Urmakeren i Auschwitz. Svin. Frihet . (Kort om 3 leste romaner)

Nå fyker dagene så fort unna at jeg ikke rekker å blogge om bøkene jeg leser før jeg starter på nye. Den eneste løsningen da er å skrive samleinnlegg, før jeg glemmer helt hva jeg har lest og hva jeg syntes. Den jeg likte best av disse tre var Urmakeren i Auschwitz av John Donoghue med Frihet av Jonathan Frantzen som en god nummer to. Svin av Carl-Johan Vallgren startet jeg med på lydbok, men den slet jeg med. Jeg lånte derfor papirboka på biblioteket og da gikk det lettere.

Urmakeren i Auschwitz av John Donoghue, 400 s
Tiden forlag 2016
Kilde: Anmeldereksemplar

Gripende og fengende skrevet roman om en jøde, Emil Clement, som unnslipper Auschwitz fordi han er dyktig til å reparere klokker og veldig god i sjakk. Han blir utfordret til å spille sjakk i interne turneringer og er under Offiser Fritz Meissners beskyttelse.
Etter krigen, 1962, møter Clement Meissner igjen i Amsterdam ved en tilfeldighet. Jøden skal spille i et større sjakkmesterskap. Meissner har blitt prest.
Motvillig går Clement med på å snakke med Meissner og vi får opprullet en historie slik de begge opplevde det fra tiden i Auschwitz. Tema er tilgivelse og forsoning, går det an å tilgi de onde gjerningene? Hvem skal man tilgi?

I starten var det en uvant vinkling, og jeg måtte jobbe litt med meg selv for å godta at forfatteren skrev en historie som handlet om forsoning og tilgivelse mellom krigsherrer fra Nazi-Tyskland og en jøde. Men jaggu greide forfatteren å skrive en bok som ble vakker, som er åpen for en forståelse av menneskelighet på begge sider.
Å lese om jødeutryddelsene og Auschwitz under 2.verdenskrig er alltid grusomt, også her. Likevel er det en flott roman, som jeg absolutt anbefaler videre. Det er også godt gjort å skrive godt og enkelt om sjakk, slik at jeg blir fengslet, fordi sjakk overhodet ikke interesser meg. Et spennende grep er det spirituelle perspektivet, hvordan Clemet bruker Kabbalah i sjakkspillet sitt. En god debut, og forfatteren skriver lett og engasjerende om et vanskelig tema. Et pluss er også fotnoter til faktiske hendelser og ord/uttrykk bak i boka.

Andre som har blogget om boka:
Tine, Medbokogpallett, Rose-Marie

Frihet av Jonathan Franzen, 592 s
Cappelen Damm, heftet, 2011
Kilde: Fant i gratishylle på et hotell

Jeg leste Frihet i forbindelse med en lesesirkel jeg er med i, som falt sammen med Lines lesesirkel, 1001-books-  i mai, med tema nålevende amerikanske forfattere.
Boka har jeg hatt i hylla en stund etter at jeg plukket den med meg fra et hotell her i byen.

Boka er en generasjonsroman med et tidstypisk amerikansk bakteppe.  Slik omtaler forlaget romanen:

Patty og Walter Berglund var en pryd for et hvilket som helst nabolag. Og man kan trygt si at Barrier Street i St. Paul ble en langt hyggeligere gate å bo i etter at de kom. Patty var en misunnelsesverdig mor og Walters drømmehustru. Og Walter -- han syklet daglig til jobben som advokat med miljøspørsmål som spesiale. Sammen gjorde Berglunds sitt beste for at verden skulle bli et bedre sted å være.

Men nå, i det nye årtusenet, har noe skjedd. Det perfekte bildet begynner å slå sprekker. 

Det tok litt tid før jeg kom inn i boka, og jeg var i starten i tvil om jeg likte den. Både med hensyn til den utvendige skrivestilen, med tette sarkasmer av ymse slag. Men etterhvert kom jeg under huden på både Patti, Walter og barna deres Joey og Jessica, samt parets venn rockeren Richard.
Frantzen greier å skildre innfløkte familerelasjoner, paret seg imellom, og mellom foreldre og barn. Særlig er mors binding til sønnen Joey eminent beskrevet i all sin klamhet.
Etterhvert likte jeg boka veldig godt, og mens jeg sitter og rekonstruerer handlingen i mitt hode, synes jeg faktisk boka var veldig god. Verdt strevet med andre ord. Og det er mye å humre over her. Altså.

Andre som har blogget om boka:
Rose-Marie, Solgunn
Jeg vet også at Moshonista likte boka. (har hun blogget om den? Finner det ikke. Kommentarfeltet står til din disposisjon, Ingalill)

Svin av Carl-Johan Vallgren , spilletid: 08:13:58/ 384 s
Lydbokforlaget/ Gyldendal 2016
Kilde: lytteeksemplar fra lydbokforlaget samt papirbok lånt på blilioteket


Omtale fra forlaget:
Ett siste ran, men alt går fryktelig galt. Carl-Johan Vallgren fører oss igjen inn i Stockholms underverden. 

Jorma Hedlund har egentlig trukket seg tilbake. Det er slutt på det kriminelle livet. Men tipset om verditransporten er for godt. Ett siste ran, så får det være nok. Men snart er Jorma en jaget mann. 
Samtidig forsøker Danny Katz å finne ut hva som har skjedd med sin tidligere venn, narkodealeren Ramón, og hans kjæreste Jenny. Katz er selv tidligere misbruker, og suget etter heroin river og sliter i ham. Hvordan fikk Ramón plutselig tilgang til så mye stoff? Og hvem er egentlig Jenny? Sporene fører Danny Katz til Stockholms pornobransje og deretter i en retning han aldri kunne forutse. Bare én ting er sikkert: Noen vil hindre ham i å finne sannheten. 
Svin er den andre boken om Danny Katz og en frittstående fortsettelse av den kritikerroste Skyggegutten (2014).

Jeg har lest Kjærlighetens vidunderlige historie før av Vallgren og ble helt bergtatt av den vakre romanen selv om den var grusom på mange måter. Jeg har nesten lest ferdig Kunzelmann & Kunzelmann som er en helt annen bok. Svin  er også noe helt annet, siden det er en krim. Likevel har den en del til felles med Kunzelmann. Jeg kjenner igjen temaet fra Stockholm/Svensk underverden, vold, kynisme, snusk og fanterier i fasadefine miljøer, noe jeg synes det er noe dritt å lese om.

Jeg slet med å komme inn i lydboka, jeg greide ikke å få med meg alt, sikket fordi den ikke fenget nok heller. Og så var det mange grusomme skildringer av stygg vold og grusom porno. Da jeg hørte dette da jeg var på trening på fysikalsk institutt, skjemtes jeg fordi jeg lurte på om andre kunne høre hva jeg hørte på. -Hvilken grisekjerring er det der, liksom.. tenkte de sikkert hvis de hørte bruddstykker fra de særdeles grove partiene.
Nuvel, jeg var aldri fristet til å høre så mye videre på lydboka, så det drøyde. Jeg tenkte at jeg får heller prøve å låne papirboka, og da jeg fikk den i hus, følt det hele så mye bedre, og det ble faktisk veldig spennende mot slutten. Samt at jeg fikk nøstet opp de trådene jeg hadde mistet tidligere under lyttingen.

Så alt i alt: Godkjent, selv om det absolutt ikke ble min beste krimboklytteleseopplevelse.


Andre bloggere:
Tine, Reading-Randi, Rose-Marie, Kleppanrova, Astrid-Terese


OBS! Les gjerne de andres innlegg som jeg har linket til, siden jeg selv har skrevet så lite om bøkene denne gangen.