Endymion av John Keats. Diktsirkel januar 2022. Dikt fra Romantikken.

 John Keats (1795-1821) var sammen med Byron og Shelley de fremste blant de yngre britiske romantiske dikterne. Endymion fra 1817 er hans andre verk, en billedvev bygget på den greske myten om månegudinnen som forelsker seg i en ung vakker gjeter i Arkadia. Jeg må innrømme at jeg slet meg gjennom dette verket, og heller ikke leste hele. Boka inneholder også et langt etterord, som jeg leste ferdig. Tenker å skrive noen ord om hva dette handler om, hvem Keats var og hva jeg fikk (ikke fikk) ut av det.

Til venstre: Et skrin med bilde av Artemis, kjøpt i Hellas, den greske måne- og jaktgudinnen, dyrenes og barnas beskytter, hun er parallell med Diana, den romerske, som er sentral i myten om Endymion. Til høyre: Min norske utgave av Endymion, gjendiktet av Geir Uthaug. 

Keats og de romantiske dikterne har fascinert meg i mange år. For en del år siden var jeg i Roma og besøkte Keats og Shelleys House ved Spansketrappen i Roma. Det var her de bodde. I dag er det museum, et spesielt sted som jeg anbefaler å besøke. Dødsmasken til Shelley var også der, og skrivestuen til Mary Shelley blant annet. John Keats rakk å bo her en kort stund før han døde av tuberkolose, 25 år gammel. Han er gravlagt på den protestantiske kirkegården i Roma. 

Jeg valgte Endymion i diktsirkelen fordi jeg lenge har ønsket å lese mer av ham, samt at jeg hadde denne liggende etter å ha bestilt denne og flere bøker fra romantikken av Geir Uthaug for en god stund siden. (kryss for hyllebok). Jeg har lest noe av Keats på engelsk. Kjøpte bøker av ham og noen andre britiske poeter da jeg var i Dublin på Writers Museum for en del år siden. De diktene var enklere å lese enn dette langdiktet, eposet.  Ikke fordi Endymion er så vanskelig å lese språklig sett, men det fenget meg ikke. Muligens for mye hjerte/smerte, lidenskap som ikke engasjerer meg der jeg er i livet. Det ga ingen gjenklang, og da ble det tungt å holde interesse og konsentrasjon oppe. Jeg prøvde flere ganger og leste i etapper, men kom til et punkt jeg bare valgte å bryte av. Ingen vits i å presse seg gjennom resten, som om jeg skulle opp til eksamen liksom. Jeg er interessert i gresk mytologi, har lest en del av disse mytene og bøker som er bygget på dem, men det hjalp ikke annet enn at jeg er ganske godt kjent med en del av navnene på gudene/gudinnene og stedene og begrepene som ble nevnt. 

Litt om Endymion:

Endymion er som sagt basert på myten om Endymion, gjetergutten fra fjellområdet Arkadia (har vært der btw). Diana/Artemis/Hekate/Cynthia- månens gudinne forelsker seg i ham. Siden hun er veldig kysk og sjenert lar hun ham falle i evig søvn slik at hun kan nyte synet av ham og kysse ham uten at han visste det. Hun besøkte den vakre gjeteren hver aften og hver natt elsket hun ham høyere enn natten før. (fra ordlisten bakerst i boka)

Langdiktet, en poetisk romanse, en kjærlighetshistorie er delt inn i fire deler. Jeg leste de to første. Endymion er fortvilet, er forelsket, han sover og drømmer. Han har en søster, Peona, kjær og Cynthia. Diktet er en lang kjærlighetserklæring med lidelse og lidenskap, savn og elskov, drømmer og fortvilelse, vakkert skrevet forsåvidt, men sterke bilder av natur, blomster, dyr, og kjente greske navn på Guder/Gudinner og steder fra antikken. 

Smakebiter på stilen:

Hun så med glede at han la seg ned

i skyggene på hennes yndlingssted-

et leie laget mykt av blomsterblader,

soltørket, liksom korn fra bondens lander,.. (s.19)

Søvn Magica, du vingekledte ånd

som kretser over menneskesinnets hav;

så fylt av uro til det stilner av. ..(s.20)

Jeg var hinsides, gal av elskovs pine

jeg kysset hennes armer; hun holdt mine

i lidenskapens grep. Beredt på døden

det var jeg med mitt blikk! Hun tente gløden

til livet! Jeg drakk dypt av livets kilde,

av hennes lidenskaplige bilde:... (s.25)

I etterordet skriver Geir Uthaug både om Keats liv og diktning og har med en slags analyse av Endymion. Når det gjelder Endymion, så ble diktet slaktet av flere kritikere i England, det gjorde mye av hans dikt. Også nyere lesere har kritisert Keats for å avvike fra den opprinnelige myten der Endymion sov evig.  Keats lot ham våkne i diktet sitt.

Nå det gjelder analysen mener også Uthaug at det finnes en del enkle tolkninger av diktet. Selv mener han diktet rommer mye, en slags reise på det sjelelige, bevisste og underbevisste plan. Det er symboltungt, med bruk av naturen, grotter i flere varianter (menneskets hulrom) og mye bruk av blomster og dyr.

Den spesielt interessert anbefales å lese boka for å få mer ut av dette.

John Keats ble født 31.oktober 1795 i London. Hans far var stallkar og døde av et fall av hesten i 1803. Moren giftet seg på nytt, men ble alene med barna etter noen år, og de bodde hos besteforeldrene. Moren døde av tuberkolose. John Keats fryktet at han også skulle få det. John Keats hadde gode evner og utdannet seg til lege. Han avbrøt legegjerningen og satset på poesien etter å ha kommet inn i et litterært miljø under studiene og begynte å lese Homer. Selv om Keats var rasjonell og en realist, ble han grepet av Homers diktning og begynte å skrive selv, noe som lå for ham. Keats var dyptenkende, grundig, men også veldig livsglad og elsket fester, ablegøyer, diskusjoner, parodi og pantomime.  Han ble kjent med Shelley og Byron. Blant dem var Keats drømmeren, hadde en melankolsk grunnstemning, selv om han også var veldig vital.  Han ble ikke knekket av dårlige kritikker, selv om han var mer sårbar enn de andre som kom fra høyere lag i samfunnet. At han var sønn av en stallkar ble brukt mot ham av kritikere. Men han måtte bare skrive, han tvilte ikke på sitt eget talent og fortsatte. Han rakk ikke så mye i sitt unge liv, men flere av hans dikt er blitt anerkjent av ettertiden og endt opp som klassikere. Nordahl Grieg har også gjendiktet en del av dem. 

På en tur til Skotland besøkte han Burns grav og kjente det illevarslende stikket i brystet for første gang. Tuberkolosen. Han flyttet inn til en venn i Hampstead og ble sykere. I samme hus bodde Fanny Brawne som han forlovet seg med. Keats ble anbefalt av sin lege om å flytte til Italia pga helsa, da det er bedre klima der. Han flyttet inn i det vi kaller Keats og Shelleys House ved Spansketrappen i dag. Han døde en smertefull død der, i armene på maleren Joseph Severns , 25 år gammel.  Han skrev Endymion da han var 22 år gammel. 

John Keats (bilde lånt fra wikipedia)

Mer om John Keats her 

House and Shelleys House hjemmeside her

Om Diktsirkelen og ander bidrag her

Neste runde kommer i mars, kategori Klassikere. 

John Keats: Endymion, 170 s (inkl. 39 siders etterord og ordliste fra gresk mytologi) 

Gjendiktet av Geir Uthaug, Aschehoug 2003

Boka har jeg selv kjøpt.

Jeg leste 105 sider ordentlig, og skummet de to siste delene av langdiktet.