tirsdag 5. mars 2013

Mitt tematips (6): En sekser på terningen

Denne uke utfordrer Bokbloggeir oss med å finne frem et innlegg om en bok som vi synes fortjener en sekser. Jeg tok en titt på mine bøker på Bokelskere.no, der jeg gir bøker terningkast noen ganger. Der hadde jeg gitt terningkast 6 til noen få bøker. Jeg gir ikke så lett seksere. Da skal boka være bortimot perfekte på alle måter, eller ha noe helt særegent over seg.

mitt tematips
De bøkene jeg ga terningkast 6 er:

* Gaute Heivoll: Før jeg brenner ned

* Doris Lessing: Skihasta

* Kari Hesthamar: So long Marianne

* Tom Egeland: Sirkelens ende

* Carina Hultin Dahlmann: Juicy!

* Lars Amund Vaage: Skuggen og dronninga

* Ida Løkas: Det fine som flyter forbi

* Gillian Flynn: Mørke rom

og

 * Vanessa Diffenbauch: Blomstenes hemmelige språk

Denne boka leste jeg om i Adresseavisas kulturbilag, hvor bloggeren Mette Møter Massene fortalte om den og det å være bokblogger. Tema var også om forlagenes forhold til bloggere, og hvem som gir leseeksemplarer eller ikke og eventuelt når. Det var da jeg kontaktet Aschehoug for å spørre pent om jeg kunne få et leseeksemplar og blogge om boka. Noe jeg fikk. Heldigvis likte jeg boka utrolig godt. Ja, det var den beste boka jeg leste året 2012, uten tvil. Omtalen kommer her:

Sterkt om et følelsesmessig skadd barns vei mot et selvstendig voksenliv. Blomstenes hemmelige språk av Vanessa Diffenbauch.


Først må jeg bare si at denne boka er noe av det mest medrivende jeg har lest på lenge. Det finnes ikke et dødt punkt i denne boka, som handler om den tilknytningskadde jenta Victoria og hennes kamp for å finne veien til et godt voksenliv. Jeg startet torsdags kveld, og leste den ferdig natt til søndag. Kun avbrutt av måltider, handling, helgevask og noe TV-titting. Faktisk så var det godt med litt pauser i lesingen, fordi dette er en særdeles sterk historie, som trengs å fordøyes litt innimellom.

Victoria ble forlatt av sin mor tidlig i livet og vokste opp i utallige fosterhjem og gruppehjem. I USA er det slik at fosterhjem/beredskapshjem kan adoptere barnet etter et år. Ingen familie ville ha Victoria så lenge. Eller hjemmet dugde ikke, så hun måtte flytte uansett. Da Victoria var ni år opplevde hun å komme i et fosterhjem som virkelig brydde seg om henne, som nektet å gi opp, som sto i det. Som den skadete fuglen Victoria var, hadde hun store problemer med å tro på fostermor Elizabeths godhet og vilje til å tåle henne.

Hun testet ut sin fostermor på de mest utfordrende måter. Gradvis fikk Victoria tillit til Elizabeth, og hun lærte seg å ta imot kjærlighet og omsorg. Da ettårsdagen for plasseringen nærmet seg, var også Victoria svært spent. Hun gledet seg til å få sin egen mamma. Så skjedde det noe. Noe veldig dramatisk, og barnevernkonsulenten Meredith som Victoria hadde hatt kontakt med hele livet, mente at det beste for Victoria var at hun måtte flytte i et såkalt gruppehjem. (barnevernsinstitusjon). Den påfølgende rettsak besluttet at Victoria skulle flytte fra Elizabeth og inn i et gruppehjem, hvor hun bodde til hun var 18 år.

Vi følger Victoria fra hennes 18 årsdag, med tilbakeblikk på hennes tilværelse i fosterhjem og gruppehjem, og da spesielt i tiden hos Elizabeth. Victoria får noe penger av barnevernet til å klare seg noen få uker, og deretter er kravet at hun må skaffe seg jobb og sørge for seg selv. Victoria bor ute inntil hun greier å skaffe seg noen timers arbeid hos blomsterhandleren Renata. Renata imponeres av Victorias kunnskap om blomster, og når det viser seg at hun har et spesielt talent for blomsterbinding får hun stadig mer arbeid hos Renata. Victoria har lært mye om blomster og planter hos Elizabeth, samt om blomsterspråket fra Victoriatiden. Dette er en interesse hun har dyrket siden hun flyttet fra Elizabeth.

På markedet for blomstersalg dukker det opp en mystisk ung mann med hettegenser, som viser interesse for Victoria. De begynner å kommunisere med blomsterspråket, og ting utvikler seg. Mannen viser seg å ha en forbindelse til Victorias fortid.

Vanessa Diffenbaugh, har skrevet en særdeles gripende debutroman, om hvor vanskelig det er for en av disse mest sårbare barna å knytte seg, når det gjennom et ufullstendig system blir offer for stadig nye omsorgspersoner av varierende kvalitet. Om hvor vanskelig det er å tørre å ta imot kjærlighet, når man selv intet, eller svært lite, har fått. Men dette er også en roman om håp. Om kjærlighet som kan tåle det meste, og om tålmodighet. Om hva som skal til for å nå inn til barn som mange vil kalle uspiselige, vanskelige, bråkete, slemme, adferdsvanskelige, håpløse..

Jeg jobber selv i barnevernet, med rekruttering, opplæring og oppfølging av fosterhjem. Vi vet ikke om det alltid går bra med slike barn som Victoria. Vi vet at det ofte kan gå veldig galt. Men vi vet også at det noen ganger går bra mot alle odds, men mest kanskje fordi det finnes mennesker som nekter å gi seg med å bry seg, som tåler å stå i det uansett avvisning og utfordrende oppførsel. Selv om denne boka viser amerikanske forhold, som er noe anderledes enn det norske, er mennesker ganske like. Slik Victoria fremstår med sine følelser, oppførsel, vansker med å stole på, få tillit, er det noe jeg kjenner godt igjen gjennom min jobb.

Både i arbeidet med fosterhjem, men også gjennom mange år som miljøterapeut på ungdomsinstitusjoner. Hun er det vi kaller tilknytningsskadet, eller kanskje tilknytningsforstyrret. Det er mange barn også i Norge som har det slik. Som også opplever gjentatte flyttinger fra hjem til fosterhjem, beredskaphjem, nye fosterhjem, institusjon osv. Det er ingen ønskesituasjon, det er noe vi helst vil unngå. For disse barna blir stadig utsatt for nye traumer og nye sår. Jeg opplever boka som troverdig slik den beskriver Victoria.
Forfatteren er selv fostermor, og har også skaffet seg kunnskap om tilknytningsforstyrrelser fra eksperthold, jfr etterordet.

Dette er en av de få gode bøkene jeg har lest om denne problematikken. En annen er Harald Rosenløw Eegs bok Yatzy, som handler om et norsk fosterbarn.

Boka anbefales. Den anbefales til alle som er glad i en god historie, til blomsterelskere, til fosterforeldre, til barnevernsarbeidere og alle som interesserer seg for barn og unges oppvekst. Og selv om jeg sjelden gir terningkast, får denne full score: 6

P.S. Bakerst i boka er det et blomsterleksikon med alle blomstene og betydningene som Victoria har brukt.

Takk til forlaget Aschehoug som ga meg denne boka som leseeksemplar.


Vanessa Diffenbauch: Blomstenes hemmelige språk, 337 s.
Aschehoug forlag, 2012

Denne boka har jeg siden anbefalt til veldig mange.

Vil du lese om flere bøker som bokbloggere mener fortjener en sekser på terningen, kan du ta en titt inn til Bokbloggeir og spalten Mitt tematips.

Ha en fin onsdag.:)

22 kommentarer:

  1. Åh STEIKE! Denne fikk jeg virkelig lyst til å lese. Utrolig godt skrevet bokomtale. Aschehoug sa du ...? HEEEEENNRIIIKK!!! ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe...Heenrik, han er snill han.:) Takk så mye for ros. Boka en knallsterk, ja det har jeg vel sagt nok om i blogginnlegget egentlig..

      Slett
  2. Takk for flott omtale :) Denne boka har jeg hatt lyst til å lese lenge!
    ønsker deg en glad dag!
    Pia

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, så fint at du synes det:) I lige så med din dag!

      Slett
  3. Ja,denne boken er bare helt fantastisk! Var tenkt å velge Victoria på forrige Tematips men så valgte jeg å stå over. Lurer på om jeg ikke har lest et sted at denne skal det lages film av(?)uten at jeg skal lage rykter. Det må være interessant å ha en slik jobb som du har selv om man ser ting man helst vil unngå. Flott innlegg som alltid,Anita:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, ikke sant.. Ja, det sto bakpå boka tror jeg eller på hjemmesiden hennes at filmrettighetene er solgt.

      Ja, jobben er tøff den...akkurat nå jobber jeg i psykiatrien, men det er ikke mindre tøfft det, egentlig..men der er de voksne og ikke barn. Selv om vledig mange har hatt en barndom som har gjørt dem alvorlig syke.

      Slett
  4. Denne skal jeg legge meg på minnet. For en flott beskrivelse av boken! Ha en fin onsdag :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk skal du ha. Fin onsdag du og.:)

      Slett
  5. Ja, denne boken er bare helt nydelig!! :)

    SvarSlett
  6. Helt enig med deg i at dette var en sekser. Og en fantastisk flott omtale av boka du har skrevet! Ha en flott onsdag.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk.Fin dag til deg også.:)

      Slett
  7. Jeg er enig i at bøkene må være bortimot perfekte for å få en sekser. Eller de må hvert fall gi meg en utrolig bra leseopplevelse. Hos meg er det som regel fantasy som oppfyller de kravene. Men jeg er veldig nærme med Blomstenes hemmelige språk.

    SvarSlett
  8. Elsker den boka!! Ho er heilt fantastisk. Las henne i fjor i februar, veldig fengande og interessant med ein klar bodskap :)

    SvarSlett
  9. Flott omtale. Helt ukjent for meg. Men nå er den notert.

    SvarSlett
  10. Oioi. Ein imponerande og uimotståeleg omtale. Har høyrt mange godord om denne, men den merkelege tittelen og det litt for romantiske coveret har stoppa meg. Til no.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk skal du ha..:) Jeg synes selv coveret virket litt lite fristende--- men boka var absolutt noe helt annet.:)

      Slett