Jordens arvinger av Ildefonso Falcones

Nå har jeg endelig kommet meg gjennom Jordens arvinger , oppfølgeren av den populære Havets katedral. Jeg leste aldri ferdig den boka av en eller annen grunn, timing og sånn, tenker jeg, samt et krevende persongalleri i starten av boka,  noe jeg syntes den gang jeg forsøkte meg på den. Da jeg så TV-serien på Netflix i høst ble jeg solgt og ville ha mer.
Jeg startet å lese Jordens arvinger i nyttårshelga, det har tatt sin tid å komme gjennom romanen, men så er det også en tykk bok, en skikkelig murstein som det ikke er bare å dra med seg på reise. Jeg har jo vært en ukes tid i Olso i januar, blant annet. Jeg synes også de første par hundre sidene i boka var brutale, så jeg var usikker på om jeg orket å fortsette. Heldigvis gjorde jeg det, for videre utover i historien avtok grusomhetene i styrke og andre ting fikk mer fokus.

Jordens arvinger starter omtrent der Havets katedral sluttet.  Arnau Estanyol og 12-årige Hugo Llor som Arnau har tatt under sine vinger lever i et veldig ustabilt Barcelona.  Arnau har jobbet seg opp til å bli en av byens mest ansette menn, men dette trues da kongen dør. Hugo har fått jobb på et skipsverft, og det er Hugo vi skal følge i denne kolossen av en roman. Vi følger Hugo og hans kjære i perioden 1387- 1423. Da kongen dør mister både Arnau, Bernard (Arnaus sønn med Mar) og Hugo sin posisjon og frihet.
Det er brutale tilstander, hvor det nye regimet halshogger sine fiender og folk anklages for kjetteri over en lav sko. Folk sine hoder og lemmer settes på staker til spott og spe. Ulydige slaver piskes gjennom Barcelona til blodet renner og kroppene skrubbes til døde.  Kvinner er fritt vilt for grådige og brutale soldater og andre som måtte finne det for godt.
Hugo finner trygghet sammen med jødene og forelsker seg i en av dem, der han lever på en anerkjent vingård. Helt til det besluttes av jødene skal utryddes hvis de ikke velger å konvertere til kristendommen. Hugos kjærlighet til jødiske Dolca er uten sidestykke og helt umulig. Kristne og jøder får ikke vise sin kjærlighet sammen.  Dolcas venninne Regina får en viktig rolle senere i boka, som Hugos kone og dyktig lege, som hjelper spesielt kvinner med kvinnelidelser og uønskede svangerskap, men hun har også en meget ond side og går over lik for å få gjennom viljen sin.
Hugo får et vanskelig liv, det er mange tøffe opp og nedturer. Han har lidenskap for å arbeide med vin, og er dyktig som vindruedyrker, vinskaper og vinmegler, men også her rammes han av harde slag.
Bernard har blitt en hard og fryktløs sjørøver som Hugo hjelper en periode, men han får han også vendt mot seg senere i livet.

Romanen handler om lidenskap for vin, om kriger og intriger, kongeskifter, om umulig kjærlighet, ekte kjærlighet , om maktspill og renkespill med mer. Klostre og nonner har en sentral posisjon. Santa Maria de la Mar er fortsatt med som en viktig kirke, men har ikke så stor plass om i Havets katedral.

Det kan bli litt for meget av det gode/vonde. Alt Hugo må oppleve, alt han må gå gjennom av tap og sorger. Men det er også en interessant og spennende roman, som sier mye om Barcelona og omegn, mektige fyrstedømmer som Aragon, Valencia, Venezia, Mallorca, Menorca, Sicilia og Sardinia, land i denne delen av Europa på denne tiden, den mørke middelalder, med inkvisisjon, jødeutryddelser og barbari.  Falcones har skrevet romanen basert på historiske fakta og skriver en del om det i etterordet. Blant annet har vin, som nevnt, en stor rolle i denne romanen, og Spania har en annen historie når det gjelder vindyrking enn for eksempel Italia, siden Spania var underlagt muslimsk styresett i 800 år, og muslimene ikke tillot alkohol.  Jeg likte å lese om vinbonden Hugo og alt det som hadde med vindyrkingen og jobben som vinmegler å gjøre. Avsnittene og sidene om alle kongene og grevene og hvem som døde og hvem som vant og tapte kampene og herredømmer til enhver tid er noe som interesser meg mindre, så det skummet jeg fort over. Jeg skal ikke opp til eksamen i dette heller, sa jeg til meg selv og tillot meg å fare fort gjennom dette.

Jordens arvinger er en kompleks roman over en lang tidsperiode, og jeg ønsker ikke å referere så mye til handlingen forøvrig. Det er mye som skjer og for mye som kan røpes. Velskrevet, lærerik og spennende. Verdt å lese, selv om den er lang, tung og på mange måter brutal. Konklusjon etter endt lesing er at verden i alle fall har gått fremover mot et mer sivilisert samfunn, og det er det jo godt å få konstatert.

Andre bloggere:
Tine, Lillasjel, Sprettstein

Mer om forfatter og hans bibliografi her


Ildefonso Falcones: Jordens arvinger, 933 sider
Bazar forlag 2018
Leseeksemplar

Fra dagens Barcelona (foto: Anita Ness)