mandag 22. desember 2014

Sone Z av Øyvind Vågnes

Jeg har lest Øyvind Vågnes siste roman, Sone Z. Jeg fattet interesse etter å ha lest en god anmeldelse, og fant den stående på biblioteket, uten kø. Sone Z er en slags dystopi, science fiction. En liten, knapp, men spennende, litt ekkel bok om et samfunn slik vi helst ikke vil ha det.



Forlaget skriver:
DeGarve har styrt ubemanna fly over sone Z i mange år. Han har vore uthaldande der andre på skiftet har falle ifrå, noko som har gjort han til ein legende på vaktsentralen. Det er i Sone Z at flyktningane prøver å ta seg inn i landet. Operatørar som DeGarve held dei ute, med dei midla som krevst.

Ein dag forsvinn Lil, den vaksne dotter hans, på mystisk vis. Sjølv om det finst kamera overalt, kan ingen finne ut kvar ho er. DeGarve må sjølv ta til å leite, og gamle sår opnar seg. Har han nokon gong kjend dotter si? Kva for slags far har han vore? Kva for ein slags ektemann? Og kva vil dei kvite skuggane i draumane med han, skuggar han før berre har sett med flyets varmesøkande kamera?

Sone Z er ein høgaktuell roman, som skildrar eit samfunn med total overvaking og skarp grensekontroll, der menneskeverdet er sett alvorleg på prøve. Men det er også ei forteljing om ein mann som blir konfrontert med blindflekkane i sitt eige liv, og omstenda som har skapt dei.


Mer HER

Jeg skal også fatte meg i knapphet, siden det straks er jul, og jeg skal hente opp juletreet fra kjelleren om få minutter. Enda lever jeg ikke i et så totalovervåket og forurenset samfunn som de i denne boka. Men vi er på vei..
Det som er skremmende er at det skjer så umerkelig, så glidende, at folk flest godtar det. Det så vi under diskusjonen rundt Datalagringsdirektivet blant annet. 

I Sone Z er alle overvåket, alt overvåket, alle bevegelser og samtaler filmes og tas opp. 
Romanen er en ekkel advarsel om overvåkingssamfunent vi er i ferd med å bli en del av. En større ulykke har forurenset og ødelagt klimaet. De fleste fuglene har dødd. En mur skiller byen fra havet, der flyktningene prøver å komme seg inn. DeGarve leter etter datteren sin og blir stadig mer fortvilt, som mange andre også har blitt det.
Flyktingene som kravler oppover muren minner meg om Zombiene i World War Z.

Vågnes har skrevet en roman med dyster og klaustrofobisk stemning. Stilen er enkel, knapp, og kler boka. Den er velskrevet og mørk. Og ganske så pessimistisk. Kanskje også veldig realistisk?


Om forfatteren:
"04.08.1972 - )
Øyvind Vågnes (f. 1972) bor i Bergen. Han debuterte i 2003 med Ingen skal sove i natt, og har senere skrevet flere bøker. For Ekko (2005) mottok han Nynorsk Litteraturpris. I 2010 utkom Sekundet før, en roman som tar opp viktige etiske dillemmaer omkring dokumentarfotografering og mediesamfunnet.

Priser
2005: Nynorsk litteraturpris"



Ingen bloggere som har skrevet om denne boka?


Foto: smp.no


Øyvind Vågnes: Sone Z, 114 s

Tiden Norsk Forlag 2014

Pstt…aktuell for nominering til Bokbloggerprisen 2014

10 kommentarer:

  1. Det er ekkelt med sånne bøker som viser oss at det kunne vært sånn, eller at vi er på vei mot et sånt samfunn. Takk for flott omtale, kanskje dette blir min sf neste år?

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, ikke sant.. Skremmende.. Viktige bøker også, forid de kan gi oss advarsler og få oss til å tenke: Er det slik vi vil ha det? Anbefales.. den er jo kort:)

      Slett
  2. Spennende! Fristende!
    Nettopp lest Zombie Nation av Øystein Stene. Også en norsk 2014 bok om noe av det samme temaet

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra! Zombie Nation har jeg hatt liggende ulest i over et halvt år..nesten så jeg har glemt den. Likte du den?

      Slett
    2. Jeg LIKTE den! Har vært slapp med omtaler i det siste - Zombie Nation er en av bøkene jeg husker best av de jeg leste for måneder siden. Tittelen er dårlig da :)

      Slett
    3. Så bra! Da må jeg huske å lese den en dag på nyåret...

      Slett
  3. Ukjent bok og forfatter til tross for at jeg har lest en del dystopier de siste årene.
    Jaja, man kan ikke få med seg alt:) Fin anmeldelse og god jul!:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, det skal vel noe til Ina.;) takk skal du ha og i lige så.:)

      Slett
  4. Akkurat hva som er så fint og spennende med biblioteket! Man kan ta med seg sånne rare, ukjente bøker uten at man risikerer all verden! Faller den ikke i smak, kan man bare levere den tilbake, og håpe andre får glede av den. Overraskende ofte treffer man jo blink, sånn det ser ut som du har gjort her ;o) Både boka og forfatteren var ukjente for meg- til nå!
    Håper du får ei fin jul og at du får tid til å kose deg med litt lesing!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, ikke sant.. biblioteket er toppers. Og de mer ukjente bøkene er det heller ingen kø på, så de kan man låne mens de er nye og freshe..
      Takk i lige så Berit.:)

      Slett