Devon av Nils Chr. Moe-Repstad . Diktsirkel januar 2023.

 Det var så trist å lese at Nils Chr. Moe-Repstad døde i fjor, alt for ung.  Han rakk så vidt å få utgitt Devon, som er hans siste diktsamling.  Repstad var en kritikerrost lyriker. jeg liker diktene hans veldig godt. Jeg har ikke lest alle de 12 samlingene, men jeg har lest den tykke Wunderkammer. En nydelig og fascinerende diktsamling, med stort volum og bredde. Jeg liker spesielt kombinasjonen mellom det jordnære, stofflige og det metafysiske, og så skrev han himla bra lyriske setninger og gode komposisjoner. Repstads dikt er nok det mange vil kalle litt uforståelige, muligens tildels merkelige, det et langt fra Trygve Skaug sine lettfattelige bruksdikt. Men jeg elsker dem. Jeg ser så klare bilder, når jeg leser diktene, sanser, fornemmer,  men det er ikke like lett å skrive om dem. Kanskje det ikke er nødvendig å si så mye om dem heller, bare vise et par korte utdrag. Devon har også dette evige, forunderlige, både jordnære og metafysiske i seg. De dreier seg mye om døden, og jeg leser hans viten om sin død i dem, siden jeg nå vet hva som har skjedd. Det kan være min tolkning, min lesing og ikke noe han gjorde bevisst, hva vet jeg. Han led av en alvorlig sykdom, og satt i rullestol etter en stupeulykke som 19 åring. Han skrev mye om kropp og sykdom i diktene sine.

Diktsamlingen er delt inn i kapitler med overskrifter som The white cliffs of Devon, Natten, Om den voldsomme brutaliteten årstidene komme med m.m.

Det er noen få linjer på hver side, og mye luft og plass til å la teksten synke inn. Dette må leses sakte..

Her er noen utdrag:

Vi holder hverandre, forsiktig som visne eikeblader, det er så lett

kanskje Aktaion, fortært av sine egne hunder

ville forstått oss

(s.5)

Vær forsiktig når lyset forsvinner, for mange av oss dør når morgenen kommer

så vær forsiktig når morgenen kommer, kanskje er døden lyset 

(s.6)

Diktene veksler mellom lys og mørke, kjærlighet, nærhet, lengsel, om anatomi, natur, vold og brutalitet. Livet

Den ene gangen jeg trodde du skrev, at du elsket meg, holdt du hendene over hodet

det var ingenting i min skrift, jeg har alltid skrevet med hodet, fordi jeg visste at at alt

var fysisk, lærte du å telle som barnet, men aldri som den elskede: jeg trengte aldri

å telle, bare håndlaget papir er virkelig, for den som elsker

(s.34)

Jeg er den som forteller alt utenom omkretsen. mørket

jeg bringer hjem er ikke det fremmede elementet, universet

er ikke en blindsone, fysikken har ingen lover for kjærlighet

så blir det stille, bare stille

(s.82)

Mitt blogginnlegg om Wunderkammer

Nils Chr. Moe-Repstad ble 50 år gammel. Han døde etter langvarig sykdom i september 2022.

mer om ham i Wikipedia her og her (Dagsavisen)

Mer om diktsirkelen her

Nils Chr. Moe-Repstad: Devon, 93 s 

Flamme forlag 2022 (F482)

Lånt på biblioteket