søndag 14. august 2022

La alt håp fare av Geir Tangen. Leken seriemorderkrim.

 VB-forlaget har gående en serie om bøker om de ti bud, hvor diverse forfattere har fått tilbud om å skrive en kort roman, dvs innenfor et format på 150-200 sider. Geir Tangen er femtemann ut, og budet er Du skal ikke misbruke Guds navn. Jeg har lest alle i serien, med unntak av en. Samtidig som jeg leste La alt håp fare i helga, startet jeg på serien Sandman på Netflix, og på en eller annen måte ga dette meg en ekstra dimensjon til lesing og Tv-serie-titting. Mer om det videre i innlegget.



Fra starten av blir vi kastet rett inn i handlingen, hvor en avisartikkel forteller oss at en skuespiller kalt Birger Sandvik takker nei til en hovedrolle i filmen Himmelfall basert på en roman av Anne Mari Nyhavn. Etter avisartikkelen møter vi etterforsker Steinar Sand med et hengende lik i en enebolig. Det er åstedet som skal etterforskes og mannen i repet er antagelig den kjente skuespilleren. Da drap to skjer, aner man at det er en seriemorder på gang. Drapene, måtene det er gjort på og åsteder skaper teorier om de syv dødssynder; hovmod, griskhet, misunnelse, vrede, latskap, utukt og griskhet . Et drap for hver synd, og det haster med å finne gjerningspersonen. Steinars team med den underdanige Aslak som sin nærmeste, engasjerer forsker Ivar Langvoll i religionshistorie for å bistå dem. Langvoll er mer enn villig til å bistår og han tror at dette handler om mer enn de syv dødssyndene, ja, her er symbolikken rundt drapene også koblet til Dantes Helvete. 

Det er her det for meg ble en sær kobling til Sandman (Netflix-serien basert på Neil Gailmans tegneserie-univers) . Jeg så tredje- femte episode i går kveld og i den femte ble vi med Lord Morfeus til nettopp Helvete, med skikkelser og omgivelser fra nettopp Dantes guddommelige komedie; Inferno. Der møtte han til slutt en demon og selveste Lucifer. 
Mørket og tematikken i serien matcher i høyeste grad drapene og symbolikken i La alt håp fare, og ikke minst forsterker bildene boka. Jeg har lest Dantes Inferno, så det også er nevnt. Artig at Tangen bruker dette i boka, og ikke "bare" De syv dødssynder, som er brukt en del før, feks i den berømte filmen Seven.
Dobbeltgrepet gjør det selvsagt mer komplisert for etterforskerne, men også litt mer interessant for leseren.

Etterhvert dukker det opp flere mulige mistenkte, uten av etterforskningen kommer særlig langt. 
Steinar Sand sliter med sorg etter å ha mistet kona og barna i en bilulykke ganske nylig og har en tendens til å drikke for mye. Så helt skjerpet er ikke han heller, selv om han er en skarp fyr.

Det virker som at gjerningspersonen er ute etter kjendiser av noe slag, folk som har vært i avisene, innen kultur, forlag, eller som influensere. Jeg fikk assosiasjoner til Hjorth & Rosenfeldts Ikke bestått som jeg nettopp har lest, der også kjendiser/influensere var målgruppen for en syk seriemorder. Jeg tenker absolutt ikke at dette er plagiat for å ha sagt det, det er helt lovlig å la seg inspirere av andre forfattere og lage sine egne vrier, uten at jeg vet om Tangen her er inspirert av nevnte svensker.

Mye prat her fra meg denne gangen, men jeg skriver nå det jeg tenker i dag. Men du er kanskje mest interessert i hvordan jeg likte boka?
Ja, det gjorde jeg, absolutt. Det er en- , hvis det er lov å si, temaet tatt i betraktning, en litt morsom og spennende krim . Språket flyter godt og lett og det er bra driv, og luft mellom kapitlene. Jeg liker avisartiklene om personer som innleder hver nye fase i saken, og tegnet for dødssynden ved kapitteloverskriftene .  Det gir en lekker design. 
Det er tydelig at Tangen har lekt seg og kost seg med å skrive denne boka, og tatt utfordringen med glans. Jeg har ikke lest Maestro og de to andre bøkene i trilogien, men har skjønt at han lekte seg med krimklisjeer i de bøkene, noe jeg tenker at han kanskje også har gjort her. For særlig realistisk er ikke denne historien, men som Unni Lindell har sagt; Krim er eventyr for voksne. Har man på seg de brillene, garanterer jeg en underholdende lesestund. Jeg har lest Vargtimen, den er en helt annen type krim med et helt annet alvor over seg med tanke på tematikk, en bok som satt i lenge hos meg, noe jeg ikke tror La alt håp fare vil gjøre. Men som sagt; glimrende underholdning og nydelig snekret sammen. Boka er absolutt verdt å lese.

Terningkast 5 fra meg. 

Boka skal være i salg fra 16.august.

Henningbokhylle har også lest og likt boka

Andre bøker i serien: 
Til døden av Agnes Lovise Matre. Du skal ikke bryte ekteskapet.
Andre guder av Jørgen Brekke.  Du skal ikke ha andre guder enn meg.
Sannheten av Knut Nærum. Du skal ikke tale usant om din neste . (har lest, men ikke blogget om)
Min sønn av Arne Svingen. Du skal ære din far og din mor (ikke lest) 


Geir Tangen: La alt håp fare, 213 s
Vigmostad og Bjørke 2022
Leseeksemplar fått av forlaget /PDF av forfatter


4 kommentarer:

  1. Så gøy at denne falt i smak, jeg har også lest den og likte den godt. Fine grublerier du kommer med, og artige sammenligninger med andre bøker. Det er en fin serie dette her, vi får se en litt annen side av forfatterne, og det er kjekt.
    Ha en fin uke Anita, håper formen er på oppadstigende :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Tine:)
      Så ikke at du har skrevet blogginnlegg, var og kikket, da jeg synes å huske at du har lest den.
      Enig i at det er fin serie, liker den.
      Fin uke til deg også. Formen er litt bedre i dag, så nå går det vel fremover:)

      Slett
  2. Skummet bare kjapt siden jeg skal lese den snart men jeg har fått med meg at du likte den. Ellers enig med dere, artig serie dette.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, likte den godt. Håper du også gjør det:)

      Slett