I trolldommens tid av Belinda Lynée. Fantastisk debutroman fra hekseprosessenes tid.

 Det dukker opp en del forespørsler i e-postboksen min om å lese og anmelde bøker fra debutanter, spesielt indie, vanityforlag og fra små forlag. Jeg må ofte takke nei, siden jeg ikke har kapasitet til å lese alt. Og å anmelde det kan jeg aldri love. Jeg leser mailen og noen ganger treffer innholdet meg, som i debutromanen I trolldommens rike av Belinda Lynée. Jeg var likevel litt redd for å ta på meg vann over hodet, at dette skulle bli nok en bok som blir liggende for lenge på vent. Jeg mailet forfatteren og ble overbevist om at jeg ville lese den. Noe jeg nå har gjort. At på til snek boka seg foran alt annet jeg hadde liggende, den ville bli lest med en gang den kom i hus. Kanskje det fulgte med trolldom ? Som Margit Sandemoes alrune i Sagen om Isfolket som lå og skrek, ville den bli lest fortere enn svint. Les meg,, les meg.. Og jeg hører etter. Det ble faktisk helt rett bok til rett tid. Fengende og velskrevet, interessant om en mørk tid i vår historie. Les mer om boka under her:

Bokbasen om boka:

Som fattig og utstøtt i bygda, har ikke Anna Abelsdatter store håp for fremtiden. Tanta Astrid, sier at Anna har fått
gaven til å helbrede syke og lærer henne opp i signerikunsten, men Anna oppdager at rollen som signerske ikke alltid er enkel. For mange tror hun kan mer enn å signe, og mistanken om trolldom blir kastet over henne. Anna vet så altfor godt at mistanker fort kan ende med bål og brann.
Livet tar en uventet vending da eldstegutten på storgården Otrunes, vil ha Anna Abelsdatter til ekte. Jon Otrunes lar seg ikke skremme av trolldomsryktene. 

For han må det bli Anna eller ingen, men kan Anna våge å tro på det umulige?   

Jeg har alltid vært interessert i hekseprosessene, og lest mye om dem, både romaner, serier og sakprosa. Jeg besøkte også heksemonumentet i Vardø for en del år siden. Det er en mørk del av vår historie som aldri bør bli gjemt. Hadde man evner og kunnskap om urter som medisin for eksempel, kunne det være nok til å bli anklaget som heks, eller en som for med trolldomskunster og gjerne hadde samkvem med Fanden selv. Når rykter spredde seg, var veien kort til å bli hentet og en fæl tid i varetekt , som den tiden var et svart mørk jordhull i en kjeller med andre fanger og insekter.  Fangene ble lett syke av fukt, kulde og dårlig og lite mat, og smitte. De måte gjøre fra seg i et hjørne av cellen. Tenk, den stanken. Rettssaken var også litt an affære. Hadde de flere vitner mot den anklagede var det vanskelig å forsvare seg. I verste fall måtte man gjennom tortur og den berømte vannprøven hvis man ikke tilsto. Sjakk matt. Hekseprossesene startet i Norge på 1600-tallet.

Vi møter vår venninne Anna rundt 1670, og følger henne noen år frem i tid. Anne har en grusom hendelse i familien bak seg, som nøstet gradvis opp. Anna har evner og har lært å pleie og helbrede syke av sin tante Astrid. Hun har kunnskap om urters legende virkning og hvordan bruke dem. Hun kan signe. Da hun blir blir forelsket i storbondesønnen Jon, tror hun aldri det kan bli noe. Men Jon gir seg ikke. Foreldrene hans er også sterkt imot forholdet deres, og da han sier han vil ha henne, nekter de. Hun er langt under deres stand, dessuten mistenker folk at hun farer med trolldomskunster. De finner tid i stjålne stunder, og Jon gir seg fortsatt ikke. Presten Anders har et godt hjerte for Anna, han mener hun bare gjør og vil godt, og er velsignet av Gud. At hun skal fare med trolldom er bare tull, mener han.

Noe skjer, og presten vil legge inn et godt ord for Anna hos storbonden.

Herfra er det dumt å røpe noe. Å lese selv hvordan dette utvikler seg, er noe av gleden ved å lese en spennende roman. 

Jeg synes som nevnt at dette var en spennende og velskreven roman. Lett å lese, noe også bokas format bidrar til. Boka er i heftet versjon, og har godt papir med passe stor skrift med luft mellom avsnitt og kapitler. En bok som var god å lese på alle måter. At Lynée kan mye om trolldomsprosessene er det ingen tvil om. Hun skrev masteroppgave i historie om emnet. Men å overføre sin kunnskap til en skjønnlitterære roman, er det ikke alle som kan. Det synes jeg Lynée mestrer på en utmerket måte.

Det eneste jeg synes skurret litt, var at det i starten ble litt utydelig hvor vi var hen i tid. Når var vi i 1670 og når var vi lengre frem i tid. Det ble markert, men overgangen til annen tid kom litt bort i starten. Mulig jeg bare treg til å få med meg sånt. Det ble uansett lettere lenger ut i boka 

Boka anbefales varmt! 

En fabelaktig romandebut som er minst like bra som andre romaner jeg har lest om temaet. Jeg gleder meg til å lese neste bok i Otruneskrønikene. 

* Boka er første del av Otruneskrønikene. Jeg gleder meg til neste. *

Belinda Lynée: I trolldommens tid, 232 s

Calidris 2024

Leseeksemplar fått av forfatteren