Øst for verdens ende av Jon Ståle Ritland

Jon Ståle Ritland er en ukjent lyriker for meg, og jeg ble nysgjerrig på boka da den ble utgitt på Bonnier i vår. Han har gitt ut flere diktsamlinger, som er kritikerrost og flere er oversatt til andre språk. Litt rart å kunne ha oversett denne forfatteren, men slik er det vel, man får ikke med seg alt.  Boka er kort, men meningstett, med lyriske strofer som berørte meg.

Forlaget om boka:

Øst for verdens ende er en hyllest til lyset, både i konkret og billedlig forstand. I Jon Ståle Ritlands poesi blir lyset både det som lar oss se virkeligheten og virkelighetens katalysator. Lyset forgreiner seg i alt, fra kjærligheten slik den merkes i en enkel berøring, via en kunstners skapende blikk, til det levende savnet av noen som er borte. Jon Ståle Ritland har også i tidligere diktsamlinger tatt for seg livets grunnleggende forutsetninger, som vann og karbon. Hans poesi skiller seg ut ved at gleden vies like mye plass som sorgen, skrevet frem med kløkt og varme. Jon Ståle Ritland (f. 1968) debuterte med Kroppsvisitasjoner i 2004 og har siden utgitt flere kritikerroste diktsamlinger. Diktene hans er oversatt til flere språk, blant annet engelsk, svensk og russisk.  

Som omtalen over sier, så handler diktene om lyset i konkret og billedlig forstand. Samlingen er delt i tre deler, der vi i starten leser om lyset, mørket, universet, sorte hull- til det helt nære, tilblivelsen, den lille, den voksende magen, berøring. Etterhvert kommer det fram at det handler om savn og sorg, noen er borte, men kjærligheten lever i alt som er, i glimtene han ser, følelsen av nærvær. Kontrasten mellom det mørke og lyset, glippene i himmelen.

Ikke så lett å skrive om denne boka, men for meg ble det en fin leseopplevelse, og jeg synes den ble sterkere dess mer jeg leste, den vokste frem og jeg forsto gradvis hva dette handlet om. Fascinerende. En diktsamling som appellerer til undring over liv og død, det lille i det store, mikrokosmos- makrokosmos.

Et par eksempler: 

i mellomtiden monterer jeg speil

slik at lyset kan få berøre deg

flere ganger før du forsvinner  (s.22)

mørket er fravær

av lys, av deg

og alt du tok med deg

da du forsvant

lyset gjør minnene tåkete

lik en overeksponert filmrull

jeg leter etter tegn

på en hvit vegg

du er på den andre siden

en svart skygge bak en komethale

i hjernehimmelen

flere lysår foran (s 40)

vi sitter i ring rundt leirbålet

slik mennesker alltid har gjort

det bevegelige lyset løsner

noe i leppene der histore følger

historie, flammene er stemmer

som taler i oss fra den andre siden

av lyset, neste dag

er bare asken igjen (s.47)

..

kremasjonen spalter kroppen

til aske og et blaff, ettergløden

skinner i minnene våre (s.53) 

---

Jeg kunne sitert mye mer, det er så vakkert og billedlig språk, men stopper her. Jeg lar de største godbitene på slutten av samlingen være igjen til deg som leser:) Anbefales!

Om forfatteren:

Født i 1968, debuterte med Kroppsvisitasjoner i 2004. Han er øyelege og bosatt i Ålesund ifølge Wikipedia

Øst for verdens ende er Bonniers første utgitte diktsamling.

Jon Ståle Ritland: Øst for verdens ende, 62 s

Bonnier forlag 2023

Leseeksemplar fått av forlaget

NB! Husk diktsirkel med ny kategori juli-september; Ferietid: les fra et land du ønsker å reise til, eller du er interessert i.