Harold Frys utrolige pilegrimsferd av Rachel Joyce: En vakker, morsom og litt trist bok

Den uka jeg var på Gran Canaria rett før jul, fikk jeg lest tre og en halv bok, derav Harold Frys utrolige pilegrimsferd av engelske Rachel Joyce. Den hadde jeg planlagt å ta med med i kofferten siden jeg hadde den i pocketutgave og den virket som en fin og lettlest reisebok. Under bokbloggtreffet i september, fikk vi et forhåndseksemplar av Aschehoug forlag .

Før jeg startet på denne var jeg ferdig med sterke Mørke Rom  av Gillian Flynn, så tok litt tid å omstille seg over til en helt annen type historie. Det er slik det er å ikke ha tid til særlig pause mellom bøkene. Men på ferien måtte jeg bare starte på en ny bok, siden det passet slik.

Men jeg kom faktisk ganske raskt inn i historien til gamle Harold og hans kone Maureen og naboen Rex.
Harold Fry fikk en dag et brev fra en gammel god kollega, Queenie,  som har kreft og ligger på det siste på et hospital nord i England. Han forteller en dame på bensinstasjon om dette, og hun snakker om en tante som hadde kreft og hvor viktig det er å tro på at de skal bli friske. Harold bestemmer seg da for å gå til fots til hospitalet hvor hun ligger, og sender henne et postkort og ringer personalet der med beskjed om at hun må vente på ham. Kona Maureen er ganske sjokkert, og etterhvert svært bekymret og lurer på om mannen hennes har blitt senil. Harold går unansett i sine slitte seilersko og uten forberedelser.  Underveis treffer han andre som henger seg på, og det hele tar helt av med mediadekning og press og konflikter i gruppa. Harold får god tid til å tenke over livet sitt, forholdet til kona, forholdet til sønnen og mange andre ting.

Her kan du lese om noen av de folka Harold treffer på sin ferd.

Boka er utrolig fint skrevet, med poetiske vendinger, humor og varme. Den starter ganske humoristisk, men tar mer og mer alvor inn i etterhvert. Det er også en alvorlig og litt trist, men gripende roman, men som er skrevet med så stor klokskap og varme, at jeg blir både rørt og veldig glad i Harold og hans nærmeste. Dette er en bok jeg virkelig anbefaler videre.

Harold gikk 627 miles fra Sør- til Nord-England langs denne ruta, på 87 dager.

Takk til Aschehoug for forhåndseksemplaret.

Rachel Joyce. Bildet er lånt fra dette intervjuet i The Guardian, hvor hun snakker om hvorfor hun skrev boka.

Rachel Joyce: Harold Frys utrolige pilegrimsferd, 291 s

Aschehoug 2012