Djevelens musikalske datter i Biografilesesirkelen

Hvem var hun? Hvem er hun? Hvor går hun?
Moshonista har startet lesesirkel for biografier, og den første runden startet i går. Denne gangen skal vi ha lest musikalske artistbiografier, alt fra cøntri, Carola til heavy metall og hip-hop. Carola kan neppe kalles djevelens datter, men det har Mari Boine blitt kalt. Heks, djevelyngel og det som værre er.

Mari er same, men da hun vokste opp var det en skam. Hennes foreldre var dypt kristne og troende læstadianere. Alt som hadde med det ursamiske, og gammel tro om naturens kraft og sjamanisme var djevelens verk og noe å skamme seg over. Fornorskingen var  full gang og staten Norge slettet urfolkets identiet ved brutalt å frata dem historie og språk. Små barn ble sendt bort fra foreldrene sine for å bo på internat og gå på norske skoler. Musikk var bannlyst i Maris hjem. Musikk var djevelens verk. Spesielt joik og rock`n roll. Til nød kunne salmer gå an, men alt annet--fysj!

Mari vokste opp med denne skammen i seg, full av mindreverdighetskomplekser, -  resultat av en streng oppdragelse med dommedagstrusler hengende over seg. Mari hadde mye nyskjerrighet og liv i seg, men var også utrolig sjenert, nærmest selvutslettende. Da hun ble litt eldre fikk hun høre moderne musikk, i smug, og ble betatt. Musikken grep tak i en streng inne i henne.  Hun fikk høre at hun hadde fin sangstemme da hun sang med i et kor. Mari trodde ikke noe på det, og det tok lang tid før hun begynte å synge og spille for alvor. Da hun sa til foreldrene sine at hun ønsket å drive med musikk fikk de bakoversveis og tok avstand fra henne. De lurte faktisk på om hun var besatt av de underjordiske, eller djevelen.

Det endelige vendepunktet for henne var da hun hørte Patti Smith på en konsert på TV. Da var hun småbarnsmor og gift, det var i 1979. Mari var 24 år. Noen år senere spilte Mari på samme festival  som Patti Smith, i San Sebastian i Spania, og delte samme backstage. Da Patti Smith fikk høre at Mari hadde fått sitt talent utløst ved å høre på Patti Smith, sa hun: - Ja vel, så fint, men hun dama der har passert meg for lenge siden. (s144)

Mari begynte å synge på samisk. Det var det værste hun kunne gjøre i nord, der alle samene tviholdt på å være norske. Hennes foreldre trodde virkelig at hun nå hadde solgt seg til djevelen, spesilt når hun joiket, og Mari ble aldri akseptert og anerkjent for dette av sine foreldre. Det tok også mange år før hun ble det av sine sambygdinger i Karasjok. Da hun lagde sin først plate, spurte hun forsiktig om de kunne selge den på Samvirkelaget i bygda, for noen platebutikk fantes ikke der oppe. Hun fikk kontant nei. Mari ble helt knust og prøvde seg ikke mer der i gården.

I dag er Mari verdensstjerne og turnerer verden rundt med sine magiske konserter. Hun har gitt ut en stor mengde plater. Hun har deltatt i filmprosjekt. Hun har fått mange gode kreative venner, og vært gjennom to ekteskap og to barnefødsler. Hun har fått mange priser. Men veien har vært stri, smertefull og tornete.

På et tidspunkt måtte Mari ta et utrolig vanskelig valg. Hennes første ektemann og far til hennes to sønner hadde alltid vært en stor støtte og trygghet for henne, men tryggheten ble etterhvert som en tvangstrøye for henne. Hun trengte noe mer, hun måtte ut for å finne seg selv. Hun måtte bort. Etter noen år i et vanskelig forhold ville hun skilles. Hennes mann kunne aldri godta henne for det. Hun skilte seg og reiste fra barna. Dette var noe hun måtte, men som har vært et stort sår og savn i alle år. Hun prøvde å treffe barna så ofte hun kunne, men hun var mye på reise, og hun bodde i Oslo, i Paris, giftet seg med en afrikaner , turnerte. Musikalsk ble Mari større og større, mens hennes personlige liv var en katastrofe. Mari slet med angst og isolerte seg ofte, etterhvert måtte hun også ty oftere og oftere til alkohol. Hennes mindreverdskomplekser ble ikke borte, angsten rev og kun på scenen kunne hun være seg selv og gi alt. Arven fra oppveksten satt bom fast i hennes personlighet, kun musikken gjorde henne fri.

Uten musikken hadde jeg vært psykiatrisk pasient, har Mari fortalt åpenhjertig til biografen og i flere intervjuer. - Jeg gjorde det jeg måtte gjøre, selv om det kostet dyrt. Mari tenker i dag at hun kunne ha tatt med seg barna. Men hun hadde ikke klart å gi dem de de hadde behov for av stabil og god omsorg. Det var altfor brutalt for dem og henne at hun forlot dem. Men forholdet til barna er bra i dag og Mari har kjøpt seg en leilighet like i nærheten av den ene sønnen og hans familie ved Porsangerfjorden i Finnmark. Her har hun sin base, her finner hun ro og skaperkraft.

Historien om Maris liv og kamp er sterk og gripende. Historien om samene er også det. I biografien Fly med meg!, ført i penn av Per Lars Tonstad, får vi historien om Mari, men vel så mye historien om samene. Om hva den norske stat har påført denne urbefolkningen av overgrep, og de politiske prosessene den gang og siden, da staten har unnskyldt sine gjerninger. Om samemisjon, og fratakelsen av deres naturreligion som likevel  har levd i skyggene blant folket, sjamanismen, nærheten til naturen.

Over halve boka tar for seg samehistorikken. Det kan bli mye, og jeg har lurt på om det er nødvendig med så mye? Jeg synes jo det er mest interessant å lese om Mari. Det er der boka får energi, liv. Men jeg forstår at for å forstå Mari må man også forstå hennes spesielle historie som en del av samefolket og hva samene ble utsatt for. Man må forstå hennes foreldres handlinger og holdninger også i lys av dette. Dette har pågått i generasjoner og sårene er der enda. Noen sår  kan aldri gro helt igjen.

Biografien inneholder også mange av hennes sanger, tekstet både på samisk og norsk.

Det er så mye jeg kunne ha nevnt og skrevet om denne biografien, så mye spennende, grusomt og interessant. Mari Boines historie er spesiell, noe alle kan lære noe av. Samefolkets historie er også vår historie. En del av en skamplett vår stat har påført et urfolk bør vi aldri glemme. Selv i dag ligger konfliktene latent, samiske skilt nordpå blir tagget ned, skjellsord hagler til tider mot samer. Noe også Mari fortsatt opplever.

Jeg spiller ikke så ofte Maris musikk hjemme, men jeg har vært på konsert med henne og opplevde den som utrolig sterk, magisk. Her er en snutt.

Takk til Kagge forlag for leseeksemplaret,

Vil du lese om flere artistbiografier ta en titt inn til Moshonista og se etter linkene i kommentarfeltet der. Der finner du innlegg om Freddie Mercury, Tommy Lee, Johnny Cash, Åge , Michael Jakcson, Sigvart Dagsland med fler..

Jeg har tidligere blogget om biografien til Åge Aleksandersen og Hank, Hans-Erik Husby.

Les mer om Mari Boine- Fly med meg! HER

Per Lars Tonstad: Mari Boine Fly med meg! 329 s, +kilder og diskografi

Kagge forlag 2012