Sju dagar i august av Brit Bildøen

Jeg ble nysgjerrig på denne boka etter å ha lest forlagskatalogen og en god anmeldelse. Det er også post-22.julitema i den, og det interesserer meg. Jeg har likevel ventet med å lese den, fordi jeg har trodd at den var litt tung og trist. Jeg har lest mange norske bøker om sorg og tap i år, særlig i høst, og det kan jo bli litt mye med bare slike bøker i lengden. Men denne var ikke så tung og trist, egentlig, selv om den handler om sorg. Mest er det en god bok, en veldig god bok, og usentimental. Mest handler det om hva sorgen etter å ha mistet en datter på Utøya har gjort med livet og forholdet til foreldrene, og hvordan det påvirker relasjonene rundt dem.

Forlaget skriver:

I løpet av ei veke i august opplever Sofie og Otto ei rekkje små ulykker. Kvar for seg er ikkje desse hendingane så alvorlege, men dei avslører små og store sprekkar både i ekteskapet, på jobben og i samfunnet rundt dei. Er alt i ferd med å falle frå kvarandre? Eller er desse ulykkene påminningar om ein større livskatastrofe? 

Romanen er lagt fram i tid. Sofie jobbar på Munch-museet i Bjørvika, Otto er leiar for FROM, Foreningen for romfolket. Dei har busett seg på Tøyen i Oslo. Valet av jobb og bustad er del av ein plan for overleving. Det er åtte år sidan terrorangrepet, der Sofie mista dotter si. Ekteparet har halde det gåande fram til denne veka i august. Men kor lenge kan sorgarbeid vere ein felles prosess? Medan regnstormar herjar og konfliktane tårnar seg opp, blir det klart for Sofie og Otto at dei ikkje kan la livet gå vidare som før.

mer HER

Mange har skrevet mye bra om denne boka, og jeg linker videre til dem istedet for å skrive så mye selv.  Essensen av min mening og opplevelse er at dette er en veldig godt skrevet roman. Den har et godt driv, og beskriver vanskelige ting på en utmerket måte, uten at det blir komplisert, klisjefyllt eller sentimentalt. Sofie og Otto sørger på hver sin måte. Sofie virker å være den som strever mest, ved å jobbe mye, holde folk på avstand, men hun og Otto deltar i det sosiale liv, selv om hun egentlig ikke liker det så godt. Beskrivelsen av et middelklasseselskap er utrolig godt gjennomført og minner meg både om Gunnhild Øyehaugs Undis Brekke, samt at det har noe Tillers over seg. Måten folk i boka, og paret kommuniserer på har faktisk en del til felles med hvordan kommunikasjon beskrives i Innsirkling-bøkene til Carl Frode Tiller. Forfatteren greier å vise det vanskelige, det usagte, sjalusien, mistenksomheten, misforståelsene, smerten, fortvilelsen, den bunnløse sorgen. Sofie har kommet til et punkt at ting begynner å skjære seg, og utviklingen beskrives vondt og sårt, litt skummelt, bekymringsfullt. Samtidig lurer Otto med venninna og kollegaen til Sofie, uten at Sofie merker det, men hun føler at venninna manipulerer og er falsk.  Hun føler at Karen har tappet henne for sorgen, ikke egentlig vært en ekte støtte, men utfra eget behov. Samtidig er Karen den eneste som tør å si det som det er til Sofie, og påstår at Sofie går rundt med en slags aura av opphøgd sorg. De andre på jobben tør ikke, de holder respektfull avstand.

Det er mange gode og tankevekkende passasjer i romanen, som er en av de beste jeg har lest i år. Helstøpt. 

Dette er den første romanen jeg har lest av Brit Bildøen,  f. 1962. Hun har gitt ut mye siden hun debuterte i 1991. Hun  er opprinnelig fra Ålesund.

Takk til forlaget for leseeksemplaret.

Andre som har blogget om boka:

Groskros verden, Tones bokmerke, Elikken, Medbokogpalett

På forlagets side finnes også snutter av anmeldelser

Foto: Forlaget

Brit Bildøen: Sju dagar i august, 207 s
Samlaget 2014