Tid for sci-fi: Kentauren av Odd Eirik Ness

Han er ikke i slekt med meg, forfatteren, så vidt jeg vet, men hvem vet? Ness er kanskje et ganske vanlig navn , men jeg synes det likevel var litt morsomt at vi har samme etternavn, jeg da. Det var imidlertid ikke det som var årsaken til at jeg ønsket å lese boka Kentauren av Ness, Odd Eirik. Det var det andre bloggere som ledet meg til, gjennom omtaler som fanget min nysjerrighet, blant annet Bokvrimmel. Forventningene mine ble tilfredsstilt og vel så det, selv om det er lenge siden jeg har lest sci-fi/fantasy og ikke ante hvor fortrolig jeg er med denne genren lenger. Dystopier har jeg derimot lest et par av i det siste året, og Kentauren kan nok trekkes mot den genren også muligens. Ikke at jeg absolutt er så opptatt av genre og båssetting, men det er jo greit som et slags kart over hvilket terreng man beveger seg i litterært sett. Nuvel..

Hva handler så denne Kentauren om?

Vi befinner oss i år 2060, og den rasjonelle eliten av Jordas innbyggere har flyttet til Mars. De kalles Marsister og kontrollerer Jordens befolkning, Tellussene. Telluser blir noen ganger hentet til Mars for å gjennomgå en oppdragelse, siden de mest er opptatt av sjokolade, nytelser av alle slag, og følelser og sånt. Marsistene synes følelser er bortkastet, og har avskaffet familien som institusjon på grunn av sin utdaterte hensiktsmessighet, og barneavl foregår på annet sett enn i dag, 2013. Hovedpersonen Ask får problemer når Tellusjenta Fest dukker opp. Hun  er en villstyring som må sendes tilbake til jorden på grunn av sin opposisjonelle adferd, noe Ask oppdager at han blir skikkelig lei seg for. Hun har satt seg fast i hjertet hans. Hei, har han følelser likevel?  Etter en dramatisk ulykke hvor han mister sitt Tellusbarn Alfa våkner han opp til savn og noe han trodde han hadde forlatt, og som en slags sanksjon blir han også sendt til Tellus.

Ask er egentlig veldig glad for det, og i Brooklyn, USA, starter jakten på Fest....
Jakten bringer ham til Sør-Afrika, Norge og Chiron...på en Jordklode som opptrer som en gedigen Alternativmesse.

Vi tas med på en forrykende sansefest, og får innblikk i de to planetenes forskjellige livssyn og levemåte- den rasjonelle versus den følelsesstyrte, aka Snåsamannen og Marthas engler- til Stephen Hawking, sistnevnte er forøvrig opphøyd til Mars` guru numero Uno. Her går vi blant annet på stilledisko med egen musikkdisc på øret, - for en ide.:)

Ask og noen han treffer på sin vei dere nede på vakre sanselige Tellus vil etterhvert arbeide sammen for å forene det beste av de to verdener.  Hvorfor må den ene være så kald og ufølsom, og den andre så totalt styrt av sanser og følelser.  Greier de det? Hm, time will show. Man kan jo også tenke at det handler om å forene det maskuline og det feminine, hvis man går inn i den arketypiske tenkemåten. Noe som forøvrig ikke er ukjent å debattere i tiår med kamp for likestilling og likeverd mellom kjønn, formelt, men også verdimessig. Hvilke verdier vil vi ha? Hvilke mennesker vil vi ha og være? Det androgyne menneske, er det et ideal, er vi på vei dit, eller bort i fra?

Boka kan lese som en kommentar til debattene om Alternativbevegelsens fremvekst de siste årene og skeptikerne som har trigget dem. Stikkord: Skepsis.no, Ingen-liker-å-bli-lurt-kampanjen i regi av Humanetisk forbund , samt heftige debatter i media og lunsjbord forøvrig.  Men selvsagt kan boka bare leses som den er, en knallgod og morsom historie med fremtidsfantasier om hvordan ting kan utvikle seg.
Om hvor vi er på vei? Og om  familien har utspilt sin rolle? Hva med genteknoligeutviklingen?  Hva med trusselen om overbefolkning, matmangel?  Hva med den teknologiske utviklinge generelt? Hva med kjærligheten? Ja, hva med kjærligheten---?
Dette er også en bok om stor kjærlighet, den universelle kjærligheten. Så vakkert, og akk så sanselig..

Også her finnes referanser til Dantes Inferno, og det var litt morsomt siden jeg var ferdig med Dan Browns Inferno rett før jeg startet på denne boka. Og med dystopien Helbrederen  av Antti Tuomainen og Max Brooks` World War Z friskt i minne, føler jeg at jeg er på et slags fremtidsspor,-  men hvilket og hvor?

Kentauren er en morsom fremtidsfabel, med morsomme nye ord og vendinger, godt gjennomført og velskrevet.  Denne greide jeg faktisk heller ikke å legge fra meg, og leste den i ett jafs. Kentauren har interessante referanser til mytologi og filosofi, de gamle grekerne, samt litteratur, som gjør boka ekstra leseverdig for min del. Jeg liker slikt. Jeg liker noe å humre over, gjenkjenne, samt tygge litt på.
 (Til og med spise/drikkestedet Lorry i Bogstadveien i Oslo dukker opp her..) Her nevnes Artemis ( mitt bloggnavns gudmor)  Apollon, og Chiron, kentauren, oppdratt nettopp av disse to. Kentauren er et mytologisk vesen, halvt menneske, halvt gud- og kombinerte det beste av to verdener. ( s. 135)


 Well Done, Ness- kanskje vi er litt i slekt likevel?


Tusen takk til forlaget Flux for leseeksemplaret.

Andre som har blogget om Kentauren:
Bokvrimmel
Knirk
BeathesBokhylle
Betraktninger

Mitt innlegg om boka i Smakebit på en søndag


”Å nei, Ask! Må vi virkelig avlive Uma?”
”Ja, det må vi, Alfa. Beinet hennes stikker jo ut i en høyst ukurant vinkel, ser du ikke? Desibelen i hylene tilsier også at det er best slik.”
”Ja men, jeg likte henne så godt. Hun var så søt!”
”Hun er ikke mye søt nå.”
”Kan vi ikke bare ta henne med til sykestasjonen? De kan vel fikse henne?”
”Er du klar over hva det vil koste? Dessuten vil hun trenge altfor lang tid på å bli bra igjen. Dobbeluker, kanskje måneder.”
”Vær så snill?”
”Beklager Alfa.”
”…”
”Hold opp øyeblikkelig! Hør her, for å få en slutt på dette tøvet lover jeg å plukke opp en helt ny tellus til deg i morgen.”
”Å Ask, lover du? Du er den beste oppdrageren i hele verdensrommet!” (Side 1)


Forfatter Odd Eirik Ness er utdannet journalist og var reporter i TV2 før han reiste verden rundt, ifølge forlaget. Han jobber også som oversetter. Kentauren er hans debutbok.

Odd Eirik Ness: Kentauren, 161s

Flux forlag 2011