragnhild Holmås (bokanbefaling)

 For noen dager siden leste jeg ut Men du ser ikke syk ut av Ragnhild Holmås. Boka har fått mange gode omtaler og temaet er viktig. Jeg fikk lyst til å lese den første gangen jeg hørte om den. Ragnhild Holmås har ME og har vært veldig syk i flere år. I denne boka skriver hun om egen erfaring, om myter, fakta, holdninger med mer. Hun bruker mye humor, og dette er ingen sytebok for den som måtte tro det, heller en svært opplysende bok, en bok til å bli klokere av.

*Boka har jeg fått som leseeksemplar fra forlaget, og det er anbefalt å merke med reklame. Jeg har ingen bindinger til forlaget, får ikke betalt og skriver min ærlige mening om boka.*

Forlaget skriver dette om boka:

Ragnhild Holmås ser helt frisk ut når du treffer henne på kafé. Så hvorfor jobber hun ikke? Er hun egentlig så syk som hun sier?

Hun er en av flere hundre tusen nordmenn som lever med en usynlig sykdom. Selv om de har ulike diagnoser, kan de oppleve samme bagatellisering og mistenkeliggjøring – fra leger, Nav og arbeidsgiver, til og med fra venner og familie. De får høre at de må skjerpe seg. Slutte å syte. Bare tenke positivt.

I boken Men du ser ikke syk ut utfordrer Holmås denne mistenkeliggjøringen. Hun inviterer leseren med bak kulissene til en person som later som om hun er frisk i frykt for å bli mistenkt for å late som om hun er syk.

Hennes historie om skjuling, skam og selvbedrag flettes sammen med korte essays og kreative elementer til en sjarmerende, men samfunnskritisk bok. Med humor og lekenhet utforsker hun hvor fordommene kommer fra, hvorfor kunnskapshullet om sykdommer som rammer flest kvinner er så stort, og hvorfor i alle dager folk prøver å kurere henne med yoga og rare juicer.

Med forord av Anne-Kat. Hærland.

Holmås fikk ME etter kyssesyken, og lå for det meste til sengs tidlig i tyveårene. Utad forsøkte hun å vise seg frisk, i de øyeblikkene hun greide å være ute og det var ikke så ofte. På sosiale medier viste hun også frem en maske om at alt sto bra til.  Det å ha en usynlig sykdom fører mye skam og stigma med seg. Tenk å være avhengig av NAV, ikke greie å jobbe som før, ikke greie å være sosial som før, ikke greie noen ting egentlig, uten at oppbygd energi ble brukt opp og en måtte bruke enda mer tid på å lade opp, eller fikk enda mere smerter. Om hvordan det er å stadig få "gode råd" (har du prøvd yoga?Annet kosthold? vitaminer?  etc..) eller historier om noe som "ligner". Folk er generelt ikke særlig gode til å lytte, og jeg skjønner godt Ragnhilds økende frustrasjon om hvordan hun blir møtt av dem som er mer opptatt av å gi gode råd og servere historier om noen de kjenner som.., eller egne plager (litt utmattet og sliten, ja ..det ..). 

Om det ha en sykdom hvor det enda ikke finnes noen kur, om tålmodighet, utålmodighet, energiøkonomisering og mye annet som vedrører det å ha slike lidelser.

Mange med usynlige sykdommer og lidelser blir mistenkeliggjort av samfunnet,  folk, venner, helsevesen, som om de er latsabber og unnasluntrere, godt hjulpet av visse politikeres holdninger. (om såkalte Navere )

Det er en interessant og viktig bok, skrevet med mye humor, lett å lese, men tankevekkende og opplysende.

Anne-Kat Hærland har skrevet et herlig forord. Hun har selv en usynlig sykdom, en uhelbredelig øyelidelse og blir gradvis mer og mer svaksynt og til slutt blind. Hun tar et oppgjør med forestillingen om at kjemper man nok, er man modig og inspirerende nok, så kan det meste overvinnes. Det gjelder handicappede, kreftsyke, deprimerte, med fler. Men det kan det ikke. Man kan ikke bli frisk av å bare tenke positivt. Men samfunnet elsker og vil ha slike inspirerende og motiverende syke som blir friske og vinner kampen.

Å vinne kampen. 

Ragnhild tar også et oppgjør med krigsmetaforene. Man kan ikke vinne kampen mot ME. Det er ingen kamp man kan tenke seg frisk av, yoge seg ut av. I det å tro at man kan vinne kampen mot en eller annen sykdom/lidelse, ligger også det at når man taper, har man ikke kjempet nok, ergo har man skyld i det selv. 

Les boka, den har min beste anbefaling. Dette er folkeopplysning, en bok som kan rokke ved negative holdninger til usynlige sykdommer, men også gi kunnskap som kan bidra til å hjelpe og forstå de som er rammet. 

Terningkast 5. (vingler mot 6)

Andre bloggere:

Elida, Tine, Lillasjel, Beathe

Les også denne anmeldelsen i Dagbladet. Terningkast 5.

Ragnhild Holmås: Men du ser ikke syk ut , 236 s

Cappelen Damm 2020

Leseeksemplar