torsdag 18. februar 2021

Rød sone av Tonje A. Lissandrin. Sterke koronabilder fra Italia. (dikt)

Tonje Lissandrins diktsamling Rød Sone, kommer ut et år etter at Nord-Italia ble nedstengt på grunn av stor utbredelse av koronasmitte. Pandemien var i gang og spredte seg til hele verden. I nyhetene kunne vi se og lese grusomme bilder og historier fra sykehus og overfylte kirkegårder i visse områder nord i Italia. Italia var hardest rammet i Europa. I mars ble også Norge nedstengt. Jeg var i Oslo på Krimfestivalen 6.-8- mars og leste en flere siders artikkel fra Italia under frokosten på hotellet hvor blant annet Tonje Lissandrin avga rapport fra sitt nærområde, i Veneto i Italia, der hun er bosatt. 12.mars stengte Norge ned. Et av diktene hennes bærer en hilsen til oss i Norge.

Lissandrin har skrevet en sterk diktsamling fra rød sone, midt i episenteret i Europa.




Forsiden er et maleri av Jarl Goli, p.t. bosatt i Spania

Mens jeg skriver dette står Debatten med Fredrik Solvang på. Atter en debatt om koronarestriksjoner som har pågått det siste året. Nå om idretten, hvorfor kan de ikke åpne mer, når andre treningssentre og andre ting har åpnet mange steder i landet... Vi er altså fortsatt i pandemien, den andre bølgen, Bjørn Guldvåg er redd for enda en bølge. Vinterferien. Påska. Mars og april kan bli de værste, sier han. Mens vi i Trondheim bare har gladnyheter og null bekrefta smittede i går. Lave tall i lengre tid og kontroll på mutantene. Enn så lenge. Forhåpentligvis lenge.

Tonje Lissandrins dikt er en poetisk rapport fra Italia det siste året. Italia-bilder strømmer på. Gjennom hennes Italia-bilder, gjennomgår jeg minner fra pandemiens start, fra de første utbruddene, utviklingen, og andre reiser, minner og planer for Italia-turer. Jeg tar meg i å fade ut rett som det er under lesingen. (reisesavnet er stort, og dette skjer ofte hvis jeg leser fra andre land jeg er glad i, eller ser filmer eller reiseprogram derfra, derfor gjør jeg det minst mulig for tiden)  Diktene gir sterk næring til mitt indre kammer og jeg strever innimellom med å holde fokus på det som er skrevet, så jeg må stoppe opp, gå tilbake, lese på nytt. Det er ikke diktenes feil, det er meg. Italia er favorittlandet mitt over alle gjennom tidene, selv om jeg har åpnet for nye favoritter de siste ti årene. Jeg har vært mye i Italia, jeg skulle ha vært der i april, selvsagt ble det utsatt/avlyst som alle utenlandsreiser det siste året. Jeg skulle også reise med min søster rundt i TV-kokken Ginos fotspor sommeren 2021, jeg tenker vi venter til 2022.

Når Lissandrin skriver dikt fra Venezia, tenker jeg at det er verdens vakreste by, som jeg ble helt utslått av i 2013, på tross av et turist-trett restaurant-personale noen steder (jeg var der i oktober). Venezia har vært hardt rammet av pest, og det er der vi har pestmaskene fra, de venetianerne bruker under karnevalet. Hun skriver en del om Venezia, ikke rart. Her oppsto ordet karantene; Quarantena. Hennes opptakt til diktsamlingen åpnes med sitat fra Døden i Venedig av Thomas Mann. Med jevne mellomrom i boka dukker det opp sitater som er relevante av kjente forfattere som Albert Camus, Sigrid Undset, Hans Børli Georg Orwell med flere. Det synes jeg var et artig og interessant grep. 

Diktene handler om lockdown, masker, flaggermus, hverdagen, portforbudet, media/debatter, Milano, Roma, Vo, barna, sykehusene, legene, med mer, vi følger tidvis noen av de samme personene. Skolejenta Alice følger vi i flere dikt i slutten av boka, et av de som ikke får gå på skolen, ikke får dra på planlagte skoleturer fordi alt er stengt. Vi er også med på lettelsen av tiltakene, man ser lyset i enden av tunnelen. Her er også dikt om historiske hendelser, Italia er rammet av mange pester, her er også dikt om Galieo Galilei, blant annet.

Bakerst i boka er det noen sider med noter, som må nevnes siden de gir nyttig bakgrunnsinformasjon både om historiske hendelser og nåtiden, om referansene som er brukt. Jeg leser alltid noter, men vet at ikke alle gjør det. Gjør det nå, vil jeg si. Blant annet får vi vite at Venezia tidligere var en mektig region, en egen stat med stor havnevirksomhet som første til at de var meget utsatt for epidemier. Byen ble rammet av pest 26 ganger.  Det ble bygd Lazaretto her i 1473, verdens første pestsykehus, og her dukket ordet Quarantena opp første gang. At Venezia var mektig kan ses flere steder rundt Middelhavet, blant annet i Chania på Kreta som har en nydelig venetiansk havn.

Det er også viet dikt til isolasjonsøya Poveglia hvor alle de som ble syke under Svartedauen ble sendt til, 160 000 døde her, og senere ble det bygd psykiatrisk sykehus her av alle ting. Ikke akkurat "rolig" grunn det ble bygd på. Så sies det at det spøker.. Lissandrin vier også Pestdoktoren Alvise Zen ord i sine dikt, han leget syke i to perioder under Svartedauen i Venezia.  Og verdens første kvinnelige akademiker; Elena Lucrezia Cornaro Piscopia (1646-1684). Til og med Pizza Marguerita er viet med et dikt. Og mye mer..

Mens jeg leste strøk jeg under mye her og der og gjorde notater, men det blir alt for mye å sitere. Jeg nøyer meg med noen få:

Lockdown

Under krigen ble de kalt til fronten
nå blir vi kalt til sofakroken og kjøkkenbenken

Dette må vi klare
dette klarer vi!

Nærheten krever 
denne avstanden 
av oss
nå beveger vi oss nærmere 
vekk fra hverandre

Nå løsner viserne
nå viskes veiene ut
nå innstilles flyene

Kom, sier jeg, kom!
vi trenger ingen boardingpass
for å reise innover.  (s. 14)

Noen dikt er korte, noen middels, noen lange over et par-tre sider. Som diktet Isolasjon om Poveglia.
Tidvis er det noen nydelige strofer, linjer, bilder, som her i slutten på diktet

  Isolasjon:

....
Det er for alltid
og Poveglia ligger bak et slør
bak et slør
bak et hyl   (s.32)

Ensom majestet er det diktet som ga meg mest gåsehud. Det handler om lufta som har blitt renere, klarere. Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Venezia hadde nok godt av dette. Men hva fremover?

Ensom majestet

Et rødt sceneteppe åpnes
byenes dronning sitter alene
og plasker med beina i vannet
kronen, la corona
har hun hektet løs fra håret
og lagt ved siden av seg på bredden
Venezia tar pause nå
vannet har aldri vært renere
tankene har aldri vært klarere
sjødyr tar byen tilbake
lufta får puste igjen
.....
...

Venezia har tårekanaler
et bestemt antall kanaler av smerte
og et bestemt antall kanaler av glede
.... (utdrag, side 84-85)

Det er mange mange flere dikt her, vakre, triste og sterke. Jeg anbefaler denne diktsamlingen veldig sterkt og med Italia i mitt hjerte.  <3 . Dette er en samling jeg kommer til å lese i flere ganger.

Tonje A. Lissandrin bor i Veneto, men er norsk, opprinnelig fra Trondheim (artikkel i linken). Hun er utdannet immunolog og har tidligere gitt ut Venteromsnoveller på Liv forlag.


VGs forside 6.mars 2020


Tonje A. Lissandrin: Rød sone, 108 s
Liv forlag 2020
Gave fra forlaget


16 kommentarer:

  1. Der var den lest og skrevet om,du er kjapp altså! Denne står det jo Beathe på så den blir et must. Høres veldig interessant og til tider sterk. Skjønner godt at du savner å reise og vi får bare håpe at det ikke blir så altfor lenge til.
    Kjærligheten din til Italia skinner gjennom teksten din.

    Litt på siden,men jeg som elsker skisport syntes på en måte at det er dumt at ikke Norge også bidrar med skirenn i år når det er lite smitte i miljøet,samtidig blir det mer risiko når folk flytter på seg. Jaja,håper på normale tilstander til neste år.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, måtte bare skrive om den i kveld også, det trykket på.. Tror godt du kan like denne, er spent på hvordan du vil lese den, som ikke er (antar jeg) like Italiaglad-reisende som meg.

      Ja, vi får håper det åpnet opp snart. Dvs nå er vel snart om noen måneder, kanskje til sommeren..

      Skisport er ikke jeg like interessert i som deg, men da jeg var hos mamma sist helg var jo de norske med, men det var kanskje i Finland? Eller kanskje du mente at vi ikke arrangerer.. Ja, vi vil jo ikke ha noe innreise, dvs minst mulig i praksis.

      Slett
    2. Italia har alltid fascinert meg selv om jeg aldri har vært der. Så jeg er sikkert ikke like glad i det som deg.
      Tror jeg vil like boken lell.

      Ja,de norske var vel med på noen u23 renn i helgen. Ja,tenkte på å arrangere renn men samtidig er det forståelig og noen verdenscuprenn fra eller til blir jo småtterier i forhold til helheten,får heller glede seg og se frem til neste sesong.

      Slett
    3. Ja, det tror jeg også. Må jo ikke har vært der. Det hjelper å ha en interesse og en fascinasjon:)

      Ja, forståelig.. og sikkert lurt med tanke på helheten som du sier..

      Slett
    4. Fikk boken i dag og er snart halvveis. Liker den godt så langt. Ser du leser Uthaug sin bok, den holder jeg også på med. Litt av en slekt.

      Slett
    5. Så bra!
      Jeg fikk Alices diktbok fra Samlaget i går.
      -
      Uthaug sin roman er veldig spesiell. Lenge siden jeg har lest noe så vilt. Og jeg liker den veldig godt, den er underholdende på tross av sitt absurde , tildels makabre tragikomiske innhold. Hun har frodig fantasi den forfatteren , hehe. Har lest ca en tredjedel. Ny leseøkt nå.

      Slett
    6. Enig ang Uthaug. Fikk Ernaux inn dørene også i dag og måtte lese litt i den også....men nå er det Uthaug før natta. Kjekt at Alice-boken kom,jeg er spent på hvordan du liker den.

      Ha en fin kveld/god natt 🙂

      Slett
    7. Håper å få lest den i løpet av helga. God kveld/ natt til deg også Beathe:)

      Slett
  2. Interessant! Venezia og Italia har mye spennende historie. Jeg har vært i Roma flere ganger, men ser fram til å utforske resten av landet etter hvert. Tenker at det blir Norgesferie i år - og kanskje utlandet i 2022.
    Så glad for at vi har sluppet større Koronautbrudd og Lockdown.
    Fin og fyldig omtale, Anita. Du gjør det fristende å lese diktene.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, så fint at du ble fristet til å lese diktene.:)
      Italia er så mangfoldig og har så rik historie. Det er så mye å ta av.:) Ja, enig med deg at vi har berget godt tross alt, sammenlignet med Italia og mange andre land.

      Slett
  3. Enig med deg, Italia er verdens flotteste land å være i! Du skriver nydelig om denne diktsamlingen, som jeg har sett på fb, men ikke lest. Fikk lyst å lese den, selvfølgelig, det er jo eneste måten vi får reise på for tiden. Betalte returbilletten fra Hellas i går, så ja vi satser på at ferien vi skulle hatt i fjor, lar seg gjennomføre i år.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er vakkert og mangfoldig:) La vita e bella!
      Takk for rosende ord, og jeg håper du leser den. Den er ganske lett tilgjengelig og så får man med litt historie på kjøpet.
      Ikke rart du ikke har rukket å lese den, siden den kom i posten i går til meg. Den er jo rykende ferske, men forfatteren har promotert dne en god stund på fb, ja.

      Har et par turer i mai/juni, som ble flyttet fra i fjor til Kreta og Kroatia og en til GranCa er flyttet til desember. Vi får nå se om det blir .
      Italiaturen til Umbria og Roma avbestilte jeg. Det får være grenser på hvor mange ganger man skal driver og flytte på turer. Italia blir i 2022. Forhåpentligvis;)

      Slett
  4. Så omfattende og flott omtale. Jeg er også helt Italiafrelst, og savner muligheter for nye opplevelser der. Og dette året begynner å tære på, ikke minst psykisk. Derfor svært interessante dikt du har valgt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Åslaug.:)
      Ja, savne å reise gjør man jo, men jeg har prøvd å fortrenge det.

      Slett
  5. Flott omtale Anita - du har fått med deg mye innen dikt de siste årene - fint at de unge, lovende kommer frem også. Og ikke minst interessant at du gjør omtalen så personlig....

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for fine ord Randi:)
      Dikt bringer jo frem følelser, sanser åpnes,- og det er jo veldig personlig i grunn, så hvorfor ikke skrive det personlig, tenkte jeg..

      Slett