Kort om Vigdis Hjorth og Et norsk hus

Jeg har sansen for Vigdis Hjorth. Hun er en av dem som virkelig tør å ta for seg vanskelige temaer, utforsker, borrer, går dypt i det ubehagelige og det som er annerledes. Jeg hørte henne snakke om den siste boka si under Litteraturfestivalen i Oslo sist høst og under Brenner og Bøkene, og forventet noe av dette i denne boka også. Hun snakket om å utforske fordommer. Vi tror ofte vi er så fordomsfrie, helt til vi får problemet inn på kroppen, som feks innvandrere. Det er politisk korrekt å være for, det kan arte seg helt annerledes å få noen av dem tett på, ja, inn i eget hus, slik hovedpersonen Alma har fått. Interessant tema, men jeg synes ikke Hjorth helt holdt hva hun lovet her.  For meg ble dette litt kjedelig, rett og slett. Sorry--

Victoria Bergmans svakhet- solid velskrevet uforutsigbar og megaspennende krim

Jeg er akkurat ferdig med trilogien om Victoria Bergmans svakhet av Jerker Eriksson og Håkan Sundquist. Et svensk krimpar som har skrevet noe av det ekleste, beste, dypeste på krimområdet, fæleste, mest spennende - jeg har lest av krim noensinne. Det som skiller denne krimtrilogien fra andre krimbøker, er at den er veldig uforutsigbar samt at den har gode og grundige karakterskildringer og psykologisk dybde. Ting henger sammen, selv om det kan virke aldeles uforståelig og vilt og kaotisk til tider. Nuvel, dere skal få en smakebit, selv om det blri sent på søndag. Noe som har seg at jeg har vært bortreist i helga på besøk hos mine foreldre.

Manilahallen av Ruth Lillegraven. Enda en nydelig dikthistorie

Ruth Lillegraven var en av fjorårets vinnere av Bokbloggerprisen for URD. Jeg kan også røpe at det var min favoritt i Åpen Klasse. Jeg var derfor spent på hennes nyeste diktsamling; Manilahallen. Den ble lest i går kveld og jeg koste meg med lesingen. Igjen har Lillegraven skrevet en slags diktroman, denne gang biografisk, da hun forteller om livet til Birgit fra fødsel til pensjonistalder. Et vågalt grep kanskje, men det funket aldeles utmerket.

Boken på vent (95): Det perfekte rom og Det blir aldri lyst her

Jeg fikk nylig to nye bøker i postkassa mi. 2014-bøker, som jeg ivrig leser for tiden. Disse presenterer jeg i Boken på vent i dag. De skal leses før året er omme.

Barsakh av Simon Stranger

Fin og sterk liten roman om båtflyktningers ferd fra Afrika til Gran Canaria, og norske Emilies møte med dem

Boka plukket jeg med meg fra en restesalgkasse for en femtilapp, og det var Gran Canaria i undertittelen som fikk meg til å gjøre det. Den gang visste jeg ikke hvem Simon Stranger var. Siden har jeg lest mange bloggere lovprise hans bøker. Omsider har jeg selv fått lest denne boka, og kryss for enda en hyllebok er satt. Det som gjorde at jeg prioriterte å lese den nå, var at jeg fikk aktualisert min interesse for flyktningtrafikken fra Afrika i båt, i forbindelse med ferie på Lanzarote sist uke. Jeg leste da i Canarijournalen at det har kommer flere båter med flyktninger til Kanariøyene i det siste.

Soloppgang av Victoria Hislop

Interessant og gripende om en turistbys forfall og menneskelig grådighet og nød etter militærkuppet på Kypros i 1974.

Britiske Victoria Hislops fjerde roman handler om militærkuppet på Kypros i 1974, da Tyrkia okkuperte øya.  Før det åpnet ekteparet Papagosta Famagustas Kypros mest fasjonable hotell. Vi følger paret, hotellets glanstid, og to familier som på hvert sitt vis er knyttet til hotellet. Etter kuppet stenges byen av og ender opp som en spøkelsesby. Hislop har skrevet en detaljert historie om en by i forfall, en øy i kaos og menneskelig lidelse. I skyggen av krigen oppstår grådighet på sitt værste, men også godhet og samhold mellom mennesker som bryr seg om hverandre. Hislops styrke er grundig research, og i Soloppgang integreres den sømløst og jeg har lært mye om Kypros og konfliktene den nåværende republikken har vært gjennom.

3 kjappe: Stoner, Kråkejenta og Kjærlighet

I uka som gikk var jeg på ferie på Lanzarote, og hørte to lydbøker via Storytel, og leste en gammel liten bok jeg hadde med, samt to andre som jeg har skrevet om allerede. Jeg gikk en del turer med lydboka på øret, samt at den var ganske god å ha på fly og flybuss, og ikke minst i innsjekkingskø. Alle disse tre bøkene jeg nevner i dag, er gode bøker, og dere skal få en liten smakebit siden det er søndag.

Paris Tanger av Grete Moljord

Grete Moljord haiket som ung pike til Paris. Deretter havnet hun i Tanger og ble gift med en amerikansk beatpoet. Hun har skrevet bok om dette som kom på LYST forlag i år. Boka er en personlig og spennende beretning om eventyrlyst og hvor livet kan føre deg hen når du kaster deg ut i det ukjente.

Stormen og stillheten av Miriam Neegaard. Utrolig sterk debutroman om sorg og rettferdighet.

Årets viktigste bok?
Miriam Neegaard har skrevet en knallsterk og berørende debutroman. La det være klart med en gang. Denne boka har skylt gjennom  meg i hele dag, som enkelte bøker kan gjøre. Jeg regner med at den sitter i lenge. Romanen handler om Amalie som har mistet sin bror Andreas. Han ble innlagt i psykiatrien 18 år gammel med rusutløst psykose. Hun ønsker å finne ut hva som skjedde, hvorfor han døde. Andreas var en sårbar, følsom og kunstnerisk sjel, et musikalsk geni på piano. Hva gikk galt?

Mørketid av Jorun Thørring . Miniomtale med smakebit

Jorun Thørring, gynekolog og krimforfatter, bosatt i Trondheim, men opprinnelig fra Tromsø, har skrevet sin tredje krim om den samiske etterforskeren Aslak Eira. Jeg likte veldig godt de to første. Jeg synes ikke denne tredje var like bra som de andre, men den er absolutt leseverdig. Akkurat nå er jeg på Lanzarote, kom i dag, så dette blir en kort omtale. Og en liten smakebit. Her er det nok varmere enn i Tromsø for tiden, men ild er et element som er sentralt både her og der. For å si det litt kryptisk. Forøvrig skrev Thørring  Ildens Øye fra Tromsø i 2009, så jeg tror hun er litt fascinert av ild.  Men nå over til Mørketid.