Alle spør hvorfor Jeppe drikker, men ingen vet hvorfor. Julie spør seg selv hvorfor også, men finner hun noe klart svar? I den selvbiografiske boka Fyllik forsøker hun å gi et svar, men den som tror at det handler om en vanskelig barndom tar feil. Riktignok hadde Julie travle foreldre og kjente foreldre som jobbet mye på teatret og de kranglet en del. Julie vokste opp i gangene på teateret, flyttet fra Bergen til Oslo, hun var med på øvingene og lekte mye der for seg selv. Men det var mange som hadde travle og utearbeidende foreldre på den tiden.
Julie vokste opp med to yngre søsken, Nicolai og Victoria. Julie vil ikke skylde på noen andre enn seg selv. Hun sier at det er lett å ty til rus når man sliter med noe, og hos henne var det nok selvforakt, men hun aner ikke hvor den kom fra. Hun mener også at det å bli alkoholiker for henne sannsynligvis var biologisk betinget, at hun hadde en arvelig disposisjon for å bli det. Hun så også på forelskelser som rus, noe hun stadig jaktet etter.
Hun smakte alkohol første gangen da hun var 13 år. De hun var sammen med festet, og det ble hyppigere dess lenger ut i tenårene hun kom. Og hun opplevde at hun likte å drikke, ruse seg, og hun tok det stadig mer ut og greide ikke å stoppe.
Julie ville bli skuespiller, og studerte i England en periode. Hun hadde flere jobber på scene, kafe, og etterhvert i et firma som drev med barneteater og show på kjøpesenter rundt omkring. Alkoholen fikk etterhvert veldig stor plass i livet hennes og hun drakk heftig og rotet mye, både med menn og jobber. De private relasjonene ble også vanskelige, siden hun prioriterte drikking og stadig løy for seg selv og andre.
Hun fikk etterhvert et forhold til Terje som drev firmaet hun jobbet i. Det var et av- og på-forhold, og han var gift. Julie og Terje flyttet sammen etter at de fikk to barn sammen.
Julie drakk etter at ungene hadde lagt seg og trodde hun hadde kontroll helt til barnehagen begynte å reagere og meldte bekymring til barnevernet.
Julie Winge har skrevet en sterk og åpenhjertig bok om sitt liv som alkoholiker. Hvordan kunne en ressurssterk jente som henne havne på kjøret? Hun skriver at det er veldig lett å lure omgivelsene lenge. Hun vet heller ikke om noen kunne ha stoppet henne. Hvis folk stilte for mye spørsmål eller kommenterte drikkingen orket hun ikke ha noe med dem å gjøre.
Hun skriver også mye om det å være medavhengig. De nærmeste blir medavhengige og ute av stand til å hjelpe. Terje som hun bodde sammen med, drakk også sammen med henne- de skulle jo kose seg en gang i blant- selv om han var bekymret for at hun drakk for mye.
Store deler av boka handler om årene hvor det var mye drikking og festing, og det ble ganske kjedsommelig å lese om i lengden. Winge skriver med en snerten, småtøff penn, bruker en ram humor, men jeg føler ikke jeg kommer helt innpå henne egentlig.
Jeg synes det blir mer sårt da hun forteller om sitt forhold til Terje og barna, hvordan det virket på dem, spesielt barna. Hun greide stort sett å skjule drikkingen for dem og de husker ikke så mye, slik vi leser det ut fra intervjuene med dem senere i boka, men likevel var det et tidsspørsmål om når det ville skeie helt ut. Da fikk hun et ultimatum fra barnevernet om å dra på avrusing og behandling, noe hun gjorde.
Beskrivelsen av hennes forhold til Eremitten med skrumplever som hun møtte på Trasoppklinikken er også sterkt. Den siste delen av boka er den hvor jeg blir mest berørt. Før det ble det altfor mye festing og haloi, men det var jo slik det var for henne. Ikke noe å trakte etter, med andre ord.
Dagbladet har anmeldt boka
Julie Winges blogg
Julie Winge: Fyllik, 232 s
Aller Forlag 2016
Kilde: Anmeldereksemplar
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar