Slipp Hold av Heidi Sævareid - (samlesing til Bokbloggerprisen 2015)

Heidi Sævareid er nominert til kortlista til Bokbloggerprisen 2015, Åpen klasse, for ungdomsromanen Slipp Hold. Romanen ble også nominert til Brageprisen 2015. Etter selv å ha lest boka skjønner jeg det godt. Det er  en god roman, om vanlige ungdomstemaer (kjærlighet, moter, skole, identitet) , men også om et uvanlig tema (bodysuspension).

Handling:
Mari studerer og vil bli designer. Hun syr sine egne klær, har sin egen stil, og driver aktivt med yoga. Hun er bestevenninne med Beate, som hun deler det meste med, og kjæreste med Torger, som viser seg som en kontrollerende type. Torger er veldig seriøs når det kommer til studier og langtidsplaner, og er ganske fordømmende overfor de som er helt annerledes enn ham selv. Blitzere feks, synes han absolutt ikke noe om.

Mari bor i kollektiv sammen med to jenter og en gutt som heter Oliver. Oliver en veganer, driver med suspension, opptatt av miljøvern, trener taekwondoe m.m.. Han har en kamerat som heter August, som også driver med suspension. August er medlem i Miljøpartiet De Grønne, trener aikido, jobber og studerer og går på line. Han er også piercinglærling.

Mari får god kontakt med August og blir invitert med på kveld da de skal gjøre suspension i Blitzhusets lokaler. Det er hun selv som legger opp til det, siden hun er nysgjerrig. Ganske raskt får hun lyst til å gjøre det selv, uten at hun helt selv vet hvorfor hun vil. Hun lurer også på hvorfor folk gjør dette her, og August har ikke noe klart svar.  Han mener folk har så mange og forskjellige grunner, det er ikke en grunn for alle.

Refleksjoner og vurdering:
Jeg synes først det var noe sykt over denne aktiviteten. Da Mari søkte det opp, da hun overvar første visning- av folk som henger i kroker i taket, de forskjellige måtene folk kan henge på, hvordan de stikker hull i huden, fester kroker, lar seg pine, som Oliver ; opp til 45 minutter i luften.
Hvorfor gjør folk slikt? Hva er det som driver dem? Er det som med selvskadere som ofte risper og kutter seg selv for å minske den indre smerten ved å påføre seg en ytre?
Nei, jeg fikk ikke inntrykk av det, etter at jeg leste mer utover i boka.

Suspension handler sikkert om mye. Slik det beskrives i Slipp Hold, handler det mye om å pushe egne grenser, komme i en annen tilstand, gi slipp på kontroll for å oppnå kontroll, overvinnelse, søken etter noe, bli hel, føle at man henger sammen (som Mari sa).

Jeg fikk også tanker om at folk gjør veldig mye ekstremt for å pushe seg selv eller av andre grunner. Mange går på Mount Everest med risikoen for å dø. Det er ekstremt tungt og plagsomt å gå med minimalt oksygen 7000-8000 m.o.h. Forleden så jeg et program på TV om den svenske Anneli Pompe som ville bli verdens høyeste og dypeste. Hun ville beseire Mount Everest og hun vill at verdensrekord i fridykking. Jeg lurer alltid på hva det er som driver slike mennesker, om hva som motiverer dem. Som Anneli som lot seg synke så dypt i havet, med fare for å ødelegge lungene, hun besvimte sågar et par ganger under filmen, men ga seg ikke.  Etter at hun greide Mount Everest, følte hun på en ekstrem tomhet. For hvilke utfordringer fantes det da igjen å ta?

Er det da slik at noen mennesker må ha disse kickene for å føle seg levende? August i boka snakket om dette for sin egen del, at det var kicket med suspension som var greia.

Og kanskje handler ekstremsport og handlinger i diverse varianter mye om det samme: Å få kick, pushe egne grenser, oppnå en annen tilstand, spenningssøken. Og hva som gir dette varierer , noen får tilfredstilt dette suget med å sykle Birken eller å løpe Marathon, andre må ha sterkere stimuli. Det er lett å forstå dette til en viss grad. Selv likte jeg en periode å klatre på høye fjell, samlet topper over 2000 meter. Det var et pes og et blodslit til tider, men opp skulle jeg. Tilfredstillelsen ved å ha gjennomført det, stå der på toppen, skue utover på toppen av verden, følelsen av lykke. Derfor blir jeg litt misunnelig når jeg ser filmer og bilder av folk, som av Anneli forleden, på toppen av Everest. Jeg skjønner dem, på tross av galskapen i det. Å mestre det umulige, være på toppen av det utrolige vakre verdens høyeste fjell.

Slike tanker gjør jeg meg i forsøk på å prøve å forstå hva denne suspensiongreia handler om. For det virket sykt på meg, i starten.  Og om det er det, så er det nok mye vi mennesker driver med som er sykt. Det er nok lett å dømme det vi selv anser som svært annerledes som sykt, men det bør vi kanskje ikke gjøre hvis vi ser på oss selv. Mye av det vi gjør virker nok sikkert sprøtt i andres øyne.

Når det gjelder romanen Slipp Hold, så synes jeg Sævareid makter å skildre forelskelse og forholdet mellom Mari og Torgeir, Mari og Beate, Mari og August glitrende godt. Det er gjenkjennbart, det er til å kjenne igjen, følelsene man selv har hatt, tankene man har gått og tumlet alene med i unge år.
Hun mestrer også så til de grader å bygge opp denne spenningen som Mari kjenner på i forhold til nysgjerrigheten hun har til å suspension. Det er gjenkjennbart i forhold til ting jeg selv har nærmet meg, vært nysgjerrig på, når jeg selv har utfordret meg og sprengt grenser, nærmet meg noe nytt som er litt skremmende.

(Selv kunne jeg aldri aldri tenkt meg å prøve suspension. Jeg har heller aldri vært fristet til å tatoovere meg, piercing synes jeg er stygt og uhygienisk, jeg hater blodprøver og sprøyestikk , så alt slikt ligger nok veldig langt borte fra mitt interesseområde og områder jeg kan bli dratt i mot. Men fjell, derimot...) 

Derfor er det dette en god roman. Fordi hun greier å ankueligjøre både generell og spesiell ungdomstematikk på en måte man kan kjenne seg igjen i, selv om man har blitt godt voksen. Hvordan den vil leses av en ungdom aner jeg ikke, og jeg kan heller ikke bedømme boka på de premisser. Uansett er ikke dette en bok for de yngste ungdommene tenker jeg, men heller eldre ungdom, unge voksne, selv om voksne godt kan lese denne uten at den blir for enkel.  Språket er godt, romanen er ryddig bygd opp og den er spennende.

Hvis du vil lese andre bokomtaler av Slipp Hold kan du ta en titt HER

Mer om forfatteren HER . Og her snakker forfatteren om sitt eget forhold til suspension.


Heidi Sævareid: Slipp Hold, 231 s
Mangschou 2015
Kilde: Lånt på biblioteket