Litterær salong hos selveste Gert Nygårdshaug

Sist lørdag var jeg så heldig å få delta på Litterær Salong i Gert Nygårdshaugs hjem i Lier, som en del av dere som følger meg allerede vet. Nygårshaug har via sin Facebokside invitert til Litterær Salong fire ganger denne våren. Han har gjort dette tidligere hvor det ble en knallsuksess og blant annet vist på TV. Da jeg oppdaget dette på hans facebokside var jeg lynsnar i avtrekkeren (ingen treg trønder her i gården.;) , men det hadde også andre vært og jeg fikk beskjed om at det var fullt. To timer etter dette fikk jeg epost fra forfatteren om en avbestilling og at det var plass til meg. Å, heldige meg!

Vi fikk først forsyne oss med ost og vin eller mozell/farris og mingle litt. Jeg fant meg en fin plass i biblioteket hvor jeg hadde det fint. Nygårdshaug snakket i to bolker, - en bolk om sitt forfatterskap og en bolk etter en pause, om den nye boka si og litt tid for spørsmål. Etterpå kunne vi få signert bøkene vi hadde kjøpt fra hans litterære overskuddslager.

Jeg har lest nesten hele serien om Fredric Drum, og er veldig begeistret for disse. Denne serien som han brukte en del år på snakket han også en del om. Gert Nygårdshaug fortalte at han egentlig aldri har hatt en forfatterdrøm eller noe kall. Han skulle bli lærer og han jobbet som sosialarbeider med ungdom. En gang i ungdomstiden på Tynset leste han noen dikt av en lokal poet, og han tenkte at dette var noe svevende greier, som han like bra kunne få til selv. Så han gjorde og sendte inn noen dikt til forlag for moro skyld. Stor var overraskelsen da han ble kontaktet og at de sa at dette ville de gi ut. Gert skjønner ikke den dag i dag hva han selv har skrevet. "Noen i forlaget måtte se noe dypere i dette enn meg", mener han.

Gert sier han alltid har vært en nysgjerrig krabat, og fikk masse spennende historier inn som barn fra sin bestemor, noe som utvilsomt har stimulert hans fortellerglede og fantasi. Han mener dette var grobunn for alle de historiene han selv har formidlet videre gjennom sitt forfatterskap.

Som ung mann og sosialarbeider hadde han en kompis med spesielle drømmer. Kompisen foreslo en dag siden Gert hadde snakket om han kunne tenke seg  å skrive en bok, at de måtte begynne å jobbe som snekkere. Å ha strevsomme jobber som sosialarbeider og med problemer ga ingen næring til kreativiteten og drømmeriet som skriving forutsetter. Da blir hodet fyllt med disse problemene, ikke fantasiene om innholdet i en bok. ( Takk Gert, for dette, - jeg har jobbet som sosialarbeider i over tyve år og samtidig hatt en skrivedrøm, så var dette kanskje et hint til meg? ; Det traff meg i alle fall, og spørsmålet er hva jeg gjør med det videre da)

En del av Gerts rikholdige bibliotek.

De begynte å jobbe som snekkere, og da fikk Nygårdshaug fart på skrivingen. Han ville skrive krim etter å ha gjort noen andre prosjekt, blant annet noveller med utgangspunkt i Atlantismyten og mysteriet om Bermudatriangelen. Han har alltid vært opptatt av myter, arkeologi, mystiske steder, finne svar på det som enda ingen har funnet svar på. Mye av dette kombinerte han i krimserien om Fredric Drum og Skarphedin Olsen. Mytologi, arkeologi samt sin egen store lidenskap for god mat og vin. Han ville at Fredric Drum skulle være anderledes enn de forsofne alkoholiserte krimheltene med problemer i privatlivet. Drum er en kjekk livsglad mann som driver en suksessrestaurant i Oslo, Kasserollen, samt at han ofte besøker vinselgere i Frankrike . Han er i tillegg hobbyarkeolog og ekspert på gamle språk. Hvordan Nygårdshaug gjorde research på sin første Drumbok er verdt et kapittel for seg selv, men la oss fortelle at han har virkelig smakt den årgangen av St.Emilion han skriver om. Blakk som han var.. Det gjelder å være kreativ.

Nygårdshaug liker å besøke stedene han skriver om  for å være der et par måneder for å drive research og så skrive etter at han kommer hjem og har tenkt ut hele boka. Han har derfor reist dit han ønsker og så skrevet om det. Genialt spør du meg.:)

Så ble det Amazonas og Mengele Zoo, Himmelblomstens tre og Afrodites basseng. 

Og flere..

Nå vet han ikke hvor neste reise går, som jeg forsto. Selv om han ikke virker ferdig med Amazonas og regnskogen. Trusselen for alt liv på jorda, -  som han sier først og fremst er artsutryddingen og fosformangel som  er grunnalget for liv, for mat- samt overbefolkning. Hvordan skal alle disse menneskene livnæres i årene fremover når matmangelen vil øke?

Nygårdshaug er oppriktig engasjert i dette, selv om han er en optimist av natur og en livsnyter som han sier. Men han ser, og han formidler dette videre gjennom sine bøker og foredrag. Regnskogen i Amazonas er en svært viktig brikke i det hele, og denne hogges ned i kapitalismens ånd, brutalt og kynisk, samtidig med at stammer av urbefolkning i jungelen i Sør-Amerika slaktes ned, uten at verden får vite det.

Signering

I den siste bolken snakket han en del om den nye boka si som kommer til høsten; Pergamentet.

Den ser jeg virkelig frem til. Det ble også tid til noen spørsmål. Nygårdshaug sier blant annet at han egentlig synes det er kjedelig å skrive. Det han liker er researchen og det å tenke ut handling og innhold, han skriver sjelden om det han får ned på skjermen fordi det allerede er ferdig uttenkt, Han jobber mye med setningene derimot, men sier han ikke skriver noe såkalt høyverdig litteratur.

Høyverdig litteratur eller ikke- jeg tenker at Nygårdshaugs forfatterskap er et viktig bidrag for bevaring av regnskogen, miljøsaken og urbefolkninger. At han i tillegg er morsom og frodig og forsker i evige mysterier er også kjærkomment. Ikke minst er han en formidabel forteller som det er en fryd å høre på.:) 

Bokoshopolikerens varp. Noe for å gi bort, men mest til meg selv.:)