Smakebit på en søndag (45 ): Mengele Zoo

Salige søndag. Jeg sitter på Perminalen i Oslo, min soveplass mens jeg har vært på Bokfestival og bokbloggtreff. Drikker kaffe, har sjekket ut, og er både glad og litt bekymret over all min tunge bokbagasje som jeg skal slite med meg til Gardermoen. Mulig jeg må ta en drosje til stasjonen, ellers sliter jeg vel rygg og skuldre av meg. På Gardermoen står bilen min med flyttelasset fra Valdres, stappfull, men noen bøker skal jeg vel få smettet inn her og der imellom det andre. Ja, sånn er det på bokfestival og bokbloggtreff, man går litt bananas. Hehe... Men så over til søndagens smakebit. Nå skal jeg endelig lese ferdig Mengele Zoo av Gert Nygårdshaug. Jeg hadde den med på ferie, og satset på lydboka, selv om jeg hadde boka i kofferten. Men så hadde det skjedd noe merkelig i lagringen av lydboka så det var bare cd 1, 4 og 9 der.. skuffelse. Så jeg hørte på det, litt sprikende selvsagt da jeg gikk glipp av alt i mellom, men nå har leser jeg papirboka fra starten av da.

Her er litt om handlingen:

Folkets favorittbok!

1. juni 2007 vant Mengele Zoo av Gert Nygårdshaug kåring av Norges beste bok gjennom tidene.

Han er født i regnskogene. Han elsker duftene, lydene, alt det grønne, jungelens mangfold av liv. Han er sommerfuglsamleren som jakter på de sjeldneste av de vakre sommerfuglene. Men så en dag rammer katastrofen, ødeleggelsen, utslettelsen også hans landsby. Han er plutselig midtpunktet for de store regnskogenes tragedie. Da blir fattiggutten Mino Aquiles Portoguesa selv en sommerfugl, den fryktede, sølvglinsende Morpho, som med jungelens eget dødbringende våpen flyr ut i verden og sprer terror og skrekk. 

Med denne romanen kombinerer Gert Nygårdshaug mesterlig sin frodige fortellerevne og fantasi med et spenningsdrama skåret ut av et stykke latinamerikansk virkelighet. Her knytter detaljrikdommen og fabuleringen sammen alt det umulige til det mulige, slik at helhetens mirakel blir synlig som en ytterst provoserende konsekvens. (sitert fra Cappelendamm.no)

Her er min smakebit:

Fillen ble ført nærmere igjen. Nå var den bare millimetre fra den sovendes nese og åpne munn. Mino måtte beherske seg voldsomt for ikke å trekke til seg kjeppen og løpe sin vei. Døde ikke svinet snart? Det var minst tusen ganger så mye eter på fillen som på bomullsdottene han brukte i blikkesken for å drepe sommerfugler. ( s. 48)

Vil du lese flere smakebiter så ta en titt inn til Maris blogg Flukten fra virkeligheten.

Ha en god søndag.:)