Tre korte om kjærlighet på søndag. Hilde Susan Jægtnes, Lucinda Riley og Gina Tandberg.

 Skulle nesten tro det var Valentins Day med en sånn overskrift, men det er det ikke. Bare en vanlig søndag. Det har hopet seg opp med noen bøker jeg har lest, men ikke blogget om, så jeg har tenkt lenge at jeg i alle fall om skrive noe kort om dem. Selv om jeg har skrevet litt på insta, føler jeg det kommer fortere bort. Insta er et mye kjappere medium enn en blogg. Alle de tre bøkene her er bra bøker fra bra damer, to erfarne og en debutant. Skjønt en mann er også involvert og det er for den oppvakte leser sønnen til Lucinda Riley, som har redigert Skjult skjønnhet  og gitt den ut på nytt. 

*Alle bøkene er leseeksemplar fra forlagene.* 

Skjult Skjønnhet av Lucinda Riley, 526 s

Cappelen Damm 2024 (utgitt tidligere 1993)

Nydelig og spennende roman fra avdøde Lucinda Riley. Jeg likte Syv søstre- serien veldig godt. Skjult skjønnhet  er en av de frittstående romanene hennes og opprinnelig gitt ut allerede i 1993.

Det er en dramatisk historie om unge Leah som vokser opp i en landsby i Yorkshire. Hennes mor jobber som husholderske his familien Delancey, og etterhvert gjør Leah det også. 

Hun blir forelsket i Brett, en kunstnerisk ung mann, og det er gjensidig. Men det blir tidlig forviklinger og misforståelser  mellom dem. På gården der Leah jobber, er sønnen i huset Miles også en beundrer av den bråvakre Leah, men hun er redd ham. Hun ble også spådd av en klok kone i bygda at hun skulle passe seg for en mann, og at en tung skjebne ventet på henne. Mente hun Miles? Leah tenker stadig på den spådommen som dukker opp i drømmer. Men kona sa også noe annet, at skjebnen hennes er uløselig og mystisk knyttet sammen med to søsken i Polen under andre verdenskrig.

En venn av familien Delancey kommer på besøk og hilser på Leah. Han er fotograf og mener hun må bli modell, at hun er perfekt som det. Så ruller tiden av gårde og Leah blir supermodell i London, New York, Paris.  Det er litt av en jobb og miljø hun havner i, brutalt på mange vis, og interessant å lese om.  Det er mye drama og spenning i denne boka. Kapitlene med tilbakeblikk til Polen andre verdenskrig  er også utrolig gripende. Hvordan det henger sammen med resten blir gradvis avdekket. 

Boka anbefales sterkt, hvis du liker Lucinda Riley, eller en god og spennende historie med mye drama. Sidene flyr av gårde, selv om boka er ganske lang.

Den magiske arven av Hilde Susan Jægtnes, 460 sider

Vigmostad og Bjørke 2025

Bok nummer to i oppfølgertrilogien om Isfolket, etter Margit Sandemoe. Her handler det om Tengels kamp mot det onde og lengselen etter kjærlighet ifølge forlaget.

Tengel har et grotesk utseende som frastøter andre, og han er utstøtt. Det er vondt å lese om oppveksten hans. Han flytter til gamle Hannah og Vega, hvor også Grimar bor , men der blir han også hundset med.  Da han blir voksen reiser han til Trondheim for å gjøre gode ting, og slutter seg til en bondehær som gjør opprør mot danskemakta. Han forelsker seg i Alvhild, får ørsmå håp i blant, men skjønner at en slik vakker jente aldri vil ha en som han. Tengel har drømmer og lengsler som alle andre, men utseendet går ham ille i mot, samt at han også har andre fiender som vil han uvel. Det er ikke lett å være Tengel, det er sikkert. Han trengs likevel, i denne historien for å finne skrinet med en relikvie etter Olav den hellige som har magisk kraft. Med denne kraften kan han oppleve kjærlighet . Men også andre er ute etter helligdommen for å nå sine mål. 

Også her er det duket for mye drama på Sandemoesk vis, et episk magisk drama fullt av spenning, kjærlighet, hete scener, maktkamp og drama på historisk grunn. Boka er på nesten 500 sider, men de fyker avgårde, og jeg gleder meg veldig til neste. Det blir siste bok i serien. 

Anbefales hvis du liker denne type bøker, et solid eventyr, og har likt Sagaen om isfolket. I dag vil man vel kalle denne serien for romantasy eller kanskje bare (historisk ) fantasy? Uansett, ikke heng deg opp i sjanger, les det du liker, og denne boka lover det den holder. Dette er en sidevender som Lucinda Rileys bok også er. 

Anbefales ! 

Smakebit:

" En redselfull sannhet bygget seg opp i Tengel.

Hanna. Hun var rasende for at han hadde ødelagt kartet. 

Dette var hennes verk. Hennes hevn.

Da kom Eldrid løpende. Øynene hennes lyste av skrekk.

- Det er Grimar. Han tok Sunniva! " (s.112) 

Blogginnlegg om bok 1: Solens sønn

Hermeneutikerenes håndbok til kjærligheten av Gina Tandberg, 232 s

Tiden forlag 2025

Debutant.

Gina Tandberg (født 1990) er utdannet litteraturviter fra UIO Oslo og HU Berlin. Hun bor i Berlin og jobber på Kulturakademiet. Dette er hennes første roman.

Og for en spesiell roman. Tandberg har høstet gode kritikker og fått mye oppmerksomhet for denne boka, og det kan jeg skjønne. Den er veldig annerledes enn mye av det som gis ut av norske samtidsromaner i dag. Dette er absolutt ikke en sidevender med et stort dramatisk lerret som de to underholdningsromanene over her. Men den er likevel underholdende, noe selvsagt mer litterære romaner også kan være.  Denne er mer intellektuell og bruker en del begrep og referanser det kan være en fordel å ha noe kjennskap til. Referansene er både litterære og filosofiske, og rammen er hentet fra hermeneutikken. Hermeneutikken er et filosofisk begrep fra antikken, som er læren om å forstå og fortolke, også mye brukt i vitenskapsteorien. Enkelt forklart handler det om hvordan vi forstår og fortolker verden og hverandre. I Tandbergs roman som er en slags håndbok for en kjærlighetslivet, blir vi innviet i mange områder sett med en hermeneutikers briller. Som en advarsel, som hvor gikk det galt, som legning, som togspor- ja, det meste i grunn. Korte kapitler med hvert sitt tema, noen er mer teoretiske enn andre, men mest av alt handler det om jeg-personens forelsker og kjærlighetsliv, og forholdet til noen navngitte menn som V, D og T som går gjennom boka. Ytterst fornøyelig, og tildels gjenkjennende for en som selv var serieforelsket i sine yngre dager. Delvis repeterende på midten, men det er vel konseptet. Noe jeg må si jeg er glad jeg er ferdig med, selv om det hender det dukker opp noen små dopaminiske avstandsforelskelser. Like godt å holde dem der- på avstand, tenker jeg. 

Absolutt en bok jeg anbefaler videre. Jeg humret godt mange steder. Tandberg har gitt oss en lovende debutroman, hun skriver godt og humoristisk. Jeg gleder meg til å følge henne videre. Gjerne mer fra gatene i Berlin. 

Smakebit fra Kjærligheten som motbakkeløp:

" Og hva slags indisier går hermeneutikeren ut fra når hun tolker sitt kjærlighetsobjekt? Det han sier, åpenbart, handlingene hans, ja visst, klær, mimikk, holdning og frisyre. Men kan det tenkes at det finnes andre, mer subtile hint? Blikk, sukk, hentydninger, tonefall, stemmens sitring, alt han ikke sier." (s.52)

Akkurat sånn ja, i et nøtteskall.. noen som kjenner seg igjen?

Og denne fra Kjærlighet som a damn good cup of coffee: 

Om å avstandforelske seg i baristaer.

.." Et viktig punkt: Alle tre var kaffedrikkere. Å ikke drikke kaffe er et stort rødt flagg, enten det er av helsemessige årsaker: " Jeg foretrekker grønn te, det er sunnere", eller det bunner i noe så infantilt som å ikke like kaffe. Da får jeg nesten lyst til å sitere Ernest Hemingway: Kaffe er en drikk for menn, og ikke for de svake og vergeløse. "

   Rent teoretisk, vil du si at du vipper mer mot mann eller svak og vergeløs? " ( s. 65) 

En lovende debut:)

Flere smakebiter her på bloggen Betraktninger, som har en fast søndagspalte med smakebiter fra norske og svenske bokbloggeres bøker .