Ualminnelige mennesker av Peter May

Peter May har blitt en favoritt hos meg og mange andre etter Lewis-trilogien fra Hebridene. Den var utrolig god, bare for å gjenta det. Man har selvsagt forventninger til en ny serie av samme forfatter, selv om den er er skrevet mye tidligere i hans forfatterkarriere. Det er også et helt annet miljø, helt andre folk, helt annen type krim. Noen ganger kan det funke helt greit, men dessverre ble ikke jeg like begeistret denne gangen.

Omtale fra forlaget:
Paris. Et gammelt mysterium. Det er midnatt, og en desperat mann søker tilflukt i en kirke. Der forsvinner alle spor av den briljante læreren Jacques Gaillard. I ti år har ingen sett eller hørt fra ham. 
Nye metoder. Den tidligere kriminalteknikeren, professor i biologi Enzo Macleod, har inngått et veddemål han ikke har råd til å tape. Ved hjelp av ny forskning, og uten å ta hensyn til det franske byråkratiet, skal han løse sju av de mest kompliserte mordsakene i Frankrikes historie.  
Ferske spor. Dypt nede i katakombene under Paris avdekker han spor som er lagt ut til ham, og mens han nærmer seg morderen, oppdager Enzo at han selv er utpekt som det neste offeret.  
«Ualminnelige mennesker» er den første boka i Peter Mays Enzo- filene.

Som sagt er dette en helt annerledes bok enn Lewis-trilogien.
Enzo er ikke politi, vi befinner oss i Frankrike og det handler om kodeknekking og en kald sak.
Jeg synes det gikk tregt. Jeg ble aldri skikkelig fanget i historien. Har jeg ikke lest dette før, liksom. Kanskje jeg bare er lei av slike røver-romaner? Det ble for detaljrikt, miljøet uinspirerende, for mange knokler, turer til patologen, skrin med masse rart i, merkelige affærer.
Det positive er at jeg etterhvert fikk sansen for Enzo og hans venner, kollegaen Raffin og døtre, datteren Sophies kjæreste med piercing og metalldetektor, men også den merkelige Charlotte med sine doble og utydelige signaler.
Hvis jeg leser serien videre er det med håp om at den tar seg opp, og at jeg tross alt likte Enzo & co. Og det er vel tross alt også Peter Mays første krimbok? Da kan det bare bli bedre. Forhåpentligvis.

Les gjerne disse innleggene, flere er grundigere med mer handlingsreferat enn mitt:
Bentebing, Bjørnebok, BokBloggBerit, MyCriminalMind, Leselukke



Peter May: Ualminnelige mennesker, 361 s
Goliat forlag 2019
Leseeksemplar