Smakebit på søndag (69 ) : Fangen på celle nr. 17

Jeg har kjøpt meg to nye bøker idag som jeg ser frem til å lese; Anita Krohn Traasets "Godt nok for de svina" og Kathrine Aspaas " Raushetens tid". Det har jo vært så mange debatter, kronikker, kommentarer og blogginnlegg  om rosa sukkerspinn, smilefjes og rosa hjerter, kvinner som heier hverrandre frem, ukritisk i følge noen, og bøkene som nevnes i denne forbindelse er blant annet disse to jeg nevnte, eller damene bak bøkene. Så jeg tenkte jeg må få lest de bøkene, kanskje forstår jeg mer av hva debattene handler om, kanskje ikke. Kanskje har ikke debatten noe med disse bøkene å gjøre i det hele tatt, men er noe som har oppstått som følge av dem, eller i kjølvannet av, hva vet jeg.. Begge bøkene er tanker, refleksjoer og personlige beretninger. Den boka jeg skal dele smakebit fra i dag er ikke noen av disse, (jeg skal starte å lese "Godt nok for de svina"  i morgen), men en annen personlig beretning jeg holder på å lese: Fangen på celle nr.17 av norske Ida S. Skjelbakken.

Ida S Skjelbakken er, som Krohn Traaseth og Aspaas, en meget sterk kvinne, som vendte nederlag til gevinst, men en utrolig positivisme og kreativitet. Hun ble en dag hentet i sitt hjem og satt i fengsel i USA, fordi hun levde under falsk identitet, dvs hadde ulovlig opphold og samtidig drev med våpen.

Forlaget skriver dette om boka:

Ida er en ung og vakker kunststudent. Verden ligger for hennes føtter, og det føles som om alt er mulig. Hun møter kubansk-amerikanske Julio, og sammen åpner de en skyteskole i Miami. Han vet ikke at hun på dette tidspunktet allerede har anskaffet seg en amerikansk identitet. Det går veldig bra – en stund.

En søndagsmorgen dundrer det på døren. Ida blir arrestert – siktet for identitetstyveri og ulovlig våpenbesittelse. Hun blir satt i varetekt på ubestemt tid.

Dette er den utrolige, inspirerende og tankevekkende historien om Idas fengselsopphold, basert på brevene hun skrev da hun satt inne. Hun klarer etter hvert å gripe muligheten til å gi slipp på alle materielle goder og til å utforske sin kreative side. Hvor utrolig det enn kan virke, klarer hun å få noe verdifullt ut av situasjonen og blir etter hvert en god støtte for de andre fangene.Bør jeg smile? tenker jeg forvirret. Man smiler jo på bilder. Men da jeg litt etter får et laminert, svart-hvitt ID-kort i hånden, ser jeg at smilet mitt tilsynelatende går feil vei. Dessuten har de skrevet gal øyenfarge. Men det rareste er å se mitt virkelige navn. Jeg er ikke lenger Amanda. Amanda er død. Jeg er Ida. Og Ida er kriminell.  

Les mer HER                                                                                                                  

Dagens smakebit:

" En kvinnelig betjent har kommet til, og vi må alle sitte på rumpetelleren, hente en kurv, stille oss opp og strippe. En etter en  må vi gjøre den samme prosedyren som jeg gikk gjennom dagen før: knebøy, hosting, hårristing, gaping. Noen blir bedt om å løfte på brystene og spre kjønnsleppene, men det slipper jeg heldigvis." (s. 47)

Vil du lese flere smakebiter ta en titt inn til Maris spalte Flukten fra virkeligheten. Ha en fin søndag og husk å still klokka en time frem.:) 

2.4,14. : Oppdatert med anmeldelse HER