mandag 22. april 2019

MADEIRA 1. Walking Levadas! Levadavandringer

Madeira er en frodig og vakker øy, langt ute i Atlanterhavet mellom fastlands-Portugal og Kanariøyene, utenfor Marokko. Jeg har i mange år hatt lyst til å reise dit, og anledningen bød seg da en hagegruppe på facebook inspirerte til en fellestur for litt over et år siden. Noen falt av etterhvert, og da reisedagen nærmet seg, var vi fire damer som dro avgårde. Jeg kjente (Reading-) Randi fra før, de to andre ble jeg godt kjent med i løpet av uka. Det er så rart med det, når man har felles interesser så går praten lett. Vi gjorde noe sammen og noe hver for oss, det var glimrende slik at vi også kunne følge egne lyster og behov. Jeg ønsket blant annet å gå Levadaturer, noe det ble to av. I dette første innlegget fra Madeira, skal jeg fortelle litt om levadaturene sammen med bildene.


Randi og meg på tur gjennom Paradise Valley, i en pause litt over halvveis.

Det er mange turoperatører som arrangerer turer til levadaene, med eller uten guiding og skyss. Man kan også ta lokalbuss eller leie bil selv, men det anbefales at man tar et par turer med guide før man begynner å vandre på egenhånd. Hvorfor vet jeg ikke, men man får en del informasjon som kan være verdt å få med seg når man har en guide med seg.

Det er mange turer å velge mellom og jeg fant ut at det kunne være greit med en halvdagstur før jeg vurderte om jeg var klar for en heldagstur. Paradise Valley virket som en greit valg. Turen var utsolgt på nettsiden, men siden Lido Tours kontor lå ved inngangen til hotellet vårt spurte jeg om de kunne finne noe ledig, og det gjorde det. De hadde en guide de brukte som også jobbet for et annet selskap som hadde to ledige plasser. Kjempebra og god service!


Her er vår guide Alvaro. Han var kjempeflink, kunnskapsrik og morsom, spøkte med det meste. Visstnok en populær guide fikk jeg høre av noen jeg snakket med.

 

Han hadde mye å fortelle om planter, trær, levadaenes historie og området vi gikk i.


Det var lett å gå. Paradise Valley er klassifisert som en lett vandretur med stort sett flat bakke. Likevel er det noe kupert og man må se seg for så man ikke snubler i røtter og steiner.



Levada er et vanningssystem som fører vann ned til jordbruksområdene. Det er gravd grøfter/diker som fører vannet nedover. Det er mange mil med slike levadaer på Madeira og det er gjort en kjempejobb over lang tid for å lage disse, lenge før man hadde moderne hjelpemidler.



Vakkert er det, med masse blomster og grønne planter og trær. Våren var sen på Madeira i år, og det  var ikke full blomstring enda. (9-16.april)







Små landsbyer, små og store hus, mye er fraflyttet.







Alvaro hadde draget på hunder og traff flere av sine venner, som han kalte Bandidos, underveis . Men ikke alle fikk løpe ut på stien. (t.h)



Jeg husker ikke nå hva alle plantene vi fikk høre om heter, så dere får bare nyte bildene som de er. Som vi ser er det mye grønt enda, med noen hvite, gule, røde, blå blomster innimellom.


Etter 3 km var det tid for en pause i en liten landsby der det var en kafe og en mann som solgte frukt på gata. Noen av oss hadde med oss litt niste, siden det ikke var sagt noe om denne kafeen på forhånd. Jeg hadde med kaffe og noe sjokolade så jeg orket ikke å gå på kafeen.



Det er masse frukt å få tak i på Madeira, også noen sorter jeg ikke har sett før, blant annet bananananas, som jeg fikk smake på. En underlig frukt, men den smakte ganske godt, som ja, nettopp en blanding av ananas og banan.





Det er mye kork på Madeira. Jeg så flere butikker med korkprodukter, som solgte sko, vesker, belter med mer. Alvaro viste oss treet korken kommer fra. Det ser sånn ut. (over).


Videre ser vi vakre planter, hager og utsikter .




Her bor en mann som tar vare på alt og lager "kunst" av det. Et gjerde av sykler? Ja, hvorfor ikke. Underholdende.



Alvaro prater og forteller. - Disse støvlene har visstnok en meget berømt portugiser eid i sine yngre år. Han heter Ronaldo..  (gjengen blir stille, før de begynner å le. Det er selvsagt tull..)




T.v. Inni planten er det en postkasse. Den artigste postkassa jeg har sett noen gang.






Snakk om perfekt parkering og maksimal utnyttelse av plassen.  Det er temmelig trangt på dette veipartiet vi nå går gjennom, og skal du ha bil her, må det være mulig for andre å komme forbi. Men hva hvis noen tar bort steinen som holder det høyre bakhjulet på plass? Synes jeg ser bileierens ansikt da..



Det er mye å ta bilde av. Rare vekster, fine hus.




Paradise Valley er absolutt en vandring verdt å ta, og den er lett å gå og det er mye fint å se. Vi ble hentet kl. 09.00 ved hotellet og var tilbake kl. 13.00. Turen kostet 27 euro. Vi var 16 deltagere med på denne vandringen i tillegg til guiden som også var sjåfør. Vi var nordmenn, svensker, dansker, nederlendere, tyskere, belgiere, skotter, engelskmenn.

Den neste turen jeg skal ta deg med på, er veldig annerledes.


Fulldagstur 08.45- 17.00 . 11, 5 km. 
(det står 10 km på siden, men det stemmer ikke helt.)

Denne turen valgte jeg fordi den var var klassifisert som lett å gå selv om den er ganske lang. Jeg har hatt problemer med hoftene de siste årene og prøver ikke å gape over for mye, da blir det fort trøbbel igjen. Jeg valgte den også fordi det sto at det var en tur hvor vi skulle se på medisinske planter og urter i Madeiras regnskog. Det er noe som interesserer meg. Akkurat når det gjaldt denne biten, ble jeg litt skuffet, siden guiden fortalte svært lite og snakket kun om en håndfull urter som jeg kunne fra før, med unntak av en merkelig utvekst på trær som visstnok er et universalmiddel mot det meste. Folket på Madeira lager te av planten og drikker den hver dag om vinteren.  Guiden sa den het noe med Loro.  (minnet meg om chaga  - ikke utseende- eller noe sånt når det gjelder bruksområder)



Vår guide Elena forteller om tradisjonelle matretter på Madeira. Det står en plansje ved inngangen til stien, over veien for kafeen vi parkerte ved. Hun hadde også med en annen lokal guide og sjåføren var en mann.


Guiden forklarer hvor vi skal gå ved å vise stiene på kartet.



 Her er kafeen med den vakre hagen. Vi kunne kjøpe oss noe å drikke her før vi begynte å gå, og da vi kom tilbake. På denne turen var det ingen kafe underveis.





Kjekt med skilt underveis. Denne turen kunne man fint ha gått på egenhånd. Det var få muligheter til å gå feil underveis og siden guiden ikke fortalte så mye uansett, kunne man spart seg de pengene.




Det var veldig lyst og åpent til å begynne med, etter at man hadde unnagjort eucalyptusskogen. Som du ser er det bratte stup og dype daler så det holder. Selve stien var også temmelig smal store deler av turen og det var viktig å være oppmerksom.




Der det var brattest, var det heldigvis gjerde. Tipper det ikke hadde vært noe særlig å ramle nedover skråninger og stup her.


T.h.: Et nytt skilt, ca halvveis forteller hvilken retning vi skal gå.


Noen steder var det gravd små huler som arbeidsfolkene som lagde levadaene hadde materialer i. De brukte dem også til pauser i dårlig vær, og noen ganger sov de over her.



Her er det mye fuktighet og flotte store bregner.



Mektige gamle trær. Mye å se. God frisk luft, fint å gå. På en måte var det veldig greit at guiden ikke snakket så mye, så kunne vi gå i mest mulig stillhet og ta inn inn naturen og lytte til fugler og trærnes sus.


Endelig ved turens ende og matpause er påkrevet. Hadde heldigvis smurt med meg et rundstykke om morgenen, som smakte helt fantastisk. Kaffe i koppen hadde jeg også med.  Her inne var det et fossefall og en liten dam med en fisk som noen av oss matet med småsmuler. Dette er også en populær tur for lokalbefolkningen og vi møtte flere av dem på veien og her ved rasteplassen.


Selfie. Det ble fort kaldt å sitte i ro her, så pausen varte ikke så lenge. Vi gikk samme veien tilbake.


Gress som vokser fra bergveggen. En foss vi måtte passere.




















Bussturen opp hit tok 45 minutter fra hotellet. Vi var 8 stykker som deltok. 4 tyskere, 3 svensker og meg. Pluss de to guidene.  Den kostet 35 euro. Vi kom ned en time før planlagt tid, siden vi gikk så fort tilbake i eget tempo. (liten gruppe)
Jeg må si at jeg tenkte mye på de tyske turistene jeg gikk sammen med da jeg fikk høre om den forferdelige bussulykken på Madeira 17. april, da 29 tyske turister omkom.

Bussturen oppover i fjellene var ganske svingete og bratt, slik det er på Madeira. Dette firmaet kjører gode minibusser som det var behagelig å sitte i. Jeg var aldri redd når jeg satt på, selv om det var ekkelt når vi kom nær kanten og så ned de bratte stupene.

Levada do Rei var en fin tur å gå, selv om jeg ikke lærte noe særlig om de medisinske plantene i Madeiras regnskog, med unntak av den Loroen.
Jeg synes i det hele tatt det var veldig gøy å gå levadaturer og kunne tenkt meg å gå flere. Da kan jeg tenke meg å gå mer på egenhånd, men det blir en vurdering om man er alene eller sammen med andre om man har råd til å leie bil, eller om det går lokalbusser dit man vil gå. Det finnes også turselskap som har rimeligere turer enn de vi tok, så det er også et alternativ. Hva som er med i prisene kan variere, så det bør man sjekke. Viktig at selskapet har forsikring blant annet. Og er det med guiding eller er det bre skyss? 
Har du noen erfaring med levadaturer du vil dele? Vær velkommen i kommentarfeltet under.:)

Mer om levadaer her (norsk wiki) Det er et 1400 km langt nettverk av levadaer på Madeira. Ellers er det bare å google så dukker det opp masse om levadaer og levadaturer.

Firmaet Randi og meg booket turer med heter Lido Tour. Jeg har bare gode erfaringer med dem. De var også et praktisk valg siden de lå ved hotellet. 
Jeg fant også brosjyrer på Walking with Emanuel, som virket interresante. De var litt rimeligere, men jeg oppdaget det først på slutten av reisen. Har noen erfaring med ham, så del gjerne. I tillegg var jeg i kontakt med Madeira Happy Tour, som også virket hyggelige, men de hadde ikke ledig på den turen jeg ønsket meg da jeg kunne dra. De to andre i reisefølge tok en levadatur booket gjennom Ving, og det funket bra det også.


Jeg kommer tilbake med flere innlegg fra ferien vår på Madeira. Blant annet var vi i Botanisk hage i Funchal, samt at det var mange andre hager, parker og mye fint å se rundt omkring i Funchal.

Andre innlegg fra Madeira:
2. Botanisk hage og noen parker i Funchal
3. Funchal-Lido

Alle fotos: Anita Ness (copyright)


4 kommentarer:

  1. Takk for turen Anita. Flott blogg-post. Jeg har ikke kommet så langt enda. Må redigere bildene først.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk selv Randi. Det var en fin tur. Jeg har ikke redigert bildene, men la dem rett inn på bloggen via mobilen. Må gjøre det sånn noen ganger, ellers tar det for mye tid for meg og da kan det hende det ikke blir noe av..

      Slett
  2. Ja, Madeira et fantastisk sted, hvor man kan gjøre mye. Vi var aldri med på en organisert Levada tur, men gikk på mange av strekningene på tur.
    Kjenner du til Tor Heyerdal sin teori (og flere med han) om at Levadaene ble ikke bare bygget av slaver fra Afrika.
    I år 1450 ble hele vikingekolonien i Herjolfsnæs på Grønland tatt av Portogiserne og fraktet til Madeira. Det sies at det var ca 6000 mennesker som ble fraktet dit, alle under 40-50 år. De over denne alderen ble drept på Grønland, de var for gamle.
    Gleder meg til å se mer av hva du opplevde!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er en vakker øy for den som er glad i natur, hager og vandringer.:)
      Har ikke hørt om Thor Hs teori, ikke at det bare var slaver heller som bygde levadaene- På turene med guide fikk jeg forståelse av at lokale folk bygde levadaene, i alle fall en del av dem..
      Portugiserne var jo overalt og koloniserte. Men har Madeira alltid vært portugisisk?
      Jeg har ikke satt meg inn i Madeiras historie på forhånd, men kanskje jeg skal lese meg opp litt. Det har ikke interessert meg på samme måte som feks Kanariøyenes historie, som jeg synes er meget spennende.

      Satser på å få til et par innlegg til i alle fall.:)

      Slett