søndag 24. april 2022

Mannen som faller av Don DeLillo. 1001-bok i kjølvannet av terroren mot Twin Tower

 Jeg har lest Mannen som faller denne måned, men velger den som januarbok i lesesirkelen til Elida . Don DeLillo kan passe inn i mange kategorier (amerikaner, mannlig forfatter) , men siden jeg ikke har lest bok for januar, velge jeg denne kategorien, som heter Bøker utgitt mellom 1961 og listas ende. 
Jeg har lest en bok av Don DeLillo tidligere, som heter Stillheten. Den likte jeg godt. Den handlet om folk i et fly som ble utsatt for kapring. Også i Mannen som faller er fly sentralt, men mer indirekte, siden det er personene som lever etter terroren vi i all hovedsak møter i romanen. Jeg slet litt mer med denne boka enn Stillheten.



Alle voksne over 25-30 år husker vel terrorangrepet mot tvillingtårnene i New York 11.september 2001. (tenk, ja, det er så lenge siden) . Angrepet forandret USA og verden. Terrorisme på en ny måte. Vi kunne ikke lengre føle oss trygge. Al Qaida, IS, flere angrep har kommet mot den vestlige verden i årene etter, men ikke så voldsomt som dette. Flysikkerheten er satt høyt, det har blitt mye strengere etter dette.

Nu vel. Mannen som faller, la oss ta han først. Han er en performanceartist i 30-årene som lar seg falle ned fra høyder i en sikkerhetssele, han faller ned i en positur der det ene kneet er bøyd og med armene strake langs siden. Han har ikke så stor rolle i boka, men dukker opp i bakgrunnen nå og da. Mange blir provosert, enn å gjøre dette etter det som skjedde. Andre tolker det som en kommentar til det som skjedde. Handlingen kretser rundt Lianne, Keith og deres sønn Justin, samt noen andre personer som har en birolle. Lianne og Keith var skilt da dette skjedde, men fant tilbake til hverandre etter angrepet, eller rettere sagt, de søkte tilflukt i hverandre. Keith overlevde angrepet, han var i bygningen og hvordan han kom seg ut, er en sterk historie. At Keith er traumatisert kan man godt skjønne og at han søker avspenning i spill, som poker og sjetonger, kan man forstå. Justin er en gutt det ikke er så lett å bli klok på, han sliter med språket og foreldrene har forskjellig måte å takle dette på.  Han går også og ser mot skyene etter en fyr de- ungene- kaller Bill Lawson. Foreldrene lurer på om det er Bin Laden de  mener. Et tema er hvordan barna oppfatter angrepet, hva har de sett, blitt fortalt, opplevd, blitt beskyttet mot, hva dikter de opp selv for å håndtere dette som de alle skjønner er noe alvorlig. De refleksjonene er interresante og viktige. Andre sentrale karakterer her, er terroristene, to islamister vi så vidt blir kjent med gjennom noen få kapitler. Akkurat de synes jeg var veldig interessante, skulle gjerne hatt mer, men det er vel ikke den romanen DeLillo ville/skulle skrive.  Men en litterær bearbeiding av det amerikanske traumet 9/11 var og er.  

Don DeLillo er kjent for å være en forfatter som tar USA på pulsen, en samtidskronikør for å sitere bokomslaget, en av USAs viktigste forfattere i siste halvdel av forrige århundre. Hvis man vil lese om USA, om New York kan man absolutt ha nytte av å lese Don DeLillo. Han sier selv (sitat fra omslaget): " Jeg ble forfatter gjennom å bo i New York og se og høre og føle alle de fantastiske , utrolige og farlige tingene byen ustanselig huser...". (1997)

Ideen, utganspunktet for romanen gjorde meg nysgjerrig og interesserer meg, men jeg fikk ikke helt tak på boka. Den greide ikke å fenge meg tilstrekkelig, den var fragmentert på en måte, hoppet hit og dit uten å at jeg fikk kjenne karakterene godt nok. Distansert. Jeg leste nettopp en anmeldelse på Goodreads der en leser mente det var noe distansert over boka, hun kom ikke nær nok. Jeg kjent meg igjen i det. DeLillo har godt språk og mot slutten synes jeg at jeg kom bedre inn i det, der levde språket på en annen måte og Keith, spesielt, fikk mer kjøtt på beina slik at jeg greide å leve meg inn i hans situasjon. Det samme med et par andre jeg ikke kan røpe uten å røpe slutten. Her er det også noen glidende overganger som fungerer veldig bra, mellom scener og personer. Slutten likte jeg. 

Nå er det nok særdeles vanskelig å skrive en roman om en så tragisk hendelse som 9/11, det vet man jo etter diskusjonene som gikk her etter 22.07, når ville samfunnet være klare for litterære bearbeidelser, filmer, etc. Kanskje er distansen er grep forfatteren valgte å innta, kanskje hadde det blitt for smertefullt å gå mer inn i følelsene hendelsen medførte. Kanskje er ikke det DeLillos styrke heller, hva vet vel jeg, etter to leste bøker av ham. Jeg har også et ankepunkt mot delvis dårlig oversettelse til tider. Ord og setninger henger ikke helt sammen. Men; boka er absolutt verdt å lese.  Romanen viser kaoset, sjokket, lammelsen, spekulasjonene, frykten, hva mennesker tyr til i krise, på en god måte. Og litt om Jihad, som vi vet mye om fra før, men likevel er disse kapitlene med terroristene veldig godt skrevet. 

Smakebit:
"Han så på henne og nikket som om han var enig, og fortsatte å nikke, tok bevegelsen til et annet nivå, en slags dyp søvn, narkolepsi, åpne øyne, bevisstheten slått av.
  Det var en ting til, for selvinnlysende til at det behøvde sies. Hun ville være trygg i verden, og det ville ikke han. " (s.211)

Flere smakebiter her hos Astrid Terese


Elidas 1001-lesesirkel, her

Omtale av Stillheten her

Don DeLillo: Mannen som faller, 242 s 
Gyldendal 2007
Lånt på biblioteket

28 kommentarer:

  1. Don DeLillo bruker mange ord når han forteller en historie. Mange omveier. Jeg har kun lest to av bøkene hans. De var lange og omstendelige (Underworld er på ca 800 sider), men følte - som deg med denne - at trådene samlet seg mot slutten.
    Nok en god, grundig omtale, Anita. Håper du har mulighet til å nyte denne fine søndagen :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Omveier kanskje, men ikke så ordrike, disse to bøkene jeg har lest. De er korte. Vet at Underworld er tykk. Har lyst til å lese den, men tykkelsen er en bøyg. Kikket på den på biblioteket. Vi får se etterhvert. Han har mange på 1001-lista. White noise og Libra også, pluss flere.
      Takk takk Augusta.:)
      Har sittet på verandaen og lest om Camino- Santiago i dag. Nyter sola, i morgen går det ned til 5 grader og rufsevær utover i uka. Håper du har hatt en fin helg:)

      Slett
    2. Jeg var så mye "flinkere" til å lese tjukke bøker før. Nå kjennes det som om jeg ikke har jeg tid :) Underworld var verdt det (som du nevner er han god på å beskrive det amerikanske samfunnet/ "tar pulsen" på det moderne Amerika)

      Har du lyst til å gå Pilgrimsveien? Gått den tidligere?
      Har planlagt tur til deler av veien flere ganger, men ender alltid opp i en storby.

      Slett
    3. Mulig jeg også var det. Man var jo yngre og hadde et hav av tid. Nå er tiden mer dyrebar. Må være sikker på at en tykk bok gir meg noe, og det kan man jo aldri være.. Er vel noe med det.
      Bra Underworld er verdt tiden, har ikke gitt opp å lese den en gang. Så lenge 1001-sirkelen er i drift hjelper den å motivere.
      (selv om jeg har unngått mursteinene de siste par-tre årene)

      Har aldri gått Pilgrimsleden. (unntatt biter av den på Gran Canaria- og deler av den norske, utilsiktet) Men jeg har vel tenkt på det i 20-30 år, minst. I perioder.
      Leser den boka nå , av tyske Herkeling og skjønner ikke at man gå gjennom Riojadistriktet uten å besøke en vingård.;) Der har du meg. Men man kan jo fint ta pause en dag for å gjøre det. Og så ta et par dager i Madrid før man skal hjem:)
      Vi får se..

      Slett
  2. Kände inte till författaren innan. Som du skriver är det förmodligen svårt att skriva om just den händelsen, den var ju så omvävlande.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke sant, det er nok noe med det. Mange hensyn å ta, så mange som er alvorlig berørt.

      Slett
  3. Tack för smakbiten. En traumatisk händelse som man inte glömmer i första taget.

    SvarSlett
  4. Flott omtale Anita, av en forfatter og roman jeg sikkert ikke hadde valgt meg fra 1001-listen. Det begynner å bli lenge siden 9/11 men romaner i kjølvannet av sånne tragedier frister lite. Har lest noen fra 22.juli, men det har vært "ved et uhell". Uansett kjekt å lese om din leseopplevelse :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Tine:)
      Over 20 år siden, det er en stund. Kanskje er det mer behov for å forstå, lese om de en passe stund etter. Men tematikken er jo der hele tiden, terror skjer fortsatt.
      22.juli-bøker har jeg lest litt av, ikke så mange, men noe sakprosa, det synes jeg interessant, prøve å forstå mer av hvorfor det skjer. Leste en roman av Brit Bildøen også, om en familie som var rammet. Sju dagar i august. Ellers har det jo kommet en del i anledning merkedagen i fjor, sakprosa, beretninger, analyser. Leser du ikke slike heller?

      Slett
    2. Jeg leser sakprosa og essays, men ikke noe mer faglig enn det. Vet ikke hvorfor jeg styrer unna dette, men ofte dukker temaet opp i romaner, og jeg har egentlig ikke dårlige erfaringer med det. Vi har jo begge lest Velkommen til oss,
      Denne var bra: https://tinesundal.blogspot.com/2018/12/hvorfor-ytre-hyre-vinner-debatten-av.html
      Og her snakket forfatteren masse om 22 juli: https://tinesundal.blogspot.com/2014/09/forfatter-bernt-gran-beskte.html
      Kjekt å få "rydde" litt i tankene rundt tematikken og hva jeg har lest :)

      Slett
    3. Sant det, å rydde i tankene på hva man har lest er nyttig i blant. Leste "Aldri tie, aldri glemme" i fjor. (AUFs samling med tekster ifb markeringen i fjor) Har ikke lest de du nevner. Må sjekke Velkommen til oss, husker ikke i farten om jeg har lest, men hvis du sier det, har jeg nok det. Ellers å var det jo de bøkene om terroristen som kom etter det skjedde, bl.a. Aage Borgrevinck sin, og boka faren til ABB skrev. Men kom ikke så langt at jeg leste En av oss med Åsne Seierstad. Den ligger her fortsatt ulest. Starten var så grusom at jeg la den fra meg. Moren , har jeg også her ulest.

      Slett
    4. Aha, Evjemo, ja. Var til og med i Oslo og hørte på han: https://artemisiasverden.blogspot.com/2014/09/velkommen-til-oss-med-smakebit-nr-90.html#more

      Slett
    5. Ser du leste den i Italia og jeg i Irland. Morsomt:)

      - Oj, nå vet vi at Macron vant valget! Hurra for det! Jeg er svært lettet over at Le Pen ikke dro det i land, gush og gru så dumt det ville vært for ikke bare Frankrike, men Europa med enda mer høyrevridning.

      Slett
  5. Skriva om det traumat är nog inte lätt. Författarnamnet känner jag igen men tror inte jag läst något.Tack för smakbiten!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er nok ikke det. Mange hensyn å ta.
      Bare hyggelig å dele:)

      Slett
  6. Att skriva en fiktiv bok om den händelsen kan inte vara lätt. Tack för smakbit

    SvarSlett
    Svar
    1. Antagelig ikke. Bare hyggelig å dele.:)

      Slett
  7. Don de Lillo tar tempen på det amerikanska samhället. hörde just på TV om en man som led a PTSD efter händelsen 11/9 där han miste sin far. han hade nu blivit botad med hjälp av partydrogen ecstasy. tack för smakebiten!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har også lest om bruk av Ecstacy som behandling for PTSD. Tror jeg så det på nyhetene faktisk.

      Slett
  8. Bara läst Tystnaden av Don de Lillo, men den där kände jag inte till. Tack för smakebiten.

    SvarSlett
    Svar
    1. Er det den som heter Stillheten på norsk? Om flykapring. Veldig bra bok.

      Slett
  9. Jeg er så enig med deg at USA frister ikke, jeg skal ikke lese den boka ser jeg. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Stillheten er bedre. Tema uavhengig av sted.

      Slett
  10. Har inte läst någon bok av författaren. Tack för smakbiten!

    SvarSlett
  11. Snodig at DeLillo hadde med en performanceartist i denne boka også. Hovedpersonen i The Body Artist var nettopp en performanceartist. Kjenner igjen det med ikke helt å få grepet. Deler av boka fløt bedre enn andre. Det kan være oversettelsen. Det kan være forfatteren?

    SvarSlett
    Svar
    1. Kanskje har dilla på performance og fly? Hvem vet.. Han har skrevet så mange bøker.

      Slett