onsdag 2. juli 2014

3 i 1: En norsk spion, Forbrytelser og Odinsbarn

Før noe går i glemmeboka, skriver jeg et samleinnlegg over de to siste leste bøkene og en som jeg leste 1/3 av før jeg bestemte meg for å avbryte.




En norsk spion av Aslak Nore
400 s, Aschehoug 2012, papirbok kjøpt selv /lydboka ble lånt på biblioteket, meget godt lest av Axel Aubert (lest i juni)

Forlagets omtale:
Peter Wessel er en norsk etterretningsoperatør som arbeider undercover i verdens farligste områder. Etter et lengre avbrekk reiser han til Dubai for å verve et medlem av den iranske revolusjonsgarden. Oppdraget går galt, men Wessel får likevel tak i brennbar informasjon. Et parti missiler er på vei til Afghanistan. Om kort tid skal de rettes mot norske interesser. Under dekke av å være journalister reiser Wessel og makkeren til Kabul, der de får ordre om å avverge angrepet med alle midler. Jakten på våpnene tar dem fra ambassademottakelser i den afghanske hovedstaden til moskeene i Herat, fra fjellene i Hindu Kush til smuglere i landets underverden. Mens angrepet rykker stadig nærmere, tvinges Wessel til å grave dypt i egen fortid som norsk spion - en fortelling som avdekker ubehagelige hemmeligheter i fredsnasjonen Norge og kaster nytt lys over oppdraget.
"En norsk spion" tar leseren med inn i en eksotisk, eventyrlig og svikefull verden de færreste kjenner - der konsekvensene ved å mislykkes er fatale og private hensyn er underkastet nasjonens interesser. Kan en profesjonell løgner være ærlig overfor sine nærmeste?


Mine tanker:
Jeg likte boka godt. Jeg kombinerte lydbok og papirboka. Det er en måte for meg å få lest hyllebøker på. Jeg kjøpte boka i Trondheim på en forfatterturne med blant annet Aslak Nore, i 2012. Jeg ble så fascinert av å høre han fortelle om sin research og sine reiser til Afghanistan, noe som kunne være ganske farlig.
Boka var spennende og velskrevet, og hadde en overraskende vending. Jeg liker å lese fra Midt-Østen. Noen ganger ble det for mye våpenprat for meg, men det skummet jeg litt fortere over. Alt i alt en god thriller, og jeg ser absolutt frem til å lese mer om Peter Wessel når Nores nye thriller kommer til høsten.


Aslak Nore leser i En norsk spion i Trondheim 2012. (eget foto)


Forbrytelser av Ferdinand von Schirach
184 s, 2011, Gyldendal. Lånt på biblioteket. 1# Lest i lesesirkel sommer -14 (lest i juni)

Eget snapshotfoto

Forlagets omtale:
Etter førti års ekteskap dreper Fähner, en eldre og høyt respektert landsbylege, sin kone med øks. Denne dypt urovekkende fortellingen er inngangen til Ferdinand von Schirachs kraftfulle novelledebut. Som forsvarsadvokat i Berlin er von Schirachs dager uløselig forbundet med vold, drap og grusomheter i den kriminelle underverdenen. IForbrytelser vever han sin kunnskap og erfaring sømløst sammen med et enormt fortellertalent. I elleve fortellinger møter vi karakterer fra alle samfunnslag; narkohandlere, prostituerte, pønkere, overklassefamilier og respekterte forretningsmenn. Her møter vi blant annet de tilsynelatende priviligerte, men forsømte søskenene Theresa og Leonard som rømmer fra et kjærlighetsløst hjem for noen dyrekjøpte minutter i frihet, og den navnløse mannen som slutter å snakke etter å ha drept to skinheads.

Mine tanker:
Forbrytelser var en samling historier som gjorde inntrykk på meg. Jeg leste alle på en kveld, fordi jeg ikke greide å la være å lese videre etter en pause hvor jeg lot historien synke. Schirach viser at han har peiling på det han skriver om. Historiene er hentet fra hans erfaring som forsvarsadvokat i Tyskland. Her viser han oss at mennesket ikke kun er en forbryter , men at gjerningene er resultat av mange hendelser og at mennesket er så mye mer enn det vi ser, og at årsakene ofte er sammensatte. Språket er veldig godt, presist og konsist. Han får sagt mye med få ord, og historiene berører. Schirach  er en forfatter med stor substans, og jeg nyter virkelig å lese hans bøker. Før har jeg lest Tabu og Collinisaken.


Foto lånt fra Bokofilias blogg



Odinsbarn av Siri Pettersen
614 s, Gyldendal 2013. Lånt på biblioteket. Samlest i forbindelse med bokbloggerprisen 2013. Lest 201 s, før jeg avbrøt. (  i dag  )

Eget snapshotfoto, tatt i fjæra i Trondheim i dag.

Forlagets omtale:
Femten vintre gammel får Hirka vite at hun er et odinsbarn - en halelaus råttenskap fra en annen verden. Foraktet. Fryktet. Og jaget. Hun aner ikke lenger hvem hun er, og noen vil drepe henne for at det skal forbli en hemmelighet. Men det finnes verre ting enn odinsbarn, og Hirka er ikke den eneste skapningen som har brutt gjennom portene...
Odinsbarn er original fantasy på norrøn grunn. Et oppgjør med fremmedfrykt, blind tro og retten eller viljen til å lede. Det er den første av tre bøker om Hirka, i serienRavneringene.
Mine tanker:
Fantasy er nok ikke min greie lenger. Jeg slet virkelig med å like boka, men dette engasjerte meg dessverre ikke nok til at jeg velger å lese enda 400 sider til. Jeg har alt for mange andre bøker som venter. Jeg håper forfatteren tilgir meg for det.
Det er ikke det at jeg synes boka er dårlig. Jeg ser at språket er godt, det flyter lett. Flere partier er rene poesien. Persongalleriet er interessant og man blir kjent med dem etterhvert.  Miljøet er originalt. Jeg tenker at dette må være en super bok for den rette målgruppa , ungdom, fantasyelskere. Men der er bare ikke jeg.
Jeg leste noe fantasy da jeg var sånn cirka tyve år. Jeg leste Tolkiens Hobbiten og Krigen om ringen, Ursula K le Guin (Trollmannen fra Jordsjø og den serien der) , C. J. Lewis og bøkene om Narnia. de elsket jeg. Det er min erfaring med fantasy.   Jeg ønsker Siri Pettersen lykke til videre med resten av trilogien, og jeg er glad for at mange har trykket Odinsbarn, Hirka og Rime til sitt bryst.

Vil du lese flere innlegg om Odinsbarn så finnes det mange under samlesingsfanen på Bokblogger.no HER


Foto: Gyldendal





17 kommentarer:

  1. Uff, er det slemt av meg å skrive takk for at du bekrefter at Odins barn ikke er mi greie? De to andre du skriver om er allerede på ønskelisten min :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, det er ikke slemt.. Alle bøker er ikke for alle, eller ingen bøker er for alle, sånn er nå bare det Pia.:) De to andre passer nok best for oss. Håper du liker dem.:)

      Slett
    2. Ikke Odins barn: ODINSBARN i ett ord, hvis man deler opp ord feil, får de noen ganger en annen og FEIL betydning!
      Odinsbarn er altså ikke boka for alle, hvem Odins barn passer for, vet jeg ingenting om ;o)
      Mvh Berit, som ikke får logget seg på googlekontoen i dag

      Slett
  2. Fantasy fengar ikkje alle. Eg kjem heller ikkje til å lesa Odinsbarn. Godt gjort at du prøvde, syns eg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, d gjør d nok ikke . Takk skal du ha :)

      Slett
  3. Og forresten - En norsk spion var overraskande god. Har lest at Nore er sonen til Kjartan Fløgstad - forfattargena og skrivetalentet har nok gått i arv.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, d stemmer :) han følte det var forventninger til ham som forfattersønn, leste jeg en gang, eller at han skulle komme lett til det på grunn av det.. Men han står godt på egne bein, gutten :)

      Slett
  4. Jeg må si litt det samme som Pia. Har følt meg ganske så ensom, når jeg avbrøt boken, så da er det nesten godt (jo det er godt) at noen andre har samme tankene om boken som meg. Hun skriver bra det er vi også enige om, men det interesserte meg ikke hva som kom til å skje videre, og da er tanken på to bøker til, litt vel overveldende.

    SvarSlett
    Svar
    1. Rart at så får har lagt inn link til sine innlegg om boka, synes jeg.. Men Tine, ikke noe å skjemmes over. Mange som ikke har sans for fantasy..

      Slett
  5. En norsk spion var forrykende lesing, enig i det, jeg gleder meg også til den nye romanen til Nore kommer til høsten. Jeg likte godt Odinsbarn, men jeg skjønenr godt at den ikke er for alle. Bra du gjorde et forsøk, men det er en ærlig ting å avbryte:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det. Ja, jeg ville jo prøve og ga den 200 sider. Fikk litt sans for Hirka og Rime, men ikke nok til at det engasjerte meg nok til å lese videre.. Spionen og Nore, derimot.. Ja, det blir spennende å se Wessel i et helt annet miljø:)

      Slett
  6. En Norsk spion husker jeg at jeg begynte å lese, den startet jo med en gang spennende, men da leste jeg på alt for mange bøker om gangen at jeg måtte legge den vekk. Skal prøve meg på den igjen for den tror jeg det er litt fart i. Forbrytelser av Ferdinand von Schirach hørtes jo skikkelig interessant ut, må jo lese i disse orange is the new black tidene, er opptatt av forbrytelser:)Leste jo nettopp Fangen på celle nr 17 av Ida S. Skjelbakken. Nei fantasy er ikke for alle, og det er jo greit. Synes du er sporty som har prøvd deg på det allikevel:) Odinsbarn skal jeg lese i løpet av sommeren er planen, er spent på om den faller i smak. ellers ser jeg at vi leser mye likt for tiden, hehe. Leser også på det som venter meg og skammens historie sånn imellom de andre bøkene:) Kos deg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det kan fort bli litt sånn hvis man leser mye samtidig, ja.. Forbrytelser er knakende god. Fangen på Celle 17 likte jeg også godt, men det er en annen type bok siden den er en selvbiografisk beretning, ikke en roman.
      Skammens historie har jeg bare lest forordet av enda.. men den skal jeg ta litt nå og da. Må være in mood for å lese slik tung og dyster sakprosa. Det som venter meg- høre jeg på lydbok i bilen. Godt lest av Anne Rygh, men boka virker banal og enkel språklig, synes jeg, så langt etter to cDs- og jeg blir irritert over fremstillingen av den æreskodeksen de folka har, når det gjedler kvinnesyn blant annet… (det er vel slik det er, men det er noe med fremstillingen--aner meg at det kan bli vel svart-hvitt) Vi får se… Skal lese litt i papirboka, og se om den fenger meg videre.. Nå er jeg helt sugd inn i Ambjørnsens "Natten drømmer om dagen"-- fin bok. Måtte at den innmellom her, fordi siste boka hans ligger og venter på biblioteket, har stått på venteliste-- Kos deg du også.:)

      Slett
  7. Jeg er en av de som digga Odinsbarn og aldri kommer til å lese En norsk spion! Og det er en av de tingene jeg liker ved å lese bokblogger; ulikhetene :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, ikke sant.. vi er forskjelige.:) Og bra er det, for å si det med en frase:)

      Slett
  8. En norsk spion har jeg ikke lest, men Forbrytelser er høyt prioritert på leselisten og Odinsbarn...den likte jeg svært godt og gleder meg til bok #2 :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Forbrytelser er en veldig bra bok. Jeg må nok skaffe meg Skyld snart. Det er vel den eneste jeg enda ikke har lest av Schirach. Fint at du likte Odinsbarn-- den fenget dessverre ikke meg.

      Slett