søndag 29. mai 2022

Kristin Lavransdatter - Kransen, av Sigrid Undset (klassiker og 1001-bok)

 Jeg tror faktisk ikke jeg har lest Kristin Lavransdatter, selv om det er en en bok/trilogi/historie vi alle her til lands mer eller mindre har vokst opp med. Bøkene er filmatisert, kanonisert, spilt som friluftspel, vanlig teater, TV-teater osv mange ganger.  Jeg har den også i hylla i hjemme. Små skrift og gammelmodig språk av denne typen er ikke alltid å fortrekke. Det tar lengre tid å lese. Min utgave har ordliste bak, for her er mange sære ord. Samtidig er dette bøker man skal ha lest, bør ha lest, må ha lest- selv om jeg ikke bryr meg så mye om skal, bør, må- så er det rart med det når det gjelder våre kanoniserte norske litterære verk. Vel, og nå skred jeg altså til verket. Utgaven min av Kransen er en språklig bearbeidet versjon av Kristin Brandsegg Johansen, en versjon som skal gjøre den lettere tilgjengelig for nye lesere. Vel, vel, tungt nok dette, synes jeg, men historien er så fengende at siden går unna. Dette var en bok jeg så fram til å ta frem igjen å lese, etter å ha lagt den fra meg for kvelden. Det er alltid et godt tegn. Og nå vet jeg jo hva alle snakker om når det snakker om Kristin Lavransdatter og hennes Erlend på Husaby.



I Kransen følger vi Kristin Lavransdatter fra hun er lita jente til brullypet med Erlend av Husaby, som hun får til slutt. Det er vel ikke spoiling, historien er så godt kjent at de fleste har vel fått med seg det.
Kristin er lovt bort til Simon Darre, sønnen på nabogården av sin far Lavrans Jørundgård. Kristin har et nært forhold til sin far, og er nok litt bortskjemt. Moren Ragnfrid er en mer alvorlig type, noe vi skal få vite mer om etterhvert. Lavrans og Ragnfrid mistet tre sønner i barsel og Kristin er det etterlengtede barnet som vokser opp. Etter henne kommer Ulvhild, som tragisk nok blir utsatt for en ulykke som skader henne for livet. Til sist får de en ny datter, Ramborg, som er en del år yngre enn Kristin, men henne får vi ikke høre så mye om. Dess eldre Kristin blir, dess mer handler det om  hennes kjærlighetsliv. Hun reiser i kloster et år, etter sorgen over barndomsvennen Arne som ble drept av en rival, Bentein, i slosskamp. Bentein påsto stygge og uriktige ting om Kristin og sa at det gikk rykter på bygda. Bentein hadde tidligere forsøkt å forgripe seg på Kristin, men hun greide å komme seg unna ham. Hun følte likevel skyld og tenkte mye på at hvis Bentein hadde greid å gjennomføre det, så hadde sikkert Arne fått skylda. Kristin var kjær i Arne, men de hadde aldri gått over streken. De var begge inneforstått med at Kristin var lovt bort til Simon, slik det var på denne tiden. Arne var bitter over at fordi han var av lavere rang ville han aldri få  Kristin, at Lavrans aldri ville godtatt det.

Da Kristin var i kloster var hun ute og gikk med romvenninnen Ingebjørg. De ble antastet av to menn, men ble reddet av et par andre menn, hvor den ene var Erlend av Husaby. Der ble det kjærlighet ved første blikk kan man si. Kristins følelser var så sterke at hun traff han i hemmelighet. Erlend hadde også en historie med en annen kvinne og to barn med henne, han var av rang godt parti, men ikke av oppførsel og rykte. Erlend og hans menn prøvde et par ganger å snakke med Lavrans for å få feste Kristin. Da hadde allerede Simon brutt forlovelsen etter å ha hørt rykter om Kristin og Erlend. Ikke enkelt dette. Kristin kom hjem etter året i kloster, men faren var like steil. Erlend var ingen mann for henne. Kristin ble innesluttet og var like steil. Så skjedde det en kirkebrann i et skikkelig uvær med lyn og torden, der Erlend gjorde en stor innsats og ble venn med Lavrans. Lavrans tok noen runder med seg selv igjen og ga sitt ja.  Slutten av boka handler om brullypsforberedelser ,  brullypet og veien inn i ekteskapet, samt at vi får vite mer om Ragnfrid og Lavrans, hva de strever med og har bak seg.

Det er en riktig gripende historie dette, men jeg kunne ikke fri meg for å tenke; hva er forskjellen på denne og alle slags historiske "dameromaner"/underholdningsromaner? Den har mye av de samme ingrediensene med ulykkelig kjærlighet, rivalisering, mye død og drama, og en lykkelig slutt i den forstand at de elskende får hverandre. Men forskjell må det jo være, siden Sigrid Undset fikk Nobelprisen for denne serien og Olav Audunssøn. Det  må være språket, selv om det ikke er så enkelt å vurdere dette for en legman (ikke-ekspert på over 100 år gammelt språk) i dag, så gammelmodig som det er. Men det som er tydelig er at karakterene er meget levende og godt skildret, miljøskildringene likeså. Det er nydelige passasjer her av natur og omgivelser, skikkelig stemningskapende. Vi ser godt for oss hvordan det er der på denne tiden, og hvordan Kristin og familien og de andre levde. Så har også Unset blitt hyllet for sine middelalderskildringer. Dramaturgien er også upåklagelig.

Jeg bet meg også merke i de passasjene der Kristin ble forsøkt antastet, siden Vigdis Hjorth og datteren Line Norman nettopp har kommet med boka "Kristin må vekk" om #metoo i Kristin Lavransdatter. Boka har fått slakt i de anmeldelsene jeg har lest, men jeg skal lese den. Hjorth og Hjorth Norman kommer til Lillehammer neste uke for å snakke om boka, og da skal jeg være der.  det var de to episodene, men en ukjent og med Bentein, samt at også hennes tilkommende en gang nesten tvang henne til det, som jeg kan tenke meg er tema i boka. 
Jeg fikk også veldig lyst til å se Kristinspelet på Sel i slutten av juni. Skal se om jeg får gjort det nå. Tidligere har jeg vært på Kristinfestival på Husaby i Skaun, og flere ganger på Bjerkebæk på Lillehammer hvor Kristin Lavransdatter har vært tema, så også nede i byen under litteraturfestivalen. 
Nå føler jeg meg enda mer forberedt, siden jeg har egenhendig lest Kransen.  Mulig jeg har sett en  teaterversjon på Trøndelag teater en gang, den har gått der før, muligens flere ganger.

Jeg skal lese resten av trilogien, sjekke om utgavene mine er lesbare, ellers må jeg skaffe meg noen med større skrift, eventuelt Kindle og Ebok.  Håper Elida godtar Kransen som en bok i 1001-lesesirkelen i første omgang.  Kvinnelig forfatter for mars. (mulig jeg rokkerer på dette senere, siden hun også er Nobelprisvinner- men liker å være litt ajour, derfor setter jeg denne på mars- da har jeg lest en bok i alle månedene så langt) 

Kristin Lavransdatter er også en av Jannes 66 klassikere, et leseprosjekt som har ligget i dvale siden desember, men som jeg må få fart på igjen. 

Tine har også lest Kransen- og  hele trilogien. Les hennes fyldige og gode omtale.


Sigrid Undset: Kristin Lavransdatter, 396 s 
Gloria Forlag 2020
Kjøpt selv

23 kommentarer:

  1. Har heller ikke lest Kristn Lavransdatter men fikk lyst til det etter denne omtalen. Ser at bøkene skal komme ut på nytt til høsten og de skal jeg kjøpe,får håpe skriften er god. Jeg går også til det der med liten skrift. Om språket er modernisert i de nye bøkene vet jeg ikke. Har lagt merke til Hjorth boken så kanskje jeg skulle lest den også, virker veldig interessant.
    Håper du koser deg der oppe i nord 🙂

    SvarSlett
    Svar
    1. P.S. Veldig interessant spørsmål du stiller ang disse bøkene kontra "dameromaner", tenker som deg at mye av forskjellen kanskje ligger i kvaliteten på språket.

      Slett
    2. Ikke godt å si om de nye er modernisert og med støre skrift.. Vi får vente og se. Gøy at du vil lese den, Tror du kan like trilogien.
      Ja, angående Undsets Kristin kontra underholdningsromaner, så er det helt klart noe med hvordan hun greier å få frem gode karakterer som lever, som er mennesker med alle slags sider, ikke svart/hvite sjablonger- samt alt det andre hun gjør så godt.
      Takk, har det fint her, og nå kom godværet også:)

      Slett
    3. Har lånt Hjorth boken og skulle spørre deg om det var best å lese Undset først,vil egentlig tro det. Kom på at jeg kunne laste den ned fra Aschehoug men hadde samme problemet som deg og Tine,jfr kommentarer lenger nede. Får prøve igjen i morgen..

      Slett
    4. Aner ikke.. Men jeg vil tro man får mer ut av Hjorth-boka hvis man har lest Kristin L- Kransen, siden man vet hva de snakker om. Kanskje blir man ekstra fristet til å lese Kransen- når man har lest Hjorth, også.
      (Skal inn å sjekke om det er i orden nå...)

      Slett
  2. Hei. Kristin Lavransdatter har eg lest ei gong, og det kjem ikkje ein neste gong. Eg syns heile greia var langtrukken og keisam, så lydbok vart mi redning. Interessant det du skriver om Kristin vs dameromaner/underhaldningsromaner for det er jo den same oppskrifta.

    Eg har lest min del av underhaldningsromaner og plukker innimellom opp ein her og der, men pløyer som regel kjapt gjennom Tenker du har eit poeng her. Boka til Vigdis Hjorth og Line Norman Hjorth skal leses.

    Skal,- bør,- må-bøkene følger eg nok med på, men i eige tempo. Det er best syns eg.

    Eg godtar din deltakelse med første bind av Kristin Lavransdatter og med denne entusiasmen er eg sikker på at du kjem til å lese Husfrue og Korset innen nyttår :-)

    God tur til Lillehammer!

    SvarSlett
    Svar
    1. Eget tempo er best, ja.
      Dumt du ikke likte Kristin Lavransdatter, men skønner den er langdryg med det gamle språket- eller hvis man ikke liker kjærlighetsdrama. Men leste ikke du Bronte-bøkene? Austen? Er det ikke lignende type bøker?

      Så bra at du godtar Kransen:) Leser nok de andre to bare jeg får lesbare utgaver. De jeg har hjemme har muligens for liten skrift- får sjekke når jeg kommer hjem, eller på Bjerkebæk når jeg kommer dit. Takk:)

      Slett
    2. Du har rett i at eg leser blant anna Brontë-søstrene og Austen, men ingen av dei romanene drukner i middelalderens måte å gjera ting på. Det var nok middelalderen som satte meg ut av spel. Når det er sagt er eg glad for at trilogien er lest.

      Slett
    3. Ok, skjønner. Middelalderen var spesiell..Ikke så ofte jeg leser bøker fra den tiden heller. Egentlig er jeg ikke så glad i historiske romaner, men det er noe spesielt med Undsets bøker.

      Slett
    4. Nå måtte eg google, og finne eksempler på historiske romaner, og eg trur ikkje eg heller leser spesielt mange i den kategorien. Eg har lest Jenny av Undset, og kan tenke meg å lese fleire i bør-kategorien, men inspirasjonen må vere der først.

      Slett
    5. Sant...
      Har lest noen, fra vikingetiden og krigen- det er vel også historisk, og noen underholdningsromaner, ofte sånne i nåtid og fortid ala Lucinda Riley, men det er ikke det jeg foretrekker.
      Jenny likte jeg også godt, men den er vel ikke historisk roman per se, men samtid sett fra Undsets ståsted og tid og erfaring fra da hun bodde i Roma. Var kanskje ikke det du mente... ?

      Slett
    6. Eg meinte igrunnen ikkje så mykje, og du har eit poeng med Lucinda Rileys romaner. Alle hennar er lest, og eg liker dei, men som deg så er det ikkje det eg foretrekker.

      Jenny er nok ikkje historisk roman, men det er den einaste utenom Kristin Lavransdatter eg har lest.

      På omtrent lik linje med britiske klassikere som eg leser i lassevis så burde ein kanskje ha lest fleire norske klassikere. Tanken har slått meg, men på denne sida av sommaren har eg ikkje tid. Men det er ein tanke som har forplanta seg.

      Slett
    7. Da er vi enige om Jenny:)
      Norske klassikere "bør" vi lese, ja, vi som er glad i å lese.
      Har lest en del Hamsun, såvidt Olav Duun , noe Tarjei Vesaas, Johan Falkberget (pensum), med mer- men ønsker å lese mer Duun, Hamsun og Undset. Har Olav Audunsønn hjemme også, har støvet lenge den også. Hamsun er lettere å lese enn Undsets Kristin og Olav Duun, synes jeg. Jenny var lettere enn Kristin- mulig det har med middelalderen og alt i Gudbrandsdalen på den tiden. Jenny er jo en mye enklere roman.

      Slett
  3. Så at du leste denne, du kom tydeligvis mye lettere gjennom den enn Knausgården du holder på med :) Jeg er enig med deg, denne "må" vi lese, alle vi som leser klassikerne. Jeg leste den i 2018 da DnS hadde Kristin Lavransdatter på programmet. Jeg likte godt det jeg leste, ser jeg har en annen utgave enn deg, en med alle tre bøkene i.
    Har du lest Jeg har levd i dette landet i tusen år? en flott bok å supplere med, hvis du vil lære enda mer om Undset.
    Biblioteket mitt har ikke den nye boken til Vigdis og Line Hjorth, er den kommet ut? Paret skal være i Bergen 2 juli, på Klassekampens sommerbåt fra Trondheim til Bergen, håper å få meg en billett til det. Har sett duoen i felles trav før, de utfyller hverandre godt, og det er gøy å se på :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, ang Knausgårdboka. Den har ligget i dvale en god stund. Men nå er jeg i gang igjen med lydbok, og er halvveis. Da blir det lettere å lese resten på papir. Mål: Juni/juli.
      Den er absolutt ikke tunglest, den er bare tykk. Og lett å starte på igjen etter lang pause.
      Jeg har også en annen utgave hjemme av Kristin Lavransdatter, som jeg kjøpte på Bjerkebæk en gang- husker ikke om det var tre i en eller tre adskilte. Tror det er alt-i-en, og noe av grunnen til at den har blitt stående i hylla samt litt liten skrift.

      Har lest i Brandseggs bok som du nevner, men husker ikke om jeg leste den, tror det. Den tilførte nok ikke meg noe nytt om Undset. Leste biografien av Tordis Ørjasæter for mange år siden og har delvis lest Slapgård sin biografi om henne, samt hørt flere foredrag, vært på omvisning med guide på Bjerkebæk der hun bodde med mer.. Tror Brandsegg sin bok passer for unge, nye lesere, eller for den som ikke orker en lang / tykk biografi, men vil ha en kort innføring. Husker jeg var helt oppslukt av biografien til Ørjasæter da jeg leste den hjemme hos foreldrene mine på Verdal en jul for over tredve år siden, drev og leste høyt for dem stadig vekk. Hehe..

      Boka til Hjorth/Hjorth har kommet, har du tilgang til Aschehoug finner du den der. Skal laste den ned selv, men ønsker primært papirutgaven. Heldig som får med deg KKs sommerbåt, den kommer til Trondheim når jeg er bortreist.
      Ja, det er artige å oppleve de to:)

      Slett
    2. Gode minner om Ørjasæter, jeg måtte sjekke bloggen og så at Kagge snakket om en utgivelse av henne da hun var 90 år gammel, tøff dame! Jeg har lastet ned Hjorths bok, men den ble aldri tilgjengelig for meg, skal prøve igjen.
      Jeg sier ja takk begge deler, både enkle biografier og de som er litt mer avanserte :)
      Jeg så på mailen min at du kommenterte på innlegget om Olga Ravn, men kommentaren kom aldri frem. Har aldri opplev det før, leste kommentaren din, så jeg svarer her. Hun snakket om dette med lukt, men jeg hadde også reflektert over det da jeg leste. Venter du litt med å lese De ansatte, så får du den på bokmål, nynorsken i Dei tilsette var litt "voldsom" :)

      Slett
    3. Hm, rart at kommentaren forsvant etter at den var på trykk? Driver Blogger og kødder med oss for tiden?
      Hjorts bok- det er noe rart der ohså. Jeg bestilte den i kveld, e-bok og sjekket flere ganger for å laste den ned, men det går ikke. den ligger ikke der blant mine bøker, selv om den er sendt. Må ringe imorgen hvis det ikke ordner seg..

      Bokmål istedet for nynorsk kan jeg godt vente på, selv om jeg synes nynorsk er helt greit.

      Ørjasæter er en tøff og dyktig dame, ja. :)

      Slett
  4. Jeg leste Kristin Lavransdatter da jeg var ca tretti. Og ble betatt. Kanskje til og med bergtatt. Husker ikke så mye utover det som allerede er kjent om bøkene, men Dag Solstad har uttalt at selv om han er skeptisk til historiske romaner, så oppfylte Kristin Lavransdatter etter hans oppfatning alle romantekniske krav. Ikke minst det at Undset aldri gjør det man tror hun skal gjøre, hun klarer hele tiden å overraske, sier Solstad, slik at hun holder interessen vår fanget gjennom hele verket.

    SvarSlett
    Svar
    1. Interessant at en mann som Solstad har sagt dette.:)
      Men han har rett i det at hun oppfyller romantekniske krav, absolutt.

      Hørte noe angående bøkene her forleden , at man burde lese dem tre ganger i løpet av livet- som ung, som godt moden og som gammel, slik ville man lese dem på forskjellige vis. Hvordan disse vil oppleves , kontra andre bøker man leser på forskjellige tid i livet, vet jeg ikke, siden jeg ikke leste dem som ung, men godt voksen.

      Slett
  5. Kristin bøkene er jeg oppvokst med og har lest og hørt mange ganger. Har også jobbet visuelt med bøkene tematikken, i flere kunstprosjekter.
    Her snakker vi om en dame som har klart å skrive bøker som man føler , ja slik er livet. Den første boka føler alle unge seg igjen i. Bok to er som å nikke til hvordan livet som mor og husmor osv er. Den tredje boka er nok den jeg burde like nå, men jeg er ikke religiøs, så den fikser jeg ikke på samme måte. Ha en fin søndag.
    Jeg må prøve å komme meg til Lillehammer på litteraturfestivalen, men har så mange jern i ilden, men satser på fredag. (håper jeg får til det).

    SvarSlett
    Svar
    1. Kan tenke meg det, du bor jo midt i Undset-løypa.
      Skjønner den angående religiøsitet. Men Korset som tittel, blir det nok mye av det. Synes nå det var en del i Kransen også, men det var vel sånn det var på den tiden. Men jeg tenkte også på Undsets religiøsitet- hun var jo opptatt av slikt, og konverterte selv til katolisismen.
      (måtte google litt nå)
      Leser her nå at noen historikere, som Bull, mener Undset overdrev kristendommens betydning i middelalderen. Hva vet jeg.. Men det er da godt mulig at det som slo meg under lesingen om Undsets eget forhold til katolisismen preger verket .
      https://snl.no/Sigrid_Undset#-Katolisisme_og_middelalderromaner

      Hadde vært gøy å se deg på Lillehammer:)

      Slett
  6. Eg er i utgangspunktet ikkje så glad i klassikarar og har lest lite av slike bøker som ein _bør_ lesa. Men eg vart tidleg glad i historiske romanar (spesielt Vera Henriksen) og eg las Kristin Lavransdatter då eg var ca. 20. Eg hugsar at eg likte bøkene, trass i at det må ha vore på eit "forhistorisk" språk. Eg hugsar òg at eg tykte det var litt mykje religiøs grubling, så dei avsnitta skumma eg meg gjennom. Eg las (og likte) også Olav Audunssøn-bøkene då eg var ung.
    Eg har lenge vurdert å lesa begge bokverka på nytt no i meir "vaksen" alder, men det har ikkje blitt noko av hittil. I tilfelle blir det lydbok.

    SvarSlett
    Svar
    1. Artig å lese om ditt forhold til disse bøkene. Lydbok er også et alternativ ja, ser de har dem på Aschehoug.

      Slett