Mario Conde er selve prototypen på en krimpolitimann. Han elsker rom og whisky, kvinner, er singel, drømmer om å bli forfatter, er noen og tredve, men har egentlig gitt det opp, grubler for mye, og er tøff i klypa, men også litt feig.
Mario Conde får en forsvinningssak i fanget. Han blir vekket opp med dundrende hodepine etter en fuktig aften på byen. En kjent mann i industriministeriet, Rafael Morin, har forsvunnet. Conde må ta oppdraget enten han vil eller ei. Han har ikke lyst, mest fordi han gikk på skolen sammen med Morin, og Morin var han som stakk av med flammen til Conde, Tamara. Conde har egentlig aldri helt glemt Tamara, og følelsene blusser opp når han treffer henne.
Krimromanen har et bakteppe fra Havana. Det er noen fine passasjer fra gater, smug, kneiper, om Cubanske sigarer, kvinner og mat. Conde ser ofte tilbake på tiden som barn og ungdom i boka, paralelt med at etterforskningen skrider frem. Og det er interessant nok å lese om barn og unge på Cuba, som ikke er så annerledes enn andre steder. Men som en spenningsroman grep den meg ikke noe særlig. Dette er ingen pageturner. Jeg er nok kanskje bortskjemt med amerikansk, britisk og skandinavisk god krim. Denne boka er ikke på det høye spenningsnivået jeg liker å lese. Men boka er interessant nok, fordi språket er godt og at det er kult å lese fra Havana. Det er likevel mulig jeg følger Conde videre i nye bøker med ham.
Boka ble skrevet i 1990-91, men kom på norsk først i 2012.
Les mer om bok og forfatter HER
Boka har jeg fått av en venn.
Foto: epals.com
Leonardo Paduro: Vinter i Havana, 255 s
Bokvennen 2012
Godt at du likte den. Boken scoret ikke høyt hos meg, men så er ikke jeg på vei til Cuba heller da :)
SvarSlettLikte sånn passe Tine .;)
SlettDu bør lese "Hermanas" av Torgrim Eggen også! Bra bok fra Cuba.
SvarSlettJa d har jeg tenkt. Den har jeg hatt i hylla lenge :)
Slett