mandag 4. februar 2013

Drømmehjerte av Cecilia Samartin: Herlig og gripende leseopplevelse

Jeg kjøpte denne for flere måneder siden, men den har blitt stående i hylla fordi jeg har hatt så veldig mye annet å lese. Da jeg fant lydboka på biblioteket lånte jeg den, siden jeg tenker at da får jeg startet med de uleste bøkene i hylla. Det går vanligvis fint å kombinere lydbok og papirbok. Men ikke denne gangen.



Lydboka er lest av Gisken Armand. Etter 100 sider med hennes stemme ga jeg opp og fant frem papirboka. Jeg hørte at historien var spennende, men jeg fikk ingen feeling med bokas stemning, karakterer,  dybde etc. Noe helt annet var det å lese boka i papir. Samartin skriver veldig levende og godt om jentene, bestevenninnene Alicia og Nora fra Cuba, som skilles på grunn av Castros revolusjonen på Cuba.

Nora flykter med sin familie til USA da hun er ni år. Alicia blir igjen. Vi følger de to jentenes liv på Cuba, og etterpå gjennom brevveksling.  De får totalt forskjellig livssituasjon. På Cuba er det fattigdom, matrasjoner, sult, strenge restriksjoner og regime, og mange lever i resignasjon og frykt. Er du mot Castros regime og sier det høyt, blir du straffet og satt i fengsel. Alicia gifter seg med Tony som i starten  er en glødende revolusjonær, men etterhvert får han se baksiden av dette og blir motsander noe som fører ham i fengsel. Alicia håper i det lengste at han får slippe ut, og bestikker jevnlig en vakt med mat og seg selv. Alicia og andre går temmelig langt i å få tak i mat og brev fra sin Tony i fengsel.  Dette er så langt unna det frie Amerika som Nora flyttet til, som det går an å komme.

Nora vokser til, studerer på universitetet, treffer Jeremy og romatikk oppstår. En dag får hun brev fra Alicia om at hun er syk, så hun velger å dra til Cuba for å besøke henne. Familien fraråder henne det, fordi det er risikabelt, selv om turister som regel nå blir behandlet godt på Cuba.

Herfra skjer mye dramatikk.

Jeg likte denne boken veldig godt, men anbefaler absolutt at den leses i papir. Det er hjerteskjærende å lese om hvilke forhold de levde under på Cuba under Castros regime i disse årene, og for alt jeg vet kan det være likedan enda. Om hvilken fornedrelse folk må finne seg i for å skaffe seg levebrød.  Boka gir også et godt innblikk i det immigranter/innvandrere kan slite med som følge av å være nye i et land og en kultur og samtidig lengte tilbake til det gamle. Hvor vi kommer fra handler mye om vår identidet.

Samartin skriver som sagt levende og har gode skildringer. Det ligger i det cubanske å være dramatisk, slik jeg forstår henne, men amerikanerne liker jo også romantikk og følelsesmessige skildringer, så her er det vel en skjønn blanding. Hun skriver slik at det berører følelser og jeg kan ikke la være å bli revet med og berørt. Slik utrolig mange i Norge har blitt det. Drømmehjerte  er en sterk, gripende og velskrevet historie.

Samartin som selv jobber som familieterapuet for innvandrere i California, skrev denne boken fordi hun selv har kjent dette på kroppen som født på Cuba, men ideene og stoff er også hentet fra hennes kjennskap fra de mange hun møter i sitt arbeid.

Om forfatter Cecilie Samartin HER

Her er Dagbladet sin anmeldelse. Til og med Cathrine Krøger ble rørt av denne boka.


BESTSELGER: Cecilia Samartin. 
Foto: Juritzen forlag



Cecilia Samartin: Drømmehjerte

Juritzen 2008

24 kommentarer:

  1. Denne leste jeg for et par år siden og ble så begeistret at jeg kjøpte alle de andre bøkene hennes også. De står enda på vent i hyllen sammen med Morton sine bøker som jeg også skulle lest.Men uansett tror jeg at jeg har mye godt i vente for hun skriver godt. Har ennå ikke prøvd meg på lydbøker men det frister veldig, kanskje jeg kan spørre deg om råds når jeg kommer så langt om hvilke opplesere som er gode? Fin omtale av en fin bok.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Beathe.:) Jeg tror du vil like de andre bøkene godt også. Selv har jeg lest Senor Peregrino og La Peregrina, men jeg synes Drømmehjerte var bedre, litterært sett- bedre flyt og språk. Jeg har Dona Maria liggende og ønsker også å lese Salvadorena.

      ang lydbokopplesere så har jeg ikke så mye erfaring, men litt..spør så kan jeg svar hvis jeg kan.:)

      Slett
  2. Enig i alt du skriver! Bokomtaler er du en ener på! Er helt betatt av alle bøkene til Cecilia Samartin og har papirutgavene i bokhyllen. Lydbøker passer ikke meg, jeg blir søvnig. Jeg leste Drømmehjerte i juni 2010 og skrev om boken på bloggen min like etterpå. Anbefales!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Randi.:) Det var meget pent sagt.:)
      Jeg skal lese om boka på bloggen din.:)

      Slett
  3. Fin omtale!

    Jeg likte boken godt da jeg leste den for noen år siden. Det vil si, jeg likte boken godt helt frem til siste del. For meg trakk dette ned helhetsinntrykket og ødela uforholdsvis mye. Likevel, når jeg leser omtalen din får jeg lyst til å lese boken på nytt :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hvilken del var det du ikke likte? Da Nora kom til Cuba igjen? Eller etter at Alicia døde? Takk for fine ord, og det er jo flott hvis du ønsker å lese boka på nytt pga omtalen.:)

      Slett
  4. Leste denne for et par år siden og likte den godt. Har visst lest alle av henne som er oversatt. Den ene som ikke falt i smak er "Mofongo" fra 2010. Den ble jeg skuffet over. Den første, "Senor Peregrino" er bra. Ikke fullt så bra var "La Peregrina".Jeg har den siste boka hennes,"Dona Maria", ulest i bokhylla. Lånte den bort til en venninne som var helt frelst. Grusomt om Cuba, men kjempebra etter hennes utsagn. Men så las jeg en bokblogg (husker ikke hvem!) der den ble slaktet. Så her er det ulike smaker. Jeg skal iallefall lese den og vurdere sjøl.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, man må lese og vurdere selv. Mange syns etterhvert at Samartins skriving inneholde for mye klisjeer etc.. Og så er det vel slik at en som selger mye ofte også får mye tyn fra enkelte hold. Og smaken er i tillegg delt, som du sier.

      Har bare lest Peregrino(a)bøkene hennes fra før, men har Dona Maria liggende.
      Likte Peregrina bedre enn Senoren, jeg da.

      Slett
  5. Har den og har også lest den, og den likte jeg selv om det var mye der som du beskriver som var trist å lese. Fikk La Pelegrino i gaven, men den har jeg ikke lest.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det var mye trist, ja.. Fæle forhold å leve i. Peregrinos er også fine bøker.:)

      Slett
  6. Jeg likte denne, og for såvidt også de andre bøkene hennes. Lydbok pleier å passe meg fint, men det hender at stemmen til den som leser rett og slett ikke passer.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er veldig sant og min erfaring også.

      Slett
  7. Denne leste jeg for noen år siden og likte den kjempe godt. Før jeg fikk denne i gave leste jeg mest krim, men denne fikk øynene mine opp for at jeg går glipp av mye ved bare å lese krim.Har nå 5 bøker i bokhylla av samme forfatter. Har lest 3 av dem og likt alle veldig godt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra! Må lese Dona Maria snart, og så kan jeg tenke meg å lese Salvadorena. Liker å lese fra Latin-amerikanske land og latinske land..:)

      Slett
  8. Har Drømmehjerte på vent. Boka skal lesast når eg kjem i den rette stemningen :-)

    SvarSlett
  9. Drømmehjerte likte jeg (skjønt jeg hadde en del innvendinger), så videre leste jeg Señor Peregrino, men at det skulle være "den nye Isabel Allende ispedd en dose Paulo Coelho" som det står på forsiden er jeg ikke enig i. Jeg syntes det ble for mye klisjeer, men har likevel vurdert å fortsette på historien om Jamilet og Señor Peregrino :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er helt enig med deg i at sammenligningen Allende og Coelho ikke blir rett. Allende skriver bedre, Coelho har mye mer klisjeer (er mer klissete? ) og er i en litt annen gate..mer new age.
      jeg syns ikke Drømmehjerte var så klisjefylt, egentlig.
      Jeg har leser Peregrinos--Peregrina, og likte den siste best. LIker litt sånn magisk litterære dramaer jeg da.. Om historien er god kan jeg godt svelge noen klisjeer.

      Slett
    2. Ja, jeg kan også svelge noen klisjeer om historien er god. Drømmehjerte var sånn, men ikke Señor Peregrino - i den boken synes jeg det er for mye fokus på skjønnhet og for store kontraster på vakker/stygg, sømmelig/vulgær osv.

      Slett
    3. Senor Peregrino synes jeg var oppskytt. Jeg hadde vel store forventinger siden så mange snakket om at den var såååå bra! Jeg synes den var haltende i sin konstruksjon..

      Likte som sagt La Peregrina bedre, selv om den hadde en del svelgbare klisjeer..forsåvidt, men dog svelgbare.;)

      Slett
    4. Kanskje jeg skal lese de andre Peregrina bøkene, om ikke annet så for å få med meg hele historien :)

      Slett
    5. Det er vel foreløbig bare Senor Peregrino og La Peregrina..antar det kommer en til for den sluttet så rart og åpent.

      Slett
    6. Det er vel de to, ja, men når den siste sluttet så åpnet kommer det sikkert en til. Jeg har bestemt meg; La Peregrina skal leses. Nå ble jeg så nysgjerrig på hvordan historien utvikler seg!

      Slett