fredag 12. februar 2021

Forbrytelse og straff av Dostojevskij, Korkos, Mairowitz. Tegneserieroman, klassiker.

 David Mairowitz er mannen bak flere tegneserieromaner basert på klassikere. Han har samarbeidet med forskjellige tegnere/kunstnere. I Forbrytelse og straff av Fjodor Dostojevskij er det fransk-bosatte Alain Korkas som er kunsteren av nok en flott tegneserieroman. Romanen er både på 1001-bok-lista og blant Janne Drangsholts 66 klassikere.


Forbrytelse og straff er en merkverdig og blodig kriminalfortelling fra varme sommerdager i St.Petersburg. Den tidligere studenten (han sluttet av en eller annen grunn) Raskolnikov er lutfattig og sulter. Når vi møter han i starten av boka har han sultet i to døgn. Han leier hybel og skylder leie for et halvt år. Han har pantsatt det lille han eier. Pantegjelda får han heller ikke betalt.
Han begynner å pønske ut en plan om å rane pantelånersken, men får kvaler fordi han egentlig ikke tror han vil gjøre. Likevel slår han ikke tankene fra seg. Pantelånersken er frekk og han synes hun utnytter seg av folk i krise, av fattige folk. 
Han går på pub, rundt i byen, blant løse fugler, krangler med folk, det er dystert.
Han blir oppsøkt av den nye kommende ektemannen til søsteren som sier han skal bli delpartner i selskapet hans slik at han kommer seg ut av fattigdommen og ber om hans støtte til ekteskapet. Det vil ikke Raskolnikov ikke gi ham. Han mener at fyren vil utnytte søsteren. I det hele tatt har R sterk mistro til de fleste.

Så kommer den dagen han bestemmer seg for å rane pantelånersken og det går riktig galt. For å overmanne henne slår han med øks og hun blir drept, det blir også søsteren hennes som senerer kommer til leiligheten når han oppsøker den.
R fikk ikke med så mye fra ranet fordi han ble overrumplet av to malere, de blir mistenkt for drapet og den ene tilstår. (Han ble vel truet og mishandlet til å tilstå, ifølge R i samtaler med politiet)


Det skjer mye etterhvert. Blant annet minst tre selvmord, en jente hopper fra broen i elva, en alkoholisert mann går uti gata og blor påkjørt, en annen kjeltring skyter seg, og det er en del annen vold her også.
Søsteren til R og mora kommer til byen og de tre går hverandre etterhvert på nervene.

Til slutt skjer det at R er så mye i kontakt med politiet, han oppsøker dem titt og ofte, en mann har hørt ham tilstå til en dame og truer med å røpe ham. Noe som gjør R ganske paranoid, men det er han alikevel. Han er rett og slett ganske syk, etter mitt skjønn, med en del vrangforestillinger.
Han er riktignok rasende over maktmisbruket og utbyttingen av de fattige, og romanen handler nok dypest sett om dette i grunn. Russland som samfunn, om de griske maktfolka som misbruker makt og gjør seg rike på bekostning av de som mindre har. Og om rettsystemet.


" I vår verden flyter menneskeblod som sjampanje, og morderne blir helter og statsmenn! Å slippe bomber over mennesker er ikke mer anstendig enn det jeg har gjort."

Ja, han får sagt det han R, og har mye rett i det.

Jeg synes boka er god, stemningen er dyster, tegningene gir et godt bilde av karakterene og hva som skjer. Jeg har ikke lest boka, selv om jeg har den i to bind, tilsammen over 500 sider. En så lang roman som kortes til 130 sider med tegninger og noe tekst, må naturligvis miste noe. Jeg synes jeg merket at det hoppet litt innimellom, at det var noen overganger som ble litt brå.  Men kanskje blir det lettere å lese den lange romanen nå, da jeg kjenner grunnhistorien.

Jeg synes også den hadde noe til felles med Den fremmede av Albert Camus, og Sult av Knut Hamsun. (tegneserieromanene)  Alle unge menn, fremmedgjort, sultne, svette. Og da jenta hoppet fra broen, tenkte jeg på Fallet av Albert Camus, der også en kvinne gjør det. Camus skal visstnok være inpirert av Dostojevskij, og parafrasen i Pesten er fra De besatte av Dostojevskilj.

Boka har også med et godt forord og informasjon om forfatter Dostojevskij. som jeg synes var lærerikt og nyttig å lese. 

Boka er lest som en del av klassikerprosjektet, les mer om det her, Jannes 66 klassikere.
Janne oppsummmerer boka slik:

"Ung mann dreper en pantelånerske og søsteren hennes. Så angrer hun."



Tegnet av Therese G. Eide.


Dostojevskij, Korkos, Mairowitz: Forbrytelse og straff, 130 s 
Minuskel forlag 2010
Lånt på biblioteket


12 kommentarer:

  1. Flott omtale Anita! Jeg har heller ikke lest originalen, men så et fantastisk teaterstykke som skildret handlingen på en helt spesiell måte. Har, og har lest tegneserien og er enig med deg, at noe "mangler" men det skulle bare mangle :) Må prøve å ikke skrive om alt, det er nok omtaler fra min hånd om dagen, så denne hoppet jeg over. I morgen skal jeg lese Per Gynt :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Tine. Husker at du skulle lese den og så etter omtalen din, men jeg skjønner jo at du begrenser bloggingen så mye som du leser for tiden.
      Da har vi begge observert "mangelen"- men som du sier, det skulle bare mangle, så lang som den boka er, og sikkert veldig kompleks.
      Å lese Peer Gynt blir nok gøy. Stykket har jeg sett mange ganger, både på scenen og på TV. Ikke minst på Gålå, som var helt fantastisk

      Slett
  2. Jeg leste Denne boka I fjor vintner. Den er en langdryg bok, men til tider ganske spennende, veldig lik Sult mange seeder. Jeg leste faktisk tegneserieversjonen av Sult her on dagen. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Langdryg, ken jeg godt tenke meg. Jeg begynte på den selv for noen år siden, men da stoppet det opp.. Har en bokklubb-utgave i to bind, litt små skrift, men det er innafor..
      Var ikke Sult tegnserien bra?

      Slett
  3. Denne har jeg liggende, men tenkte eventuelt å lese originalen først som er på vei fra Platekompaniet. Apropos...gikk på en ny smell der inne i dag... hehe...hva 100 kr i rabatt kan utløse :-D

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe..fort gjort det der.;
      Leser du originalen ifb 1001-lesesirkelen?

      Slett
    2. Nei,har ikke satt den opp på noen av kategoriene men kan eventuelt ha den i reserve om det skulle røyne på utover året 🙂

      Slett
    3. Det er jo kjekt.:) Har ført den opp som tykk bok, har prøvd å lese den før i Lines lesesirkel, men det stoppet opp... så det er en hylleboksirkelbok også. Gammel og støvet.

      Slett
    4. Ja,jeg er spent på hvordan skriften er derfor valgte jeg å kjøpe noen tynnere bøker i dag. Når kom vi egentlig i den alderen, at skriftstørrelsen får så stor betydning 🤪

      Slett
    5. Ja, hehe, jeg kom i den alderen for en stund siden, men jeg er jo eldre enn deg, og det blir værre-- Lorgnett neste;)

      Slett
  4. Denne har jeg lest. Jeg har prøvd å lese Forbrytelse og straff men kom ikke gjennom hele, så da jeg en dag så denne på biblioteket lånte jeg den med hjem. Nå har jeg hvertfall lest historien hos Mairowitz. Selv om jeg ikke har lest hele boken :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, ikke sant, man har da lest essensen av historien. Og kanskje bli det lettere å lese originalen når/hvis man en gang ønsker det igjen.

      Slett