Hva er det med Motte? (Anders de la Motte. Krim. Sensommer og Høstdåd)

I det siste har jeg lyttet til to lydbøker på svensk på Storytel av Anders de la Motte. Slutet på sommaren og Høstdåd. Jeg likte begge bøkene godt, men Høstdåd best. I alle fall som lydbok, da den gikk kjappere unna. Jeg måtte også kombinere litt med eBokBib, fordi det ble så spennende og lydbok går for tregt da. Særlig når den er 16 timer, som Høstdåd.














Jeg fikk dilla på Motte etter å ha lest hans siste bok i årstidskvartetten som heter Vinterild. Jeg måtte bare ha mer av Motte. Rett og slett.
Med et midlertidig abonnement på Storytel som går ut juni, og lånt norsk versjon på eBokBib, så gikk det etterhvert unna. Under middagen, spaserturer, andre huslige gjøremål, på sofaen før middagsluren, i går ble den til og med meg på badet før og etter dusjen. Men i dusjen greide jeg ikke å høre Motte.
Jeg skal ikke gi noe referat var bøkene, men henviser til forlagets omtaler, og lenger ned på siden linker jeg til noen bokblogger. Det viktigste for meg er å tipse om Mottes gode bøker, samt å føre et slags kartotek for meg selv om at bøkene er lest.

Forlaget om Sensommer/Slutet på sommaren:
En sensommerkveld i 1983 forsvinner Billy, fem år, fra en avsidesliggende gård på den skånske sletten. Det eneste sporet etter ham er en sko i den høye maisåkeren. Tjue år senere leder Billys storesøster, Veronica, en gruppeterapisamtale i Stockholm. En ung mann forteller om en liten gutts uforklarlige forsvinning for mange år siden. Fortellingen er rystende velkjent og Veronica tvinges til å sette på spill den vaklende tilværelsen hun har bygget opp. Hun må tilbake til Skåne, til sin ødelagte familie. Hun må søke svaret på spørsmålet ingen lenger vil stille: Hva skjedde egentlig den sensommeren for så lenge siden?

Min mening:
Litt treg start som tok seg opp etterhvert. Særlig slutten var spennende, og overraskende.  Anders de la Mottes skrivestil er styrken. Det er gode historier som er levende skildret både når det gjelder karakterer og miljø. Han skriver lett og fengende.

11 timer 6 minutter/ 400 sider

Andre bloggere:

Bjørnebok, Lillasjel, Tine, Heartart, Hverdagsnett

Forlaget om Høstdåd:
En sensommerkveld i 1990 telter fem barndomsvenner ved sin hemmelige badeplass, et nedlagt steinbrudd i Skåne. Videregående skole ligger bak dem og voksenlivet venter. Stemningen er høy, men også vemodig, for vennene innser at kvelden både innebærer et farvel til ungdomstiden og til hverandre. Når morgenen gryr og det første høstregnet har falt, flyter det en kropp i det mørke stenbruddsvannet. En tragisk ulykke, slår politiet fast. Ikke alle er overbevist om det.

Min mening:

Denne boka var adskillig lengre med sine 15 timer  og 29 minutter (544 sider), men den gikk kjappere unna likevel. Kanskje fordi jeg hørte/leste den mer sammenhengende. Men også fordi det var mer driv hele veien, mer spenning. Innimellom gikk det litt tregere, men stort sett var drivet godt. Noe usannsynlig på slutten som gjorde at det stoppet litt opp for meg, Det er liksom en grense for hvor mye etterforsker Anna må tåle. Litt Indiana Jones, et eventyr, tenkte jeg, jeg må tenke på dette som et slags eventyr for voksne. Da kunne jeg svelge det. Og slutten, sanningen som kom for en dag, som også i Sensommer: Trist, tragisk. 

Det er noe vemodig over disse bøkene, familiedrama, oppveksthendelser, bygdeliv hvor alle kjenner alle på godt og vondt, maktspill, ting som går galt, en kjede av uheldige omstendigheter som preger livet til de involverte for resten av livet. Det er det han er så god til å skildre, han Motte.

Andre bloggere:
Bjørnebok, Heartart, Kleppanrova, Min bok- og maleblogg, Ibokhylla, Tine

Vinterild har jeg lest før, den har jeg blogget om her.

Det er Aschehoug som har utgitt bøkene i norsk oversettelse.
Sensommer: 2018 (original: 2016)
Høstdåd: 2018  (2017)
Vinterild: 2019 (2018)

Foto: Aschehoug