mandag 26. september 2022

Hjemmekontoret av diverse forfattere. Red.: Lars Saabye Christensen. Fornøyelig lesing.

 Jeg har lest en fornøyelig tekstsamling skrevet av diverse norske erfarne og dyktige forfattere som handler om hjemmekontoret. Mange av oss ble belemret med hjemmekontor under pandemien. Noen av oss likte det, andre ikke. Det skapte i alle fall nye utfordringer på en eller annen måte. Forfattere har alltid hatt hjemmekontor. Et lite utvalg har muligens leid seg plass i et kontorfelleskap, men ingen av de som skriver om hjemmekontoret i denne boka. Her øser de av sine erfaringer, personlig og morsomt, om hjemmekontor hjemme og ute, på reise med mer.


* Reklame/leseeksemplar fått av forlaget* 
Forlaget om boka: 

De siste par årene har mange av oss jobbet mye hjemmefra, noe som har brakt med seg brå og omfattende endringer i hverdagsliv og arbeidsrutiner. Men det er én yrkesgruppe som i liten grad har latt seg affisere av denne unntakstilstanden; nemlig forfatterne. For dem er hjemmekontortilværelsen den normale, da kun et fåtall av dem lever opp til den romantiske forestillingen om den rotløse bohemen som bærer med seg sine skriveredskaper og dikter overalt.

I denne boken åpner flere av våre fremste forfattere døren til sitt hjemmekontor, hvorfra de øser av sin erfaring med en arbeidssituasjon som kom brått og uventet på oss andre. Boken er redigert av Lars Saabye Christensen, og inneholder bidrag fra Vigdis Hjorth, Dag Solstad, Agnes Ravatn, Kjartan Fløgstad, Olaug Nilssen, Jan Kjærstad, Selma Lønning Aarø, Cecilie Enger og Thorvald Steen.

Denne boka var en nytelse å lese, som små drops å kose seg med. En historie nå og da, eller flere i et jafs. Overraskende åpenhjertig. Og ingen av dem er like. Noen må ha et eget rom hjemme og ritualer, andre skriver hvor som helst og lar seg gjerne forstyrre. Andre tåler ikke distraksjoner.

Noen av de historiene jeg nå husker best, er blant annet Vigdis Hjorth sin, om hvordan hun fikk lurt seg til å skrive da ungene var små og hun var gift. Hun lærte seg å skrive med med ungestøy rundt seg i perioder. Mannen gjorde karriere, men etter noen år bestemte hun seg for at det var hennes tur. Hun meldte seg opp til statsvitenskap og sa til mannen at han fikk være hjemme om kveldene så hun fikk dra å studere. Hun tok med seg pensumbøker og lette etter rom, plass. Å være kvinne alene og jobbe på kafe på den tiden var uhørt, men hun fant parker og etterhvert biblioteket. Der skrev hun i stedet for å studere. Takk for oss at hun var så sta og målbevisst. Det er noe med kvinner og eget rom, som Virginia Woolf skrev om, ikke lett alltid, og spesielt ikke for noen tiår siden da kjønnsrolleforventingene fortsatt var sterke i mannens favør til å gjøre karriere. Omsorg for barn og hjem er vel fortsatt tildels  kvinners område eller hurr? For er vel det å skrive en jobb- nok? Hvordan komme seg vekk, få nok ro og tid til å skrive?

Flere kvinner har strevd og strever med dette. Mange jeg har lest og hørt om står opp to timer tidligere for å skrive. Det passer nok ikke for alle.

Men det med hjemmekontor da. Vigdis forteller også om en gang hun låste seg inne på do et sted for å skrive ferdig noe, og skrev occupied på en lapp døra. Når skrivetrykket er stort, må man jo bare...

Selma Lønning Aarø mistet noe da leiligheten ble invadert av familien under pandemien. Hun følte seg invadert, hun som alltid har trivdes med å være hjemme om dagene og skrive. Det ble mye soverom og senga, med laptop. Etter at unger og mann dro ut av huset igjen, på skole, jobb, opplevde hun at hun ble ensom, mista skriveflyten. Hadde blitt avhengig av det sosiale , ha familien rundt seg. Nå har de kjøpt seg hus i Frankrike. Hun satser på det, at det skal være veien tilbake til skrivegleden. Først skal hun være alene der en stund, venne seg til det igjen.

Agnes Ravatn skiver et lengre essay, der mye av det hun skrev i Operasjon Sjøldisiplin er listet opp, men så fortsetter hun og fortelle om sitt nye hjemmekontor, et fantastisk lite hus på eiendommen på Vestlandet, der hun har alt tilgjengelig, ikke noe wifi etc. Agnes sliter fortsatt med prokastinering og lar seg lett distrahere. Mon tro om denne skrivestua hjelper?

Jan Kjærstad derimot hilser distraksjoner velkommen. "Distraksjoner er mine venner", skriver han. 
Hans hjemmekontor er hele huset, han liker å flytte på seg fra rom til rom. Men han har et kontor der han har en del rekvisitter som setter han i rett modus. De kan han putte i en koffert å ta med seg på reise, hjemmekontoret i en koffert. Han sier at hjemmet skal være ryddig, mens hjemmekontoret kan være så kaotisk det bare vil. " Bøker står ikke bare i bokhyllen, de  ligger strødd og stablet på golvet, på skap, på skrivebordet, i sofaen, i vinduskarmen, hvis det da ikke er papirer, utskrifter, magasiner, gamle aviser (ja, ennå!). Allikevel er det en erfaring jeg deler med mange: Det ser ut som om en tornado har herjet i rommet, men jeg vet hvor alt er. Rør ikke mine sirkler." 

Hehe, kjenner igjen det der, bortsett fra at jeg har det sånn overalt, pga liten plass og ikke har eget rom til kontorplass. Det kunne jeg absolutt ønske meg, men man kan ikke få alt her i verden. Kjøkkenbord og pinnestol it is.

Morsomt er det også å lese om da Thorvald Steen var på reise til Irland sammen med nå avdøde Ola Bauer under Golfkrigen. Masse fly ble kansellert pga terrorfare og krig. De dro allikevel sammen med et par til. De var utnevnt til å delta på en litterær konferanse i Dublin. De kom seg til London via København, og til Dublin fra London. Steen var fersk poet, Bauer var en mer kjent forfatter, men programmet hadde begge lest dårlig på forhånd så de kom for sent til det ene og andre. Han forteller denne historien fordi det var Ola Bauer han første gang snakker om hjemmekontor med. De ble svært gode venner. Mange fordeler med hjemmekontor, lister Steen opp.  Ja, det er vel forfatteres normaltilstand.

De andre historiene er også bra, men jeg kan ikke referere til alle. Dette ble noen smakebiter.
Jeg anbefaler boka veldig! Fin gave til den som liker å lese sånt.
Kort er den også, liten og nett, fin å ta med seg i veska.



Lars Saabye Christensen (red.) : Hjemmekontoret, 170 s 
Cappelen Damm 2022
Leseeksemplar fra forlaget


11 kommentarer:

  1. Åh,denne MÅ jeg jo ha! Når det gjelder dette med kvinner og skriving,muligheter,tid,plass osv-det handlet også den essayistiske romanen og bookerboken "After Sappho" om hvor vi blant annet fikk møte Virginia Woolf,Vita og mange andre kjente og ukjente navn.

    Ja,ikke umulig at skrivestuen til Ravatn fungerer, hun kommer i hvertfall med ny roman i høst. Slike bøker er jo snop for oss som elsker bøker, få et aldri så lite innblikk i skrivehverdagen deres liksom.

    Ang liten plass, jeg har jo egentlig to ledige soverom,men det ene har blitt treningsstudio( som aldri blir brukt) og bibliotek, og det andre har blitt en plass for jeg tørker og legger sammen klær / walk-in closet. Jeg har en liten pc-pult på stuen hvor laptopen står,men det er liten plass til bøker og notatbøker når jeg skal skrive omtaler så da forflytter jeg meg alltid bort til spisebordet med alt pøet. Ønsket mitt er egentlig et eget rom hvor jeg kan både lese og skrive, i stedet for å flytte rotet litt rundtomkring.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, ikke sant. :) Må ha! Flere litterære referanser i historiene deres også.
      Virginia Woolf er jo en gjenganger, etter "Et eget rom" som hun skrev for 100 år siden.
      After Sappfo har jeg ikke lest, kommer den på norsk?
      Har sett art Ravatn kommer med ny bok. Gleder meg til den. Da har kanskje skrivestuen virket, og at hun greier å holde seg unna wifi og hagearbeid.;)

      Heldig du med to soverom. Hadde det før da ungene bodde hjemme og enda mer da jeg var samboer- selvsagt, en annen situasjon det.
      Men jeg solgte 3-romsen og reiste noen måneder. Vil ikke bo meg ihjel , må ha penger til å reise for, så da ble det en liten toroms. Men nå bor jeg veldig sentralt da. Flytter jeg på landet, så kan jeg finne noe større, rimeligere. Så vi får se..Må finne noe som passer meg.

      Slett
    2. Jeg håper After Sappho kommer på norsk for jeg føler jeg gikk glipp av en del med å lese den på engelsk, det gikk veldig trådt til slutt men samtidig mye interessant. Fikk meg til å kjøpe diktboken "Fragment" av Sapfo for den kvinnelige dikteren fra antikken var disse kvinnene meget opptatt av.

      Skjønner godt dette med å ikke ville bo seg ihjel og å ha anledning til å kunne reise litt. Har vel valgt det motsatte selv, men det har nå bare blitt slik. Men har planene klare for når alle har flyttet ut,om jeg ikke da velger å bytte bolig.

      Sikkert kjekt å bo sentralt, selv bok jeg 30 min utenfor selve Bergen og ikke så langt fra flyplassen så litt landlig er det her. Fint det også,men litt reisevei blir det jo om man skal på noe i byen.

      Prøvde å se etter denne boken på Bookbites,men ikke å finne der helt ennå, så jeg får smøre meg med litt tålmodighet!

      Slett
    3. Haha.... "bok" jeg faktisk! Sånn går det når (nesten)hele livet går i bøker! hehe...

      Slett
    4. Ja, alt til sin tid:)
      Kjekt å bo sentralt, men litt for støyete her jeg bor, er så mye bygging som aldri tar slutt og en del festing i nabolaget.
      Håper du får lånt den snart. :)

      Slett
  2. Denne fristet til å låne etter hvert. Som kvinner er nok vi dårligere til å bruke tid for oss selv, dvs lukke døra bak seg og gjøre det man skal. Jeg føler jeg har vært i den situasjonen i år, siden vi bygger/restaurere så voldsomt mye. Men, vanligvis går jeg på verkstedet og lukker døra bak meg, så jeg klager ikke på det. jeg skal notere den. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Anbefales absolutt:)
      Jeg tror også det. Hørte nettopp på et webinar med Ellen G Simonsen på Forfatterskolen, der hun bl.a. snakket om hindringer, som for henne blant annet. var dårlig samvittighet, når hun prioriterte skriving og måtte si nei til mye med familie og venner. Hun hadde heldigvis støtte av familien, men den indre jobben med å ikke la dårlig samvittighet styre, måtte hun jo gjøre selv. Har man ikke støtte i familien, må man finne støtte andre steder, sa hun.

      Slett
  3. Artig lesning Anita, kjekt å høre om ditt mikrohjemmekontor også :) Vi som skriver en del, må jo rigge oss til en plass, jeg var heldig og overtok gutterommet når yngstemann forsvant ut, så det ordnet seg av seg selv med skriveplass.
    Gøy å høre om Vigdis Hjorth, som jeg har lest og sett i flere arrangementer, en artig dame. Og de andre da, tror jeg må lese denne jeg også :)
    Ha en strålende dag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det blir mer plass, som regel, når ungene flytter ut, men ikke hos meg som solgte og kjøpte en liten to-roms. Men jeg er på kikk etter noe annet, litt større, men da må jeg lenger ut på landet..
      Hjorth er dyktig og artig:) Ja, denne boka vil du nok like Tine:)
      Takk og god natt:)

      Slett
  4. Ser nesten ut som jeg må legge hjemmekontorboka på lista ja. Vigdis-boka har jeg, men kun på 1-ukes lån sammen med to andre. Blir ikke ferdig og må levere henne inn igjen. Jaja, kan jo lånes på nytt. Og på nytt... Jeg leser blogger denne uka. Hva gir du meg. Ikke fullt så travelt rundt ørene plutselig, eller er det Kapittel som har inspirert? Ser ikke bort fra det.

    SvarSlett
    Svar
    1. Et must for så leseglade folk som oss:)
      Vigdis-boka går litt tregt, synes jeg, men tar seg opp mot slutten, Har 30 sider igjen. Har ikke hatt tid til å lese noe i dag. Tar et jafs på senga.
      Koselig at du dukker opp på bloggen igjen:)
      Kommer du til Osterøy til helga? Krimhelg?

      Slett