I Tequiladagbøkene foretar Strøksnes i alle hovedsak en reise i eventyrer og vitenskapsmann Carl Lumholtz sine fotspor. Han går også delvis i Helge Ingstads fotefar. Men som vi skal få vite, så var nok Lumholtz adskillig bedre forberedt enn unge Ingstad på sin ferd i de farlige og ville områdene.
Strøksnes tar oss med til den farlige byen helt nord, ved grensa til USA, Ciudad Juarez, hvor narkokartellene fører sine kriger og hvor det er lovløse tilstander. Det er så mye grusomt som beskrives herfra om hvordan mennesker drepes og tortureres, og hvor maktesløse og redde både politi og journalister etterhvert har blitt. Det virker som det ikke er noen vits i å gjøre noen verdens ting.
I disse områdene og fjellene driver narkokartellene sin virksomhet, sine kriger og de dominerer ruter og store områder.
Men det er ikke bare denne lovløse byen Strøksnes forteller fra, men dette gjorde kanskje mest inntrykk på meg i boka, negativt.
Han har som mål å besøke flere byer, fjellområder, indianerstammer og annet som Lumholtz har skrevet om i sine bøker for over 100 år siden.
Han leier seg kjentmenn og guider og beveger seg inn i lite farbare strøk, i glohete ørkenområder, stupbratte og karrige fjellområder, med lite vann og mat til tider.
Han treffer levende indianerstammer, deltar i peyoteritualer med sjamaner, drikker tequilla og hjemmelaget maisøl.
Strøksnes var på reise her i tre måneder, og oppsummert sier han at han rakk å bli veldig glad i Mexico. Her er så mye varme, gjestifrihet når man først får innpass, musikk og glede. Folk lever nå sine liv, men er i områder også sterkt preget av volden som herjer på grunn av narkokrigene, frykten.
Mexico City som Strøksnes besøker til sist, er en positiv opplevelse, en moderne by på mange måter, og ikke mer skummel og farlig enn andre storbyer som går for å være adskillig tryggere, tar man sine forholdsregler som man bør gjøre i store byer, så er det en flott by å være i. Jeg ble faktisk fristet til å reise hit en tur. Her er det mye historie, Mexico er et eldorado generelt sett når det gjelder gammel historie og med flere utdødde høye indianerkulturer som mayaene, aztekerne, apasjene med flere. Pluss en del som fortsatt lever i fjellene, som huicholene som han spiste peyote sammen med. Han besøkte også raramuriene, og gir levende skildringer både av deres og huicholenes levesett og religiøse ritualer og seremonier. Raramuriene er utrolig dyktige til å løpe og deltar i ultramaraton, blant annet. De er omtalt i løpeboka Born to run .
Morten A. Strøksnes skriver veldig bra, og best er han når han selv deltar, når han beskriver det han opplever sammen med de han møter på sin vei, hvilke tanker og følelser han får, hva han ser, hva han gjør. Når han gjenforteller andres historier kan det til tider bli litt langtekkelig og det interesserer meg ikke i like stor grad. Men jøje meg, alt i alt er dette en utrolig fascinerende bok, en reiseskildring av den sorten som jeg elsker å lese. Tettpakket med informasjon, opplevelser, refleksjoner, skildring av vakker vill natur, folk, større byer og små landsbyer.
Jeg har selv vært i Mexico, i tre uker, men i adskillig mer trygg del av Mexico enn den Strøksnes besøkte. Jeg var på Yucatan, i Mayaland på rundreise, noe som anbefales. (blogginnlegg her) Av det Strøksnes beskriver som positive minner er det maten, folket, naturen, kulturen, som går igjen av det som er likt.
Santa Muerte
Jeg har lest bare Havboka av ham før. Denne måned er det samlesing av Havboka i forbindelse med Bokbloggerprisen, men siden jeg har lest den, så passer det jo bra at jeg har lest ferdig Tequiladagbøkene nå. Så fort jeg får tid og unna andre bøker på vent, skal jeg også lese andre bøker av Strøksnes. Han har ikke bare skrevet reiseskildringer, ifølge ham selv så er mesteparten av bøkene hans ikke det. Jeg håper at han kan snakke mer om Mexico i en eller annen sammenheng. Jeg hørte ham på litterær salong i Trondheim i mai, men der snakket han mest om Havboka, noe han sikkert gjør under utdeling av Bokbloggerprisen i september også.
Kanskje vi kan leie ham inn til et ekstra foredrag for å snakke om Mexico? Jeg er sikker på at bokbloggerne vil elske det.:) (Tips og ønske til komiteen.:)
Me drinking tequila in Mexico.:)
Min omtale av Havboka HER
Forlagets omtale av Tequiladagbøkene
Andre som har blogget om Tequiladagbøkene:
Hedda (bloggen Boktanker), Sukkerrør, Kulturbloggen til Guffen, Moshonista
Morten A. Strøksnes: Tequiladagbøkene, 335 s
Kagge 2012
Kilde: Kjøpt
En forferdelig situasjon i områdene hvor narkotikakartellene herjer, jeg føler virkelig med befolkningen som hele tiden må leve med frykt for vold og død. Skulle gjerne besøkt Mexico og sett mayaenes pyramider, men jeg må ærlig innrømme at jeg har blitt stadig mer skeptisk til reising de siste årene. Tror det har noe med den urolige verdenen vi lever i. (Og at jeg er litt pinglete :))
SvarSlettJa, det er helt skrekkelig..
Slettmen du må ikke være redd for å reise, jeg følte meg trygg på Yucatan, i mayariket, både når jeg var alene en uke og da jeg reiste med gruppe i to uker.
Det var mye mer uro i Europa akkurat da, og mye uro generelt i disse tider, og jeg skjønner man blir skeptisk til å reise, men det er jo dumt at verdenssituasjonen hindrer en hvis man har lyst. Det var vel ikke noe mindre uro før heller, rundt i verden, men internett/medier gjør jo at hendelsene kommer så nært oss hele tiden.
Det er nok sant som du sier, at alt blir så nært i vår globaliserte verden. Jeg prøver å la det ikke styre meg, men har nok tatt en del avgjørelser med terrorfrykt i bakhodet. Da får det bli en utfordring til meg selv, å få krysset av Yucatan på lista mi i nær fremtid:)
SlettDet høres utrolig tøft ut å gjøre en slik reis. Jeg tror du må være sterk både fysisk og psykisk på den turen. Det høres morsomt ut å besøke Mexico, men jeg hadde nok holdt meg til de mer "trygge" områdene :-)Jeg har lyst til å oppleve både Mexico og Cuba, og håper vi skal få det til en sommerferie :-)
SvarSlettJa, det er noe med den eventyrsøkende legningen, en trang til ut å utforske verden, gjerne i barske områder. Sterk må man være, ellers ville man verken turd eller orket å gjennomføre dette.. (såfremt man ikke er dumdristig, det finnes sikkert noen av dem også)
SlettMexico er et fantastisk land, og det finnes tryggere områder , en plass for alle, i alle fall på Yucatan. Man kan ta en chartertur og bo på all-inclusive , det tryggeste av alt, men i det kan man jo gjøre overalt, så spørs hva man opplever av Mexico da, foruten fine strender, varmt badevann, og god mat. og en arrangert utflukt til Chichen-Itza, skjønt det er jo også verdt å se.;) Håper dere får tatt dere en tur en dag.:)
Mange reiser til Mexico for å nyte solen. Jeg har aldri latt meg friste til det. Leste boken til Ingstad, og det var mye brutalitet han også beskrev fra sin reise i Sierra Madre-fjellene. Når jeg leste innlegget ditt tenkte jeg på Nils & Ronny da de var i Columbia. Men du verden, det er jo vakkert i disse landene, og en må bare berømme menneskene som bor der. Helt sikkert interessante bøker.
SvarSlettJa, det er et fantastisk ferieland.:) Jeg vil gjerne dit igjen, men på de trygge plassene.
SlettColombia kunne jeg gjerne også besøkt. Jeg så også noen av episodene med Nils og Ronny. Husker de var i Colombia. Min datter har også vært der, det skal være et veldig vakkert land.
Hjelpes, alle disse bøkene... Men denne roper på meg. Håper på Mexico-foredrag om en ukes tid :-D
SvarSlettJa, det kan du si.. men noen roper høyere! Jeg har vært på arrangement med Strøksnes i Trondheim, med mat i Havbokas ånd, og mye snakk om Havboka. Fint det absolutt, men ville gjerne hatt mer Mexicosnakk også.:)
Slett