Samlenotat 5 leste bøker: Fvonk, Fra vinterarkivene, Maleren, Johan, Du er her igjen og alt er forandra

Jeg merker at jeg har hatt mindre tid og lyst til å lese bøker i det siste , og bloggingen har det skortet på. Nå er det riktignok i tråd med mitt årsmål om å blogge mindre, men dog. Det er uansett tungt å skrive om bøker jeg leste for en god tid tilbake, men her kommer noen få setninger i det minste. Små mikroomtaler.

Fvonk av Erlend Loe
Cappelen Damm 2012, 176 s
Lydbok/pocket, kjøpt bok, lånt lydbok på biblioteket

Fvonk har kjørt seg ut med ukulturen  i Gang- og mosjonistforbundet og går hjemme og slenger, grubler og engster seg for de gravide. Jens, en sliten statsminister, trenger et avbrekk og flytter på hybel. Jens trenger en ærlig venn. Fvonk blir hans venn.

For det meste hørte jeg denne på lydbok, og jeg storkoste med meg med boka. Den er humoristisk og fornøyelig, ironisk-satirisk i beste Loe-stil, og spot on ift diverse små og store ting i vårt samfunn.

Fvonk er boka som sa meg at det ikke er bare leselysten min som er litt nedadgående for tiden, men at det kommer an på hvilke bøker jeg leser. Er boka god nok og fenger meg, så elsker jeg å lese uansett.:)

Fra vinterarkivene av Merethe Lindstrøm
Oktober forlag 2015, 223 s
Lånt på biblioteket

En meget selvbiografisk roman hvor Merethe skriver om sin mann Mats, kunstmaler som sliter med bipolar affektiv lidelse. Hans mor Marina er schizofren og er stadig innlagt på psykiatrisk sykehus og er også bekymret for sin høyt elskede sønn Mats. Merethe skriver også om seg selv, sin oppvekst med en alenemor og en far som også var innlagt på psykiatrisk, og om barna sine, og Mats sin far som er alkoholiker. Og om livet, dagene deres forøvrig. Om at de sliter økonomisk.

Jeg leste denne boka fordi jeg er interessert i tematikken; psykatri og mennesker som sliter med dette. Jeg har lest ganske mange forskjellige historier om det opp gjennom årene.  Fra Vinterarkivene ble jeg dessverre ikke spesielt berørt av. Jeg slet med å holde konsentrasjonen, den fenget meg ikke like godt hele veien. Lindstrøm hopper mye frem og tilbake, boka er fragmentert i tid og persongalleri, og det er nok også noe med skrivestilen hennes som ikke appellerer særlig til meg. For mange innskutte ord/bisetninger, overflødige ord som forstyrrer mer enn de gir meg noe ekstra. Jeg leste Dager i stillhetens historie for noen få år siden, og den likte jeg heller ikke spesielt godt. Jeg var derfor spent på om denne ga meg mer. Kanskje litt, men ikke nok til at jeg jeg kan si at jeg ble spesielt begeistret, dessverre.

Jeg synes også det er deler i denne romanen som blir for privat, som for eksempel sexscenene med Mats. I starten tenkte jeg ikke så mye på det selvbiografiske, men etterhvert ble det for påtrengende.

Til sammenligning, så synes jeg Knausgård (med unntak av MinKamp 6 som jeg enda ikke har lest)  og Linn Ullmann (De urolige) har behersket det selvbiografiske i romankunsten på en adskillig mye bedre måte. Det samme med Sara Stridsbergs Beckomberga, der hun skriver om sin far. Der tenkte jeg ikke på det at forfatterne skrev om seg selv og egen familie i nevneverdig grad som selvbiografisk.

Andre bloggere:
Tine, Rose-Marie, Sukkerør, Medbokogpalett, Kleppanrova, Bøker&Bokhyller

Maleren av Sigrun Slapgård , 425 s
Cappelen Damm 2015
Dokumentarroman, lånt på biblioteket

Maleren handler om Anders "Castus" Svarstad, som var gift med Sigrid Undset i noen år. De fikk tre barn sammen, to av dem mistet de tidlig.
Boka starter med Svarstads oppvekst, fra trange kår, hvor han tidlig utmerket seg med kunstneriske evner. Dette ble hans levevei, han var en maler av den gamle skolen, elev av Christian Krogh og hadde sine feider med noen av datidens modernister i det gamle Christiania. Han ble utsatt for bakvaskelser og komplott, og mistet en ønsket stilling på grunn av det.
Han traff unge Sigrid Undset i Roma, mens han enda var gift og hadde barn i Norge.
Hun var kjent forfatter, og han levde nok i skyggen av hennes berømthet.
Han malte henne, elsket henne, og de elsket hverandre helt til det sluknet hos henne. Hva det egentlig var med Sigrid, er ikke så godt å si. Hun konverterte til katolisismen, og det virker som hun slet med en slags skam- og skyldfølelse fordi hun levde i "synd" med Anders mens han var gift.  Ikke godt å si, men det var tanker jeg fikk gjennom å lese boka. Min sympati gikk til Anders som prøvde så godt han kunne, men ble avvist stadig vekk da han besøkte Sigrid og barna etter at hun hadde flyttet tilbake til Norge og kjøpte Bjerkebæk på Lillehammer.

En bok absolutt verdt å lese. Litt stillferdig, og kanskje litt treg i starten, men den tok seg opp og ble en roman jeg ble berørt av.

Andre bloggere:
Medbokogpalett

Gaute M. Sortland, f. 1980, har skrevet Fotturar i Norge som er nominert til kortlista, Bokbloggerprisen 2015. I februar bedriver bokbloggere samlesing av denne boka. Siden jeg leste den i fjor, har jeg istedet lest et par andre bøker av Sortland.

Johan av Gaute M. Sortland, 76 s
Samlaget 2009
Lånt på biblioteket


Johan handler om Johan som starter på skolen etter sommerferien og drømmer noe vondt som han ikke husker. Så hører han foreldrene snakke om lillesøstra som er død.
Johan er ei sår, fin lita bok om sorg og skyldfølelse, om å gå videre.
Anbefales.

Du er her igjen og alt er forandra
Samlaget  2011
Lånt på biblioteket

Dette er en samling tekster, kortprosa om stort og smått. Dessverre så sitter det ikke igjen noe i meg etter at jeg leste denne boka for en stund siden. (tidlig i februar). Jeg likte nok Fotturar i Norge mye bedre. Den kan du lese om HER

Jeg anbefaler deg også å lese andres innlegg om Fotturar i Norge på Norske bokbloggeres side HER