For et Inferno! Dan Brown har fått det til igjen...

Den amerikanske pageturner- og suksessforfatterene Dan Brown lanserte sin siste roman INFERNO med brask og bram og mye hemmeligholdelse i forkant.  Siden den kom ut for få uker siden har den ligget på bestselgerlistene og i store stabler i butikker her og der.  Coveret er lekkert og frister sikkert både nye og gamle lesere. Meg fristet den også, først og fremst fordi jeg har lest to av hans tidligere bøker og fordi handlingen igjen er lagt til Italia. Før jeg fikk lest den selv fikk jeg med meg at boka ble møtt med blandete kritikker. Noen mente dette var for mye en guidebok og kunst i Firenze som sto i veien for mye av spenningen, andre var meget fornøyde med boka. Jeg befinner meg i den siste gruppen.

Det er allerede skrevet så mye om Inferno at jeg skal fatte meg i korthet hva handlingen angår. .  Forlaget skriver dette:

 I hjertet av Italia trekkes ikonografen Robert Langdon inn i en spennende verden som sentreres rundt et av historiens mest fascinerende, mørke og mystiske litteræremesterverk, Dantes "Inferno". 

Langdon settes opp mot en skremmende motstander og slåss med koder og symboler som fører ham dypt inn i klassisk kunst, hemmelige korridorer og avansert vitenskap. 

Gjennom en heftig jakt hvor det er umulig å fastslå hvem han kan stole på, sliterLangdon med å finne svar før det er for sent, og verden blir ugjenkallelig forandret.

En unik cocktail av heseblesende underholdning og forrykende spenning.   

Mine tanker om Inferno:

Jeg kom raskt inn i handlingen og lot meg drive med. Jeg synes det ble mye springing på Langdon og Siena, så jeg ble veldig svett av å henge på og veldig andpusten i støytene  Sånn sett var det godt med litt dveling og kunstforelesninger innimellom. Jeg nøt hver side etter at Robert  Langdon kom til Italia. Som vanlig skriver Brown på en måte slik at du må lese videre. Det er korte kapitller og mye handling, men også mye informasjon i denne boka.  Jeg som elsker Italia likte dette. Jeg likte å lese om Dante`s Inferno, Dante Alighieri, om Firenze, gatene , bygningen, kunsten, historien- og alt rundt det. Jeg var der sammen med dem og koste meg i skrekkblandet fryd.
Boka sprites opp med en del italienske gloser og setninger og jeg klarte ikke å la være å lese disse høyt, mange ganger. Familien så litt rart på meg, men de vet jo egentlig hvordan jeg er når et gjelder italiensk. Bella!!!
¨
(en digresjon: I boka står det at det er plenty foreninger oppkalt etter Dante Alighieri i verden.  Jeg har selv gått italiensk kurs gjennom Danteforeningen i Trondheim.

Det synes jeg var litt gøy)

Jeg dro til Venezia og følte trengselen på kroppen, og tenkte at det der kan jeg betakke meg for. Jeg vet ikke om jeg har så veldig lyst til å dra til Venezia alikevel, i alle fall ikke i en slik trengsel. Men Istanbul derimot, fikk jeg ikke mindre lyst til å dra til. Joda, Inferno er mat for en reiseglad sjel. Men den er også en spennende roman med spennede temaer. 

Temaet rundt befolkningstrusselen er interessant og aktuell, og løsningen her som den gale vitenskapsmann, Zobrist,  legger opp til, kan man godt diskutere. Var han bare gal eller var han også genial ? 

Her er noen snutter fra boka:

Fra en diskusjon om overbefolkningstrusselen mellom dr. Elizabeth Sinskey, leder i WHO og en ekstrem forkjemper for befolkningsreduksjon- skyggen.

"Å, ja,! " sa den ulenkelige mannen hånlig. "Og så fulgte en enda større hær av katolske misjonærer i hælene på dere og fortalte afrikanerne at hvis de brukte kondomene , så ville de havne i helvete. Afrikanerne har fått et nytt forurensingsproblem nå, fyllinger som drukner i ubrukte kondomer." (s.124)

Zobrist er proponenten til Befolkningsapokalypseligningen - en ligning som viser hvordan befolkningen øker, folk lever lengre, matressursene minker.. (s 209)

Jeg ble også begeistret over å møte igjen denne skytshelgen som filmen Letters to Juliet handlet om (nesten, bare at det er i Verona, og handler om Romeo og Julie). :

La Chiesa dei Santa Margherita de`Cerchi- Gravkammeret til Beatrice Portinari- Dantes kjærlighet---skytshelgen for ulykkelige- skrev brev til henne, håpe at hun tok affære..  s 264

Brown greide heller ikke å la være å henge seg på Fifty shades-bølgen, hvor han i en setting bruker dette i en samtale om Langdons kunnskaper:

Fifty Shades of Iconography, -   s. 307

Alt i alt likte jeg Inferno veldig godt, og ser frem til å reise til en planlagt ferie til Firenze i november. Jeg regner med at jeg vil tenke på Langdon, Siena og de andre i Inferno.  Jeg håper også Inferno blir filmet. Terningkast 5. 

Dan Brown ser utover Firenze. Det skal jeg også snart gjøre.:) (fotos : Bazar)

Jeg likte Inferno bedre enn Det tapte symbol, like godt som Da Vinci-koden men ikke bedre enn Engler og demoner, kanskje like godt?  Språklig sett synes jeg han er blitt mye bedre enn da han skrev Da Vinci-koden, som jeg den gangen synes var platt med svake pappfigurer av karakterer.  Spenningsmessig var den god og historien appelerte, men ellers var den den svært tynn på karakteskildringer og dybde. Nå kjenner vi jo Langdon bedre etterhvert siden han har kommet til oss gjennom flere bøker og filmer, så da har vi vel vent oss til ham den enkle, med kunnskapsrike, gløgge og dristige sjelen.

Innlegg i Smakebit på en søndag

Jeg er Skyggen.
Jeg er deres frelse.
Og slik står jeg, dypt nede i denne grotten, og stirrer over lagunen der det aldri kan finnes refleks av stjerner. Her i dette sunkne palasset finnes Inferno som en glo nede i vannet.
Snart vil det bryte ut i flammer.
Og når et gjør det, vil ingenting i verden kunne stoppe det. (s.64)

Mer om INFERNO HER

Andre som har blogget om Inferno:

Ebokhylla

Tines blogg

Har du lest
Siljeblomst
May Brit

Har du lest og blogget om boka må du gjerne legge inn en link i kommentarfeltet.

Tusen takk til forlaget for leseeksemplaret.

Dan Brown: Inferno

Bazar forlag 2013