søndag 3. november 2019

De som er elsket av Victoria Hislop - flatt om en konfliktfylt periode i den greske historien

Jeg har likt en del av de historiske romanene til Victoria Hislop, særlig de fra Hellas, men også den fra den spanske borgerkrigen (Hjemkomsten) og Kypros (Soloppgang) som også hadde et krigstema. Hislop er dyktig på research og bygger romanene sine på historisk dramatiske begivenheter. Så også i hennes siste; De som er elsket, hvor vi får innblikk i Hellas vanskelige tid fra 2.verdenskrig og til Hellas ble et demokrati igjen i 1975. Men denne siste boka synes jeg var mer flat og langdryg.


Forlaget om romanen:
Ny, frodig familiesaga fra Victoria Hislop. En nydelig historie om kjærlighet, splittelse og forsoning.

Athen, 1940. Themis er 14 år idet Tyskland okkuperer Hellas. Okkupasjonen lammer landet og fører til mat- mangel og store lidelser i befolkningen. Deretter splittes innbyggerne ytterligere av borgerkrig.

I Themis' egen familie er de politiske motsetningene bitre og ødeleggende. Familiemedlemmene står på hver sin side i konflikten.

Themis slutter seg til den kommunistiske hæren. Innen hun blir tatt til fange og sendt i fengsel på øya Makronisos, har hun hatt et kort kjærlighetsforhold til kapteinen for den militære enheten. Hun oppdager senere at hun er gravid, og sønnen fødes i fangenskap. Hun får hjelp av Aliki, en kvinnelig medfange som fikk sin egen sønn fratatt etter fødselen. Themis forstår at de hjerteskjærende historiene deres er sammenfiltret på en måte som hun ikke en gang kan snakke om, og når Aliki dør, bestemmer Themis seg for å finne gutten Aliki mistet.

Victoria Hislop erobret bestselgerlistene internasjonalt med debutboken Øya, som utkom på norsk i 2007. Hun har senere utgitt flere bestselgende romaner. Forfatteren bor i England og på Kreta.


Vi følger Themis fra hun er lita jente til hun blir bestemor i 70-årene. Vi følger henne gjennom krig, borgerkrig, militærkupp og frigjøring. Themis er den yngste og roligste blant familiens fire barn. Søsteren er opptatt av å ta seg ut og er ganske egoistisk, broren Thanasis er regimevennlig, det samme er søsteren. Broren Pavros deltar i motstandskampen, noe Themis også velger å gjøre når hun blir eldre. Under borgerkrigen etter 2.verdenskrig blir hun tatt til fange og det er hjerteskjærende og rått hvordan de blir behandlet som krigsfanger. Kommunister skal fengsles, straffes, tortureres og presses til å avgi trosløfte mot regjeringen og gå fra sin kommunistiske tro. Noen gjør det for å overleve, andre er så steile at de ofrer alt, også livet.

Themis føder Angelos, barnet hun ble gravid med som soldat. Hun er totalt avmagret, men får hjelp av Aliki som ammer han. Aliki har måttet gi fra seg sin sønn.
Senere i romanen, som tar seg opp, etter 300 sider, blir det mer temperatur hvor vi følger Themis eget familieliv med flere barn og mann. Hun holder sin fortid som soldat og krigsfange hemmelig for barna, men har bevart sin tro inne i seg, selv om hun mer eller mindre har resignert av hensyn til familien. Hun lever for dem.
Barna er veldig forskjellige og under militærkuppet kommer fortiden tilbake i en annen variant. En av hennes barn ønsker å delta i motstandskampen, noe Themis i sitt hjerte fryder seg stolt over, samtidig som hun vet hvor farlig det kan være.

Jeg liker å lese om det greske, siden jeg er veldig glad i Hellas. Jeg synes det var interessant å lese om utviklingen fra 2.verdenskrig og frem til nyere tid. Jeg kan ikke huske at Hellas var under militærjuntaen så lenge, landet er sannelig prøvet med mange store og dyptgående konflikter. Jeg synes også det var sterkt å lese om de kvinnelige soldatene og deres krigføring og opphold som krigsfanger på de forskjellige øyene.
Ellers synes jeg romanen var ganske tam og flat, det spennende stoffet tatt i betraktning. Kanskje ble det for mye å gape over et så stort tidsspenn? Språket er flatt, det er mye ord, lite intensitet og inderlighet og jeg hadde lyst til å legge den fra meg flere ganger, men det gjorde jeg ikke. Jeg skummet litt fort over enkelte passasjer istedet. Likevel tok det meg over en uke å lese ferdig boka. Heldigvis tok det seg opp etter ca 300 sider, da var det 250 igjen.
Dette er nok den dårligste av romanen jeg har lest av Hislop.

Andre bøker jeg har blogget om av Hislop:
Soloppgang
Tråden
Hjemkomsten
Øya (Spinalonga, Kreta, Hellas)
Postkort fra Hellas
En aften på Kreta

Andre bloggere:
ElinAvEnAnnenVerden, MedBokogPalett


Mer om Hellas , kriger og politisk utvikling her


Victoria Hislop: De som er elsket, 556 s
Vigmostad og Bjørke 2019
Mottatt Leseeksemplar fra forlaget

10 kommentarer:

  1. Det er nedtur når en forfatter har gitt en glede og så brått kjeder en seg. Håper de neste bøkene hennes blir mer spennende. Hislop og jeg har et dårlig forhold etter jeg leste Øya, men jeg vet jo at mange er glad i bøkene hennes
    Kult at du leser Mrs Dalloway :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jepp. Hadde forventet mer. Kanskje er det bare meg som har blitt stadig mer kresen? Selv om jeg tror det handler om boka. Jeg liker jo fortsatt noen bøker i denne genren.. (Webb og Riley)

      Spent på Dalloway, har ikke begynt, fordi jeg satt i gang med Olga og knoklene i går kveld..

      Slett
  2. Jeg har akkurat sett filmen Mrs Dalloway på nytt, den er så flott!
    Jeg liker Hislop sine bøker og er faktisk akkurat nå halvveis i boka Soloppgang. Det er skremmende å spennende å lese om Kypros, den nære historien. Jeg skulle egentlig låne den som du akkurat har omtalt, men den var bortlånt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Oj, er det en film også, Takk for tips, ser den etter at jeg har lest boka.

      Soloppgang likte jeg. Lærte mye av den og husker godt hotellet som kollapset økonomisk som lå igjen som en spøkelsesbygning sammen med andre spøkelsesbygninger etter krigen..

      Håper du liker "De som er elsket" bedre enn meg..

      Slett
  3. Det første som slo meg når jeg leste omtalen din var at denne virker spennende og interessant, og derfor blir det jo litt nedtur når den er skrevet på en måte som gjør at man må kjempe for å holde interessen oppe. Kan det være oversettelsen mon tro, eller bare litt "stang ut" fra forfatterens side..?

    Jeg har kun lest en novellesamling og Hjemkomsten,begge de har jeg likt. Har noen bøker liggende av henne, men ikke denne og det haster ikke heller sånn sett.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tror ikke det er oversettelsen, ingenting som slo meg i den retningen..
      Hislop har vel aldri vært en spesielt god språklig forfatter, men hun har vært god til å fortelle historier, men her virket det som energien var fraværende, med unntak av et stykke ut i den andre halvparten av boka..

      Slett
    2. Jeg var litt kjapp, filmen heter The Hours fra 2002. En nytolkning av V. W. sin Mrs. Dalloway. Hovedpersonen heter også det sammen. Veldig bra film

      Slett
  4. Den har jeg sett. Koblet den bare ikke til MRS Dalloway med det samme. Romanen The Hours er skrevet av Michael Cunningham og er ikke en adapsjon av Mrs Dalloway, per se . Hilsen Anita

    SvarSlett
  5. Uenig! Jeg er akkurat ferdig med boken og syns den var veldig fin. Det er lenge siden jeg leste noe av Hislop og mulig det har noe med min oppfattelse å gjøre. Jeg har lest henne tidligere på originalspråket, og syns ikke oversettelsen er "lettere" språklig. Hislop er uansett lett lektyre, og denne føyer seg inn fint inn rekken. Den kan selvfølgelig ikke sammenlignes med "Elení", som også handler om den greske borgerkrigen og skal heller ikke det. "De som er elsket" er i beste Hislop stil, kjærlighet, glede og sorg - sannhet og fantasi, fint flettet sammen til en god leseopplevelse 😉

    SvarSlett
    Svar
    1. Så fint at du likte boka da.:)
      Eleni- vet jeg ikke hvilken bok er, har ikke lest noen bok med det navnet.

      Slett