Tørk aldri tårer uten hansker av Jonas Gardell: Fantastisk bra og gripende bok

Jeg leste ferdig denne utrolig fine og rørende boka i Praha. Hva skal man skrive om slik litteratur? Den bergtok meg fra første side. Muligens hadde stemningen allerede satt seg da jeg så traileren fra TV-serien på høstmøte med forlaget mandag den 16.09. ( en uke siden), men boka hadde fanget interessen min allerede da jeg leste nyhetsbrevet. Dette var derfor den første boka jeg grep sjansen til å få med meg hjem fra Bokbloggertreffet i Oslo 14.09.

Jeg sitter nå på en Starbuckskafe i hjertet av Buenos Aires og kikker utover gata hvor det går demonstranter forbi og det smeller og høres høy musikk, det er et skikkelig leven og noe feires, eller noen skyter, hva vet jeg, for det ser jeg ikke. Jeg bare hører levenet. Det blir brått vanskelig å hensette seg til stemningen fra boka Tørk aldri tårer, men hvis jeg ikke får skrevet nå, så kommer det så mye annet i mellom og det blir aldri lett å skrive noe om boka. Så dere får det jeg har nå, inne i meg et sted. For dette er en fantastisk bok som jeg anbefaler på det sterkeste så det er sagt.

Tørk aldri tårer av komiker og forfatter Jonas Gardell handler om da HIV og AIDS kom til Sverige på tidlig 80-tall. Vi skriver 1982 da hovedhandlingen starter. Vi føler Benjamin og Rasmus, to unge gutter som treffer hverandre som ferske ut-av-skapet-homser i Stockholm. Før det får vi tilbakeblikk til hver av deres oppvekst, Benjamin som Jehovas vitne, Rasmus, en følsom gutt, enebarn fra en liten småby utenfor Arvika.

Boka veksler frem og tilbake i tid, men det er aldri problematisk å følge med. Vi er på sykehuset, på smitteverneavdelingen, hvor en pasient ligger for å dø av den fæle nye sykdommen AIDS, vi får historikk, medieglipp fra USA der noen skriver om det immunødeleggende viruset som slår ned i homofiles rekker, hvor folk dør som fluer.. Men i Sverige har de enda ikke oppdaget det, men noen dør av lungebetennelser, infeksjoner, ekle kreftvarianter.. Gardell gir oss historien, noen sider med fakta innimellom, men mest er dette historien om Benjamin og Rasmus og deres oppvekst, og veien til å leve ut sin homofili, om miljøet i Stockholm, det harde, tøffe miljøet, hvor en gutt som Rasmus bare gir og gir uten grenser, helt til han treffer Benjamin. Dette er en var, varm, vakker roman om kjærlighet mellom de to, mellom foreldre og barn. Rasmus`mors følelser for sin sønn er gjenkjennende, til å gråte av. Gardell beskriver disse følelsene så rått, så vakkert , så fint- så ekte. Jeg ante ikke at han kunne skrive så godt.

Det er vondt å lese om det harde klimaet som møter Rasmus da han oppsøker homsemiljøet i Stockholm, hvordan de bedriver sjekking, bare for å få se sex, hvor som helst, med hvem som helst , de møkkete plassene, Centralstasjon, urinaler, så skittent , så billig..

Og jeg tror Gardell vet hva han snakker om, det er troverdig. Jeg tror ikke jeg har lest noe skrevet på denne måten om dette temaet før.

Angående AIDS/HIV - temaet så husker jeg godt når det kom. Jeg var student på sosialhøgskolen fra 1984-87, og det var et tema som engasjerte oss mye. Diskusjoner oss studenter i mellom, i media, hvordan kunne man beskytte seg? Var rådene overdrevne? Frykten var stor blant mange. Noen ble behandlet som spedalske.. I dag vet vi bedre. HIV smitter ikke så lett som man trodde, ikke med nys, klem, vanlig hudkontakt som man antok da. Men risikoen er stor ved ubeskyttet sex, og ved blodsmitte.

Jonas Gardell har skrevet en lærerik, varm, vakker bok, som rørte meg dypt. Det er lenge siden jeg har lest noe lignende, og jeg skal se om jeg får kjøpt meg de svenske e-bøkene, for å vente på de to neste norske delene er å vente lenge... Del 2 kommer i oktober, del 3 i februar 2014. Før jul kommer TV.serien. En trailer kommer her:

Mye kan skrives om flere ting i boka. Om hvor vanskelig det måtte være å være homofil på tidlig 80-tall, hvor det ganske nylig hadde vært å betrakte som sykdom, om hvor vanskelig det måtte være, og sikkert er, å komme fra en sterkt religiøs familie, være aktiv kristen selv og være homofil, som Benjamin, hvor han må velge, Jehovas vitnekall eller den kjødelige kjærligheten som anses som stor synd?

Dere må lese boka selv.
Litterært er den ikke så lett å vurdere, da den blander fakta og fiksjon på denne måten, men jeg har uansett forholdt meg mest til innholdet. Jeg bryr meg ikke så mye om det er noen gjentagelser her og der, eller andre små skjønnhetsfeil.
Jeg ga boka terningkast 6 på bokelskere, fordi den er helt spesiell og viktig.

Andre som har skrevet om boka og har blitt berørt, er:

Kasiopeiia
Elikken

VG

Mer om boka HER

Jonas Gardell: Tørk aldri tårer uten hansker, del 1 Kjærligheten, 286 s

Vigmostad & Bjørke 2013